Røntgen, CT, MR

- En vanlig gave til bestefar kan være gavekort på kroppsskanning

Bruken av røntgen og bildeundersøkelser har økt veldig de siste 20 åra. Nå roper myndigheter, leger og forskere varsko.

RØNTGEN: Norge er storforbruker av røntgen - og spesielt har bruken av MR og CT økt. Eksperter forteller at det ofte er en forventning om henvisning til røntgen fra pasient og pårørende - men at en veldig stor andel av røntgenbruken er unødvendig. Foto: NTB/Shutterstock
RØNTGEN: Norge er storforbruker av røntgen - og spesielt har bruken av MR og CT økt. Eksperter forteller at det ofte er en forventning om henvisning til røntgen fra pasient og pårørende - men at en veldig stor andel av røntgenbruken er unødvendig. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Røntgen er et viktig verktøy innenfor diagnostisering og behandling av pasienten - og dagens helsevesen er avhengig av dette verktøyet. Men selv om diagnostisering har en stor nytteverdi så er det forbundet med en liten risiko, sier fagdirektør Eva Godske Friberg i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en podkast fra DSA.

De siste 20 åra har bruken av røntgen og bildeundersøkelser økt veldig både i Norge og i andre vestlige land.

I land som Tyskland og USA har det blitt stadig mer vanlig å få gjennomført en jevnlig «EU-kontroll» av kroppen. Friberg forteller at i USA har man mobile CT-skannere utenfor eksempelvis kirker, slik at man kan ta en sjekk når man kommer ut av kirken for å sjekke om man er frisk.

- En vanlig gave til bestefar kan være et gavekort på en helkroppsskanning med CT, forteller hun.

Dårlig oversikt over bruken av røntgen i Norge

Vi er ikke helt der i Norge, at man kan kjøpe gavekort på kroppsskanning i butikken. I Norge må du ha en henvisning fra lege eller behandler for å få en undersøkelse på et røntgeninstitutt.

Men likevel har man også her hatt en stor økning i bruken av ulike typer bildediagnostikk de siste 20 åra. Akkurat hvor mye det har økt og hvor stort omfanget virkelig er, er imidlertid noe uklart - på grunn av manglende samlet registrering av bildediagnostikk i nasjonale registre.

I 2019 tegnet Helsedirektoratet opp en strategi for det de kaller rasjonell bruk av bildediagnostikk - og et av punktene der er nettopp å få bedre registreringer og dermed bedre oversikt over omfanget.

Bildediagnostikk er alle typer av det som mange bare forbinder med «røntgen», som eksempelvis CT, MR og PET.

Av disse er CT en faktisk røntgenundersøkelse - mens man med MR benytter et kraftig magnetfelt og i PET brukes radioaktive isotoper.

Statens strålevern har kartlagt bruk av radiologiske undersøkelser i 2002 og 2008 - og konkluderer med at CT og MR-undersøkelser har økt betydelig.

Friberg forteller at vi bruker mye CT i Norge sammenliknet med andre land. Og Helsedirektoratet påpeker at CT er forbundet med mye høyere strålebelastning enn konvensjonell røntgen.

Det er også en av grunnene til at fagmiljøene roper varsko. Friberg i DSA jobber for å få ned bruken av røntgenundersøkelser i Norge.

- Ved røntgen og CT-undersøkelser brukes ioniserende stråling – og dette er stråling som kan skade DNAet i cellen vår og på sikt kunne føre til kreft. Selv om risikoen er liten for den enkelte pasient, ser vi i samfunnet nå en økning i bruken av røntgen og CT og derfor kan denne risikoen få betydning på et befolkningsnivå, sier Friberg i podkasten.

Ifølge DSA blir risikoen for stråleskader redusert med alderen, slik at eldre personer, som er den aller største pasientgruppa, har mindre risiko for å utvikle kreft som følge av stråling.

Unødvendige undersøkelser

- Mellom 20 og 50 prosent av alle røntgenundersøkelser har lav verdi. Det vil si at de ikke fører til endret oppfølging av pasienter eller fører til bedre helse, forteller forsker Bjørn Morten Hofmann ved NTNU.

Dette baserer han på en gjennomgang av internasjonale studier om bruk av bildeundersøkelser. Han forteller videre at studiene viser at det gjøres for ofte kontroller med bentetthetsmålinger, hvor mellom 10-70 prosent er unødvendige i den grad at det ikke fører til endre oppfølging eller behandling.

- Dette er bortkastede ressurser som kunne vært brukt til bedre helseformål. En annen ting er at unødvendige undersøkelser skaper køer – slik at de som virkelig trenger det, må vente unødvendig lenge, sier Hoffman i podkasten.

- Man kan også finne ting som man ikke lette etter i utgangspunktet - som kan føre til nye og kanskje unødvendige undersøkelser, legger han til.

Alt dette er argumenter som også er omfattet i det Helsedirektoratet setter som målsetting ved økt fokus på bruken av bildediagnostikk. De ønsker:

  • Redusert antall dobbeltundersøkelser
  • Redusert overdiagnostikk
  • Redusert uønsket regional variasjon i bruk av bildediagnostikk
  • Redusert antall undersøkelser med manglende berettigelse

Friberg poengterer nødvendighetsprinsippet: At behandleren må stille spørsmål til om undersøkelsen vil ha betydning for behandlingen av pasienten. Har den ikke det, er undersøkelsen unødvendig.

- Må ta en fot i bakken

- Grunnen til at vi har havnet i en situasjon med overdiagnostisering, er at vi har muligheten til det, sier Ketil Størdal i Legeforeningen.

- Vi kan tilby undersøkelser til lav verdi uten at noen stiller spørsmål ved det. Men når man vet at over 90 prosent gir lite nyttig informasjon, må vi ta en fot i bakken, sier Størdal.

Han er professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo (UiO) og talsperson for kampanjen Gjør kloke valg, som ble startet etter et initiativ fra Legeforeningen. Kampanjen har som målsetting å informere og skape mer bevissthet om at også medisinske undersøkelser og behandlinger har en nedside man må ta hensyn til.

Det er spesielt fokus på unødvendige røntgenundersøkelser av barn, fordi stråledosene hos barn samles opp i løpet av et langt liv og til slutt kan bli ganske store stråledoser.

Størdal forteller at en del pasienter har en ganske stor bekymring for helse – og at man ved hjelp av røntgenbruk kan gjøre ekstra undersøkelser, med formål å redusere angsten.

- Men ekstraundersøkelser driver også overbehandling. 6 av 10 leger sier de gjør overdiagnostikk – og hovedgrunnen for det er for det meste forventninger fra pasient og familie, sier Størdal.

– De fleste norske leger erkjenner at vi har overaktivitet når det gjelder bildeundersøkelser. Vi er nødt til å ta et tak for å snu den trenden.

Oppfordrer pasientene til å stille spørsmål om undersøkelser

Pasienter kan også bli flinkere til å stille spørsmål ved behandlinger og undersøkelser. Dette er et av flere punkter det er fokus på i Gjør kloke valg-kampanjen. Tanken er at leger og pasienter skal gjør klokere valg sammen.

Kampanjen ble startet av Den norske legeforening i partnerskap med Norsk pasientforening.

De oppfordrer pasienter og pårørende til å stille spørsmål om diagnostikk og behandling og lister opp fire spørsmål som pasienten kan bruke i dialog med behandleren, for å finne ut om undersøkelser og behandlinger de får tilbud om virkelig er nødvendige:

1. Hvorfor trenger jeg denne testen/behandlingen?

2. Hva er risiko og bivirkninger?

3. Hva skjer om jeg ikke gjør noe?

4. Finnes det alternativ?

Kampanjen lister også opp en del prøver, tester, prosedyrer og undersøkelser som ikke alltid er nødvendig, og plager som ikke alltid skal behandles. På listen står det blant annet åreknuter, urinveisinfeksjon, søvnvansker, knesmerter og mye mer. Her kan du se hele listen og hva de mener du kan gjøre ved de ulike diagnosene.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.