Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tanken om at det kunne være en sammenheng mellom de to symptomene, streifet ham aldri. Så dukket det opp flere ukjente situasjoner for den spreke reporteren i NRK Trøndelag: Hvorfor var det plutselig så vanskelig å få på seg en ryggsekk, og etter hvert også klær? Og hvorfor fomlet han så mye med venstrehånda?

Samboeren la også merke til at han ikke lenger brukte venstre arm til å stake med når han gikk på ski.

– I over et halvt år stusset jeg over disse tingene. Først tenkte jeg at det handlet om at jeg er begynt å bli gammel, jeg har jo passert 50, sier Morten Karlsen (56) til Vi.no.

Dessuten var det ikke så lenge siden han hadde armen i fatle etter et brudd, det kunne kanskje forklare noe?

Så startet skjelvingene: Hver morgen våknet han med at venstre hånd rykket og skalv ukontrollert. Nå følte Karlsen at noe var galt.

En time hos nevrolog torsdag i forrige uke ga ham svaret: Han har Parkinson.

Stefan har parkinson: - Folk tror jeg er alkoholiker

– Det er en drittsykdom

– Jeg gikk inn til legen som en frisk mann. Etter en halvtime gikk jeg ut med en sykdom som vil ødelegge mye for meg i åra framover, konstaterer han.

Historien fortalte han først til Medier24.

– Sammen med samboer og datter satt jeg hjemme og gråt. Både jeg og de rundt meg føler på en viss uro for hva dette betyr, men jeg har en evne til å legge ting fra meg og sover som et barn om natta.

Karlsen har vært en kjent stemme for NRK Trøndelags lyttere i 30 år. To timer etter at han fikk den livsforandrende beskjeden, fortalte han om sykdommen til sine 3000 venner på Facebook. I jobben som journalist har han intervjuet mennesker som har delt vanskelige ting til nytte for andre. Nå var det hans tur. Han ville gi sykdommen et ansikt og han vil fortsette med å fortelle etter hvert som sykdommen skrider fram.

– Jeg har fått 10–15 meldinger fra personer som har foreldre eller søsken med Parkinson. Andre med Parkinson har kommet med tilbakemeldinger om at min åpenhet gjør det enklere å takle sykdommen. Mange føler at jeg har gitt dem et ansikt.

Det har også vært et skred av henvendelser fra andre som viser medfølelse.

– Noen skriver at det nok kommer til å gå bra med nye medisiner og at jeg kommer til å takle det, men sykdommen vil ha sin progresjon uansett. Det er en drittsykdom med konsekvenser som ikke kan helbredes. Selv med gode medikamenter er det fortsatt dritt, understreker han.

Derfor føler vi oss yngre enn våre jevnaldrende

Ikke klar til å google sykdommen

Karlsen ble satt på medisiner med en gang han fikk diagnosen. Hvor raskt sykdommen vil skride fram, aner han ikke. I første omgang skal han inn til undersøkelser ved St. Olavs Hospital, så blir det videre oppfølging med nevrolog.

Vi.no intervjuer ham over telefon mens han er ute på sykkeltur i trøndersk snølandskap. Den kjente programlederen er ute på ski eller sykkel stort sett hver dag, før eller etter jobb. Dagene etter den tunge beskjeden har ikke vært noe unntak.

– Jeg har ikke vært klar til å google sykdommen. Det eneste jeg vet, er hva andre har fortalt meg de siste fire dagene. Jeg vil holde enkelte realiteter på avstand, sier han nøkternt.

Hvert år sykler han mellom 250 og 300 stisykkelturer.

– Fastlegen sier at det er en stor fordel at jeg er fysisk aktiv, men jeg må nok trene på andre måter enn tidligere. Jeg jobber fortsatt 100 prosent, men er forberedt på en uføregrad etter hvert.

– Ingen supermann

Til sommeren er planen å kjøre motorsykkel og bobil. Friluftsliv og aktivitet er viktig.

– Jeg skal ut i båt og kajakk, men til neste år kan jeg kanskje ikke kjøre motorsykkel lenger. Kanskje jeg må bruke en sykkel med tre hjul i stedet når jeg sykler, sier han.

Det finnes muligheter, men:

– Jeg er ingen supermann. Jeg kan bare takle det på min måte og ta en dag om gangen. Det er ingen like sykdomsforløp med Parkinson. Det er viktig for meg å ikke bagatellisere andres opplevelse av sykdommen.

En tung beskjed om sykdom kan få følelseslivet til å svinge.

– Her om dagen fikk jeg også beskjed om at jeg har en skade i høyre skulder som ikke kan opereres. Med en venstrehånd med nedsatt funksjon, ble det litt mye på én gang, medgir han.

– Jeg var flau over å være så mye sykemeldt, så jeg byttet ofte jobb

Redd for å miste stemmen

Karlsen er også kjent med sykdommen i nær familie.

– En nær tante fikk Parkinson da hun var over 70. Jeg har sett hvordan sykdommen påvirket livskvaliteten hennes og at hun fikk store problemer med bivirkninger fra medisiner, forteller han.

Han har også hørt at Parkinson-pasienter kan miste stemmen, noe også hans egen datter som jobber i hjemmesykepleien har erfart. Dette er noe av det han frykter mest.

Da Annikken fikk diagnosen Alzheimer, måtte barna ta stilling til om de ville hjelpe henne med å dø

Vi Pluss

– For meg som jobber i radio, er stemmen en stor del av identiteten min. Det har vært tungt å tenke på, men det hjelper ikke å grave meg ned. Jeg må gjøre det beste ut av det. I dag har det vært en fabelaktig dag. Lørdag kjørte jeg slalåm hele dagen, søndag var det langrenn og i dag sykler jeg, sier han.

For Karlsen er det viktig å gjøre det beste ut av det mens han kan.

– Jeg kommer til å få begrensninger i åra som kommer. Det kan bli tungt, men jeg vil ikke bruke energi på å tenke på hvor dårlig jeg kanskje er om 10–15 år. I dag sykler jeg og synes det er kjempeartig. Det vil jeg gjøre så lenge jeg kan. Det er deilig å sykle i snøen.

Åpenhet om sykdommen viktig

Ragnhild Støkket er fagveileder for sykepleierne i ParkinsonNet. Hun anbefaler personer med parkinson til å være åpne om sykdommen til omgivelsene.

– Åpenhet er alfa og omega for å kunne skape et godt samarbeid med og forståelse fra personer rundt deg. Du slipper å bruke energi på å skjule sider ved sykdommen, og unngår å misforståelser, sier hun.

Turid trodde Christian hadde mistet interessen for henne. Sannheten var verre

Hun erfarer at folk er flinke til å ta hensyn og viser forståelse. Du blir fortsatt behandlet som den person du er, ikke som sykdommen din.

Ifølge Støkket er Karlsens umiddelbare åpenhet vanlig for mange.

– Det er en av de vanlige reaksjonene hos Parkinson-pasientene. Noen tenker jeg skal leve Her og Nå, mens andre går helt i grøfta. Andre igjen blir lettet fordi de har følt at noe er galt, og nå får en knagg å henge det på. Hvis diagnosen kommer brått på, kan det oppleves som et sjokk og føre til sorgreaksjoner, sier Støkket.

De vanligste symptomene på Parkinson er problemer med bevegelser og bevegelighet. Manglende mimikk i ansiktet, problemer med gange og vansker med å kneppe knapper er også vanlig.

– Pasientene kan få utfordringer med å gå og skrive. De kan også få problemer som depresjon, problemer med vannlating og søvnproblematikk.

Ifølge Støkket er symptombildet Karlsen beskriver også helt vanlig.

- Å svelge er også en motorisk ting på samme måte som skjelvinger i for eksempel hånda.

Da Eva og Jan giftet seg bar han på en hemmelighet

Vi Pluss

Trening viktig

- Hvilke utsikter har personer med parkinson?

– Det er en sykdom du dør med og ikke av. Å komme aktivt inn med trening tidlig er viktig. En kombinasjon av kardio - trening og parkinsonspesifikk trening for parkinson, kan holde symptomene i sjakk. Treningen er selvsagt ikke nok alene. Personer må også benytte medisinsk behandling, og få den tilpasset til seg og sine symptomer, sier hun.

Det er ulikt hvor fort sykdommen utvikler seg, men for de aller fleste vil de første ti åra være gode år. Noen kan også leve bra på medisiner i 30 år.

– Hvis medisinene ikke lenger har effekt, finnes det avansert behandling der medisinene tilføres kontinuerlig via pumper eller hjernestimulator.

– Finnes det bremsemedisin mot sykdommen?

– Nei, vi har en medikamentgruppe som fungerer som hemmere, men om de har symptombremsende effekt er usikkert.

Da Åsbjørg ble pensjonist, hentet hun mor (105) hjem fra sykehjemmet

Vibeke (59) er operert for hjernesvulst tre ganger: – Livet handler om å lage nye eventyr