Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Søvn er avgjørende for god helse, likevel klager mange over søvnløshet. Søvnmedisin er et relativt nytt fag, men vår viten om søvnens hemmeligheter blir stadig større.

Vi kjenner alle til effektene av en dårlig natts søvn. Humøret svinger. Konsentrasjonen blir dårligere og yteevnen likeså. Kanskje ikke så rart: Søvn har tross alt både helbredende, forebyggende og gjenoppbyggende virkning på kroppen. Under dynen lader vi opp batteriene, styrker immunforsvaret og stimulerer veksthormoner som tar vare på hud, muskler, knokler og hår. Langvarige søvnproblemer kan utløse depresjon og psykiske lidelser.

Mens vi sover …

Bjørn Bjorvatn er leder av Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer i Bergen. Han forsker på søvn, har skrevet flere bøker om emnet, og forklarer at vitenskapen ved å måle hjerneaktivitet, muskelspenninger og øyebevegelser, har definert fem ulike søvnstadier.

– Det første stadiet er selve overgangen til søvn der vi veksler mellom å være våken og å sove. Kroppen slapper av og hjernebølgene blir langsommere. I fase to er vi inne i en lett søvn og hjernen stenger ute impulser utenfra. Muskelspenningene varierer og øyebevegelsene forsvinner. I fase tre og fire er vi i dyp søvn. Hjernebølgene er på sitt mest langsomme og musklene mer avslappet. Dette er den viktigste fasen for å bli helt uthvilt. Det siste stadiet omtales som REM (Rapid Eye Movements) og kjennetegnes ved hurtige øyebevegelser. Hjernebølgene er raske og ligner på lettere søvn eller våkenhet. Det er gjerne her vi drømmer, forklarer Bjorvatn.