Solvår prøvde flere ganger å ta sitt eget liv:

- En del av meg ville leve, men jeg visste ikke hvordan

Solvår hadde aldri hatt psykiske problemer, da hun plutselig forsvant inn i et mørke og ikke lenger ville leve. Nå har hun reist seg igjen. – Jeg vil vise at livet kan bli godt igjen, sier hun.

UFORBEREDT: – Jeg har aldri hatt psykiske problemer, og derfor var jeg helt uforberedt på at jeg skulle bli mentalt syk, sier Solvår. Hunden Buster har vært en god venn. – Han er en god terapeut. Foto: Ellen Jarli
UFORBEREDT: – Jeg har aldri hatt psykiske problemer, og derfor var jeg helt uforberedt på at jeg skulle bli mentalt syk, sier Solvår. Hunden Buster har vært en god venn. – Han er en god terapeut. Foto: Ellen Jarli Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Jeg har lest mange artikler om pårørende som har mistet noen i selvmord, men savnet en historie som min. Jeg vil gi et ansikt til oss som strever, for å vise at livet kan bli godt igjen, sier Solvår Bottilsrud (62) fra Austmarka i Kongsvinger.

Høsten 2012 merker Solvår at noe ikke stemmer. Hun blir sliten og urolig. Det føles som om livet har stoppet opp.

Til ektemannen Per sier Solvår gang på gang at hun ikke ønsker å leve lenger.

– Jeg orket ikke mer og ville slippe unna alt, husker hun.

Selvmordsforsøk

Solvår ble lagt inn på psykiatrisk avdeling ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kongsvinger. Da medisiner og terapi ikke hadde ønsket virkning, fikk hun elektrosjokkbehandling.

Når Solvår kommer hjem igjen våren etter, forsøker hun å ta livet sitt. Per finner henne, og hun blir innlagt på nytt. Andre gang det skjer, da hun igjen er hjemme fra sykehuset, ringer hun selv etter ambulansen for å få hjelp.

– En del av meg ville leve, men jeg visste ikke hvordan, husker hun.

Trenger du hjelp?

Akutt selvmordsfare: Ring 113

Legevakt: Ring 116117

Kirkens SOS Telefon: 22 40 00 40 // Nettsted: Kirkens-sos.no

Mental helse Telefon: 116 123 // Nettsted: Sidetmedord.no

Mer informasjon om krisetelefoner og nettsteder finnes på Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging sine informasjonssider: nssfinfo.no

Denne gangen blir Solvår overført til Sanderud sykehus hvor hun blir fram til november.

Hun husker lite av 2013, og da hun blir utskrevet lurer hun på hvordan hun har oppført seg. «Har jeg vært slem», spør hun. «Nei, men veldig fortvilet», får hun til svar. I løpet av oppholdet har hun vært lagt i belter og hatt tilsyn døgnet rundt. I dag synes hun det er rart å tenke på at hun har vært så langt nede.

Mange elektrosjokk

Elektrosjokkbehandling gis til deprimerte pasienter som ikke reagerer på medikamentell og psykologisk behandling.

– Det vanlige er seks til tolv behandlinger. Jeg fikk 23, sier Solvår som i tillegg fikk flere såkalte vedlikeholdsbehandlinger hver måned fram til mars 2014 etter at hun ble skrevet ut fra Sanderud.

Solvår er egentlig en utadvendt, glad og pratsom dame, men når hun forsøker å se tilbake på året hun har mistet, er det bare enkelte glimt som kommer til overflaten.

– Jeg gikk inn i det jeg opplevde som et stort, svart hull. Nesten ett år av livet mitt er borte fra hukommelsen, forteller hun.

Da Solvår kom hjem og skulle gjenoppta det gamle livet, ga hukommelsen henne flere overraskelser. Noe hadde hun glemt. Som bakingen og matlagingen hun alltid hadde vært så glad i. Noe kom plutselig til henne, som lesegleden. Solvår har dysleksi og har alltid slitt med å lese og skrive. Nå har hun for første gang i livet flere bøker for hånden til enhver tid.

– Dysleksien er kraftig redusert, og jeg leser nå bøker som jeg aldri klarte før, forteller hun.

Solvår følte seg mye friskere etter behandlingene i løpet av det mørke året. Likevel er det ikke gjort over natta å bli som før, og hun går fortsatt på antidepressiva.

– Jeg trenger mer hvile og har ikke så fullt program som jeg hadde før jeg ble syk, sier hun.

Hun fyller tiden med ting som gjør henne godt, som vannaerobic og korsang.

Lettere psykiske lidelser

Angst og depresjon er blant de mest vanlige psykiske helseplagene. De kalles ofte «lettere psykiske lidelser», men det betyr ikke at plagene ikke er svært belastende for dem som sliter med dem.

– Man antar at omkring 15–25 prosent av alle kvinner og 7–12 prosent av alle menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Angst er også relativt vanlig, både som eneste psykiske helseplage og i kombinasjon med andre, sier Anne Kristine Bergem, psykiater og universitetslektor ved OsloMet.

Mange vil oppleve angst eller depresjon i kortere perioder av livet, mens andre er plaget til og fra gjennom større deler av livet. Det er vanlig å tenke at angst og depresjon utløses av livsbelastninger, gjerne over tid, men det er ikke alltid så lett å se årsaken.

– Hos noen kan det gå over av seg selv, eller forsvinne etter bortfall av utløsende livshendelser, mens hos andre trengs behandling. Mange har hjelp av ulike former for samtaleterapi, og i tillegg vil noen kunne ha nytte av medisiner. God døgnrytme, å sove om natten, unngå alkohol og å være ute i dagslys og i fysisk aktivitet, er også gode råd. Og snakk med familie, venner eller fastlegen. Det er vanskeligere å håndtere psykiske helseplager helt alene. Man trenger støtte, sier Bergem.

Blitt kristen

Koret Solvår er med i, heter Vennemusikken og tilhører Frelsesarmeen. Det er ikke tilfeldig.

– Jeg har fått flere aha-opplevelser de siste årene, og har forstått at det er Jesus som har hjulpet meg til å leve, mener Solvår, som er blitt kristen.

Psykologen hennes har gitt uttrykk for hvor imponert han er over hennes evne til å reise seg igjen. Ektemannen Per, som Solvår har vært sammen med siden hun var 16 år, har vært en god støtte for henne.

– Per betyr alt for meg. På slutten av innleggelsen hentet han meg så jeg kunne komme hjem på permisjon i helgene og øve på å være hjemme. Jeg har blitt sterkere av dette, og på dårlige dager minner jeg meg selv på hvor jeg var. Men det er nå jeg lever, sier Solvår.

Mange skjønner ikke hvordan Solvår, som alltid har fungert så godt, kunne bli så syk. Ved å være åpen om sin historie håper hun å vise andre at de ikke er alene.

– Før jeg ble syk, tenkte jeg ikke på angst eller depresjon, men mental sykdom kan ramme alle, og jeg håper min historie kan gi håp til andre om å ikke gi opp. Det finnes som regel en vei ut av det vonde, avslutter hun.

Dette er elektrosjokkbehandling (ETC)

Avdelingsoverlege og spesialist i psykiatri ved Sykehuset innlandet Gjøvik, Svein Martin Luth, har lang erfaring med elektrosjokkbehandling (ECT).

– De aller fleste av dem som behandles med ECT, er personer med alvorlig eller langvarig depresjon. Behandlingen gis som regel fordi medikamenter ikke har gitt tilstrekkelig bedring eller fordi medikamenter ikke kan gis på grunn av bivirkninger. ECT kan også gis før medikamenter er prøvd fullt ut hvis tilstanden er alvorlig og man vurderer at det er for farlig å vente på effekten, sier han.

ECT-behandling, som ble gitt første gang i 1938, går ut på å utløse et kontrollert krampeanfall. En liten mengde elektrisitet sendes gjennom en del av hjernen til pasienten, som er under narkose.

– Strømmen fremkaller en forbigående økning av hjerneaktivitet og et kort krampeanfall. Det er økningen i hjerneaktiviteten som gir bedringen, sier Luth.

Mellom 800 og 1200 pasienter behandles med ECT årlig i Norge. Vanligvis to til tre ganger per uke, og det er vanlig med seks til tolv behandlinger for å oppnå et godt resultat. Nærmere 80 prosent av pasientene blir helt eller delvis friske. Under og etter behandling kan korttidshukommelsen bli dårligere, men hos de fleste forsvinner disse problemene etter noen dager eller uker. Noen ytterst få opplever slike problemer i måneder eller år.

– Pasienter med alvorlig depresjon lider veldig, de opplever håpløshet og er i ferd med å gi opp livet. Noen slutter helt å spise og drikke og kan være i ferd med å dø, selv om de kanskje ikke ønsker å begå selvmord. ECT kan da noen ganger være livreddende. Noen pasienter opplever en nærmest mirakuløs og rask bedring. Men det er viktig at pasienten informeres om mulige bivirkninger, og selv velger om de vil motta denne behandlingen, understreker Luth.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer