KREVENDE. Ansikt til ansikt går det bra å ha en samtale, men Elin Hopland unngår gjerne steder med mye bakgrunnsstøy. Foto: Silje Katrine Robinson
KREVENDE. Ansikt til ansikt går det bra å ha en samtale, men Elin Hopland unngår gjerne steder med mye bakgrunnsstøy. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

Hørselstap begynner tidligere enn mange tror:

Elin trodde alle snakket lavt

- Hørselstap er et naturlig aldringstegn, men det kan ta 20–30 år før hørselen er blitt så svekket at du selv reagerer på det.

Publisert

Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Elin Hopland har hørt dårlig siden hun var i 40-årene.

– Jeg syntes de rundt meg snakket så lavt, forteller hun.

I tillegg var hun plaget med svimmelhet og øresus. Etter et par år gikk hun til fastlegen som sendte henne videre til hørselstest og øre-nese-hals- spesialist.

– Han sa rett ut: «Du hører ganske dårlig på begge ørene, du.» Det var selvsagt et sjokk, selv om jeg hadde mistanke om at hørselen min sviktet. Både min mor og min onkel var tunghørte, så dette er nok noe genetisk i vår familie.

PLAGSOM STØY. En person med sviktende hørsel vil oppleve at det er vanskelig å høre alt som blir sagt i omgivelser med mye bakgrunnsstøy. Foto: Silje Katrine Robinson
PLAGSOM STØY. En person med sviktende hørsel vil oppleve at det er vanskelig å høre alt som blir sagt i omgivelser med mye bakgrunnsstøy. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

Blander sammen lyder

Elins historie er ganske typisk. Hørselstap skjer nemlig ganske tidlig. Hvor fort det skjer, og hvor dårlig hørselen blir, varierer fra person til person. Som regel er dette familiært betinget, men noe kan skyldes ytre påvirkninger, som støt eller slag mot øret, eller sykdommer og betennelser i øret.

– Hørselstap er en naturlig del av aldringsprosessen, forklarer audiograf og audiopedagog Jorunn Solheim. Hun har en doktorgrad innen hørselsrehabilitering og arbeider i dag ved Hørselssentralen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo.

- Det skjer endringer i de ørsmå hårene i sneglehuset i indre øre som gjør at vi hører dårligere med årene. Høyfrekvente lyder svekkes først.

- Hvordan merker du at du er begynt å høre dårligere?

– Det vanligste er at du får problemer med å høre hva den enkelte sier når det er mange til stede, særlig når det er mye lyd i lokalet. Når hørselen blir dårligere, blir du i større grad plaget av bakgrunnsstøy, og du har problemer med å skille enkelte lyder fra hverandre. Noen merker hørselstapet ved at de ikke lenger hører gresshopper og fuglekvitter. Eller at de må skru opp lyden på TV-en.

Enkelte språklyder kan være vanskelige å skille når hørselen svekkes, som s og f, p og t.

Venter med å søke hjelp

Høreapparat dekkes av Nav

Apparatet spesialtilpasses til deg, og kan byttes ut hvert sjette år uten at du må betale noe. I tillegg til høreapparat finnes det en del andre hjelpemidler for den som hører dårlig, som forsterkning av TV-lyd, dørklokke, brannvarsler. Disse fås gjennom hjelpemiddelsentralen.

– Ustemte konsonanter uttales mye lavere enn vokaler. Vokalene er også lettere å høre fordi de ligger lavere i frekvensområdet. Norsk er et språk rikt på konsonanter, og å kunne skille mellom de ulike lydene er viktig for å kunne oppfatte det som blir sagt, sier Solheim.

Hun har fundert en del på hvorfor det tar såpass lang tid før de som har svekket hørsel søker hjelp.

– Jeg har en teori om at det i en mellomfase vil være lett å finne forklaringer på hvorfor man misoppfatter det som blir sagt: Det er de unge som snakker for fort, eller barn som snakker utydelig, forklarer hun.

- Og når du er på et rolig sted, med få mennesker og uten bakgrunnsstøy, har du ikke noe hørselsproblem. Så kommer du et annet sted og hører «ingenting». Særlig kan det være problematisk dersom personen som snakker snur seg bort, eller det er mye støy rundt. Og så lenge du tenker at alt skyldes andre, har du antakelig ikke kommet dit at du er klar for å gjøre noe med det. De som kommer hit til hørselssentralen, har et erkjent behov.

Usynlig og utfordrende

Etter den brutale beskjeden fra legen, var Elins første tanke at dette måtte hun skjule.

– Legen ba meg komme tilbake etter et halvt år for å få tilpasset høreapparat, og det var nok fornuftig. Jeg brukte de månedene på å venne meg til tanken. Og jeg skjønte raskt at dette var noe jeg måtte fortelle de nærmeste.

– Hvordan var reaksjonen?

UTVIKLING: Hjelpemidlene har gjennomgått en forvandling siden Elin fikk sitt første høreapparat for rundt tjue år siden. Nå er de så godt som usynlige. – Du kan få tilpasset høreapparatet etter hårfargen din. Og lyden er også blitt mye bedre, sier hun. Foto: Silje Katrine Robinson
UTVIKLING: Hjelpemidlene har gjennomgått en forvandling siden Elin fikk sitt første høreapparat for rundt tjue år siden. Nå er de så godt som usynlige. – Du kan få tilpasset høreapparatet etter hårfargen din. Og lyden er også blitt mye bedre, sier hun. Foto: Silje Katrine Robinson Vis mer

– Jeg ble møtt på en veldig fin måte av min leder. Hun oppfordret meg til å fortelle at jeg hørte dårlig til mine kolleger også. På den måten ville de forstå hvorfor jeg av og til måtte spørre om igjen.

Likevel opplevde Elin at overgangen var utfordrende.

– Jeg følte meg ensom de første årene. Jeg hadde behov for å vite mer, men visste ikke hvor jeg skulle finne informasjon. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg kom i kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund.

FJERNKONTROLLEN: – Med denne kan jeg stille inn lyden etter kilde. Nå når jeg snakker med deg, bruker jeg standardprogrammet. I tillegg har jeg en app på mobilen som blant annet kan maskere øresus når jeg er sliten og stresset. Til hjelp i møter kan Elin bruke retningstyrte mikrofoner som gjør det lettere å høre det som blir sagt rundt bordet. Foto: Silje Katrine Robinon
FJERNKONTROLLEN: – Med denne kan jeg stille inn lyden etter kilde. Nå når jeg snakker med deg, bruker jeg standardprogrammet. I tillegg har jeg en app på mobilen som blant annet kan maskere øresus når jeg er sliten og stresset. Til hjelp i møter kan Elin bruke retningstyrte mikrofoner som gjør det lettere å høre det som blir sagt rundt bordet. Foto: Silje Katrine Robinon Vis mer

Elin deltok på et lokalt hørselskurs, noe hun beskriver som en aha-opplevelse. Der skjønte hun at hun ikke var aleine. Det var første steg for å takle hørselstapet og få det litt bedre.

For det å miste hørselen opplevdes som en sorgprosess med sjokk og fornektelse før aksept.

– Hva er ditt beste råd?

– Søk informasjon og gå på kurs. Treff andre i samme situasjon. Det finnes også formiddagstreff spesielt rettet mot pensjonister, sier Elin som er likeperson i HLF og hjelper andre med å finne frem.

– Men du må være motivert for å søke hjelp, og det kan ta tid.

Artikkelen er først publisert i Vi over 60.

Hvis du mistenker at du hører dårligere:

  • Kontakt fastlegen din, som gir deg henvisning til nærmeste Hørsels-sentral hvor du får en hørselstest hos en audiograf. Du kan også bli henvist til en øre-nese-hals spesialist som har audiograf ansatt. Begge stedet tilpasses høreapparat som dekkes gjennom Nav. Undersøkelsen betaler du bare egenandel for. Det finnes også private tilbud, men da må du betale alt selv.
  • Det er viktig å komme i gang med hjelpemidler tidligst mulig i rehabiliteringsprosessen.
  • Apparatene er blitt veldig gode og de blir nøyaktig tilpasset. Den største overgangen er at du vil oppleve lyden annerledes. Alle lydene blir forsterket, og det kan ta en stund før du lærer deg å «sile ut» forstyrrende lyder, som for eksempel en durende vifte eller bakgrunnsmusikken i enkelte butikker.

Kilde: Audiograf og audiopedagog Jorunn Solheim

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.