Eldreomsorg

- Eldreomsorgskrisen må stoppes nå

KRONIKK: Planen om en fri pensjonisttilværelse kan for mange eldre endre seg på grunn av tunge omsorgsoppgaver for syke slektninger, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen, som etterspør et skikkelig løft.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen
Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen Vis mer
Publisert

Dette er en kronikk skrevet av en ekstern organisasjon.

Det finnes mange drømmer om det gode liv som pensjonist. Det er heller sjelden at drømmene omfatter planer om tunge omsorgsoppgaver for syke slektninger. Men det vil stadig flere oppleve.

Drømmen om pensjonisttilværelsen kan være å slå ut håret og hive seg ut i reiser, samvær med venner, barnebarn og annen familie. Det kan også være ønsket om etterlengtet hvile etter mange år med tunge belastninger i arbeidslivet. Uansett hva drømmen er, og uansett hvor mye ressurser man har, kan alle planer og drømmer kastes om kull dersom ektefelle eller foreldre får alvorlig sykdom.

Selv om risikoen for å få demens går ned for hver enkelt av oss, vil den store økningen i antall eldre føre til at stadig flere vil få alzheimer eller andre demenssykdommer. De neste tiåra vil det bli langt flere eldre over 80, 90 og 100, og høy alder er den største risikofaktoren for demens. Om 20 år vil opp mot dobbelt så mange som i dag, det vi si nær 200 000 nordmenn, ha en demenssykdom.

For mange vil livet som eldre og gammel preges av denne alvorlige sykdommen, enten fordi man selv er syk eller fordi man er pårørende. Mennesker i 60-årene vil ha foreldre i live, som trenger deres hjelp, ektefeller i 90-årene vil være nærmeste omsorgsperson til en partner som har fått demens. Slik har mange det allerede, og oppgavene er krevende. Totalt utgjør pårørendeomsorgen like mange timer som den profesjonelle hjelpen fra helse- og omsorgstjenestene.

Mangel på kapasitet og kompetanse

Store deler av norsk eldreomsorg bærer allerede i dag preg av underbemanning og mangel på demenskompetanse. Sykepleiere og annet helsepersonell løper beina av seg og jobber knallhardt, men likevel er det mange som ikke får hjelpen de trenger og har krav på.

Som pasientorganisasjon for demenssyke, får vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen daglig beretninger om omsorgssvikten i helse- og omsorgstjenestene. Oftest er det fortvilte og utslitte pårørende som tar kontakt for å få hjelp. De ønsker ikke å klage. De ser hvordan ansatte på sykehjem og i hjemmetjenester løper og gjør så godt de kan, og vil ikke legge stein til byrden. Men likevel undrer de, og vi, hvorfor kommer det ikke mer ressurser til demens- og eldreomsorgen?

Et skikkelig løft må til

Regjeringen som er på plass i sine nye kontorer må gjøre et løft nå. Eldrebølgen vi har snakket om de siste tiåra, er her nå, og det er en økende og varig endring.

Vi mener at kapasiteten i sykehjem og hjemmetjenester må bygges ut, og det må bli nok folk med rett kompetanse på jobb, i hele stillinger.

Det er på høy tid å få en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen for å sørge for at ressursene og kompetansen kommer der behovene er størst. For å sikre at tjenestene utvikler seg i tråd med behovene, må vi også se på finansieringen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Ny teknologi

Helse- og velferdsteknologi er et område med store muligheter, som kan bidra til økt selvstendighet og livskvalitet for demenssyke. Det kan også bidra til bedre bruk av helse- og omsorgstjenestens ressurser, og bedre arbeidsforholdene for helsepersonell. Dessverre ser vi at altfor få kommuner tar teknologien i bruk, og vi trenger et skikkelig løft for å komme bedre i gang med helse- og velferdsteknologien. Til det trengs både mer penger og kompetanse.

Bare forskning kan stoppe demens

Demens er en alvorlig, dødelig diagnose for den som rammes, og det finnes i dag ingen kurerende behandling. Også internasjonalt er demens en stor fremtidig utfordring. Antallet personer med demens vil øke fra 55 millioner i dag til 139 millioner innen 2050. Det anslås at kostandene knyttet til demens vil være 2,8 milliarder amerikanske dollar innen 2030.

Det er behov for en omfattende forskningsinnsats for å møte fremtidens økning i antall personer med demens, nasjonalt og internasjonalt. Vi oppfordrer den nye regjering til å ta en internasjonal lederrolle i forskningen på demens.

Handling nå

Vi må ruste oss for økningen i antallet eldre som kommer. Men først må vi gjøre noe nå. Nå kommer snart budsjettene for 2022. Der har vi ikke en sykehjemsplass, en stillingsressurs eller et dagaktivitetstilbud å miste. Vi må få flere hender og vi må få mer kompetente hender.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer