Kreftforeningen om kreft

Eksperten svarer: De seks vanligste spørsmålene om kreft

Du får ikke nødvendigvis kreft selv om foreldrene dine har hatt det, og det finnes ingen generell blodprøve som kan oppdage alle former for kreft. Dette er de vanligste spørsmålene om sykdommen.

KREFT: Mange har spørsmål om kreft og kontakter Kreftforeningen. Foto: Shutterstock
KREFT: Mange har spørsmål om kreft og kontakter Kreftforeningen. Foto: ShutterstockVis mer

(Vi.no): Hvert år rammes over 30.000 nordmenn av kreft, ifølge Kreftregisteret.

Kreftforeningens rådgivningstjeneste mottar og besvarer mange tusen henvendelser hvert år, både om juridiske rettigheter når man blir syk, og om selve sykdommen.

Kreftforeningens assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei svarer her på spørsmålene de blir stilt oftest.

1. Min mor og far har hatt kreft. Betyr det at jeg også vil få det?

- Du trenger ikke få kreft av den grunn. Hvis du har flere familiemedlemmer som fikk samme krefttype i ung alder, kan det være du bør få genetisk veiledning. Eventuelt ta en gentest for å undersøke om du har genfeil. Noen genfeil gir større risiko for kreft.

Ole Alexander Opdalshei er assisterende generalsekretær i Kreftforeningen. Foto: Ingvild Vaale Arnesen
Ole Alexander Opdalshei er assisterende generalsekretær i Kreftforeningen. Foto: Ingvild Vaale Arnesen Vis mer

2. Finnes det én generell blodprøve jeg kan ta som viser om jeg har kreft?

- Det finnes ikke én prøve som kan oppdage all kreft. For enkelte kreftformer brukes blodprøver sammen med andre verktøy for å stille diagnose. Det viktigste du selv kan gjøre er å oppsøke lege om du har symptomer som ikke går over etter to til tre uker. Du kan lese om symptomer på Kreftforeningens nettsider.-

Les også: Derfor er overvekt et samfunnsproblem

3. Hvorfor har jeg fått kreft når jeg har levd så sunt?

- Det er alltid en fordel å leve sunt. Rundt ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levevanene våre. Selv om vi kan redusere risikoen for å få kreft, finnes det ingen garanti. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvorfor kreft oppstår og hvordan det utvikler seg. Kreft handler også om flaks og uflaks. For eksempel om en er arvelig belastet.

4. Hvor kan jeg få best kreftbehandling?

- I Norge får vi god kreftbehandling, og man kan som oftest være trygg på at man får den beste behandlingen. Hvis kirurgi er en behandlingsmåte kan det være lurt å spørre om kirurgen opererer mange med samme lidelse. Kirurgi er et håndverk, og hvis legen har mange operasjoner betyr det at hun eller han har god trening. Spesialisthelsetjenesten i Norge har dessuten faggrupper, hvor leger fra alle sykehusene møtes, for å diskutere hvilke behandlinger som er best, basert på nyeste forskning.

Les også: Dette har du rett på ved skilsmisse, hvis du har vært hjemmeværende

5. Hva kan jeg selv gjøre for å unngå å få kreft?

- Selv om vi ikke har noen garanti mot kreft, kan vi gjøre mye for å minske risikoen.

Les også: Dette gjør stillhet med hjernen din

6. Jeg har fått påvist at jeg har HPV-virus. Vil jeg da få kreft?

Humant papillomavirus (HPV) består av om lag 120 ulike typer virus. Rundt en tredjedel av dem smitter ved seksuell kontakt. Det er veldig vanlig å ha viruset. Over 80 prosent som er seksuelt aktive har, eller har hatt, HPV.

- Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer (forstadier til kreft) på livmorhalsen. Slike celleforandringer betyr ikke at man får kreft, men forandringene bør overvåkes. Hvis det blir nødvendig får man behandling så det ikke utvikler seg, og dermed kan man unngå kreft.

Gå til Vi.no-forsiden