Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Forskjellige varianter av faste har den siste tiden blitt løftet frem som et godt alternativ til en sunnere livsstil, og da Vi.no snakket med Stig Omholt, professor ved fakultet for medisin og helsevitenskap på NTNU i 2022 om gunstige effekter av faste (krever innlogging), slo han blant annet fast at fasting er ufarlig for de fleste, så lenge det gjøres på en fornuftig og balansert måte, og at det er flere måter å faste på, både med hensyn til varighet, intervall og næringsinntak, men at det foreløpig ikke er noen vitenskapelig fasit på hvilken fasteform som gir størst helsegevinst.

- Det vil være ulikt fra person til person hva som passer best, ifølge Omholt.

I Karolinska Institutets podkast Medicinvetarna som ble publisert 9. august, snakker de med professor i diabetesforskning Kerstin Brismar om nettopp faste, og om det å faste kan ha gunstige effekter for helsa. Hun slår fast at hva man spiser utenom fasten, faktisk påvirker helseeffekten av selve fasten.

Derfor er tarmen så viktig for helsa

Dette kostholdet er verdens sunneste

Kostholdet avgjør

- Effekter av et lavere kaloriinntak påvirkes av hvilken mat vi spiser. Spiser man unyttig mat med mye fett og sukker så kan periodisk faste minske risikoen for mange sykdommer, som eksempelvis hjerte- og karsykdom, demens og diabetes. Spiser man mer nyttig mat er effektene ikke like store, sier Brismar, som er sitert på Karolinska Institutets nettsider.

I podkasten viser Brismar til en studie der man ga aper to forskjellige kosthold, et sunt og et usunt. Aper kan utvikle de samme sykdommene som oss mennesker, ifølge Brismar.

For gruppen aper som spiste sunn mat i form av middelhavskost, var ikke effekten av fasten like dramatisk som for gruppen aper som spiste mat med mye fett og sukker. De fikk en langt større effekt av å faste, forklarer Brismar.

Kvitt IBS på sju uker

Vi Pluss

Individuelle forskjeller

Brismar påpeker også at når på døgnet man spiser eller faster ikke spiller like mye inn, som hvor mye man spiser, i tillegg til individuelle forskjeller. Hun sier at det å hoppe over et måltid ikke har noen effekt på vekten dersom man spiser mer ved andre tider på døgnet.

Når på døgnet den enkelte føler behov for å innta mat og hvor mye og ofte vi spiser vil være individuelt og delvis styrt av våre gener. Det samme vil hvordan vi påvirkes av faste, ifølge Brismar.

- Derfor fins det ingen diett som passer alle, hver og en må finne den dietten som passer dem, sier hun ifølge Karolinska Institutet.