Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Indre uro uten kjent årsak. Tunge, tomme, kaosaktige tanker som har kjørt seg fast. En opplevelse av å føle for lite, for mye, for sterkt - eller feil. Alt sammen vanlige tilstander i Cecilie Benneches terapirom.

- Dårlig samvittighet er en gjenganger, skyldfølelse over å ikke føle seg god nok. Hvis man har dårlig samvittighet i ordets rette forstand, har man skyldfølelse fordi man har såret noen, løyet, vært utro, ikke vært til stede for noen, og lignende. En slik følelse er lett å ta tak i fordi det handler om å prøve å ikke unngå den, og om å finne en vei til reparasjon.

Benneche sikter imidlertid til den gnagende dårlige samvittigheten man ikke helt vet hva kommer av.

- Man føler at man løper etter seg selv, at man alltid har en gjeld å betale, at man aldri strekker til. Denne uroen vil man ofte kalle dårlig samvittighet, uten at man har gjort noe galt. En ting er jo at man gjerne har flere relasjoner og forpliktelser jo eldre man er. Da vil man kalle det dårlig samvittighet - en følelse som kanskje kommer mer og mer med alderen fordi man har flere relasjoner, flere opplevelser av å ikke strekke til. Man står gjerne mellom barn, jobb, barnebarn, og så videre.