- Du trenger ikke føle som en hund, men det hjelper

Hva skjer når følelsene dine får være følelser og ikke alt mulig annet? Hvordan rydde i indre rot, og hva kan vi lære av hunder? Det har psykolog Cecilie Benneche nylig skrevet bok om.

GJØR DET ENKELT: Med hunden Pelle som guide, gir psykolog Cecilie Benneche råd om hvordan vi kan gjøre det vanskelige mer oversiktlig. Foto: Cappelen Damm
GJØR DET ENKELT: Med hunden Pelle som guide, gir psykolog Cecilie Benneche råd om hvordan vi kan gjøre det vanskelige mer oversiktlig. Foto: Cappelen Damm Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Indre uro uten kjent årsak. Tunge, tomme, kaosaktige tanker som har kjørt seg fast. En opplevelse av å føle for lite, for mye, for sterkt - eller feil. Alt sammen vanlige tilstander i Cecilie Benneches terapirom.

- Dårlig samvittighet er en gjenganger, skyldfølelse over å ikke føle seg god nok. Hvis man har dårlig samvittighet i ordets rette forstand, har man skyldfølelse fordi man har såret noen, løyet, vært utro, ikke vært til stede for noen, og lignende. En slik følelse er lett å ta tak i fordi det handler om å prøve å ikke unngå den, og om å finne en vei til reparasjon.

Benneche sikter imidlertid til den gnagende dårlige samvittigheten man ikke helt vet hva kommer av.

- Man føler at man løper etter seg selv, at man alltid har en gjeld å betale, at man aldri strekker til. Denne uroen vil man ofte kalle dårlig samvittighet, uten at man har gjort noe galt. En ting er jo at man gjerne har flere relasjoner og forpliktelser jo eldre man er. Da vil man kalle det dårlig samvittighet - en følelse som kanskje kommer mer og mer med alderen fordi man har flere relasjoner, flere opplevelser av å ikke strekke til. Man står gjerne mellom barn, jobb, barnebarn, og så videre.

Let etter det vitale

Ofte dreier det seg om følelser som har viklet seg inn i hverandre til en floke, man klarer ikke lenger å skille den ene fra den andre. Følelser som kanskje krangler med hverandre, og som i tillegg har surret seg sammen med tolkninger, vurderinger, forklaringer, tvil og til slutt dom.

- Det er dette som skaper uro, forklarer Benneche.

Men ryddejobben går ikke ut på å dykke ned i uroen og kaoset og bli værende der, presiserer hun.

- Når noe kverner rundt på tankeplan, eller man føler seg vagt urolig, er det noe vitalt under der man må få tak i. De vitale følelsene.

Benneche kaller dem vitale fordi dette er følelser som praktisk talt er livsviktige for oss - som redsel, sinne, tristhet og glede. Selve grunnmuren i et følelsesliv.

- Vitale følelser kjennetegnes av at de sitter i kroppen, og at de går raskt over.

I boka Hva føler du nå? bruker Benneche hunden Pelle som eksempel. Pelle har et fleksibelt og velfungerende følelsesliv fordi hver eneste følelse er en reaksjon på det han møter rundt seg. Redsel, sinne, tristhet og glede kommer og går uten mer om og men. Vi mennesker kan på vår side føle mye på en gang, uten å ane verken hva vi egentlig føler og hvem vi føler det mot, påpeker Benneche.

- Noe av grunnen til at det er vanskelig å få tak i det vi føler, er at vi gjør det komplisert. Vi forteller oss selv at vi ikke bør føle sånn og slik, og da gjør vi ikke det. Hunder og små barn har ikke det moralsystemet. Blir barn sinte på butikken fordi de ikke får godteri, så blir de det. De legger det ikke over på noe annet de synes er mer passende å bli sint eller lei seg for, men det gjør vi.

Plumboeffekten

Den indre forvirringen som oppstår når vi føler noe «uforståelig» eller «umoralsk», gir oss behov for å forstå og forklare. Følelsene våre ender derfor fort opp som mer tenkte enn følte, mer vurdert enn opplevd, påpeker Benneche. De vitale følelsene begraves under et lag av ikke-vitale følelser, som for eksempel dårlig samvittighet som gnager uten at man helt vet hvorfor eller hvem den knytter seg til.

Tittelen Hva føler du nå? er i så måte ment som en hjelpesetning.

- I terapien prøver jeg å fokusere på her og nå. Hva føler du for eksmannen din akkurat nå? Hva har du dårlig samvittighet for akkurat nå og overfor hvem? Her og nå er nøkkelen til å få tak i noe som sitter i kroppen, ikke i tankene, men fysisk her og nå. Hva kjenner du hvis du ikke tenker? Det er her de vitale følelsene sitter. Ofte vet ikke folk hva de føler her og nå. Ok, da jobber vi med det.

Å få tilgang til de vitale følelsene betyr ikke at man skal føle som en hund eller oppføre seg som en treåring, men man kan bruke dem som forbilder for et mer fordomsfritt følelsesliv, presiserer Benneche.

- For oss voksne er det ofte helt gresk å kjenne noe i kroppen, vi tenker følelser. Det er jo en guds lykke at vi kan tenke, men når det gjelder å få tak i vitaliteten må vil legge vurderingene bort. Vi må lete etter det som sitter fast.

Hvis vi godtar her og nå-følelsen som vi ikke helt forstår, kan det komme andre følelser som vi skjønner bedre, sier Benneche.

- Det gir det jeg kaller en «plumboeffekt»: Den første følelsen renser systemet ved å bane vei for flere følelser som ligger gjemt i oss. Vi kan starte med gråt og ende med sinne eller omvendt. Og kanskje finner vi noe overraskende. En skyldfølelse som er veldig vital, for eksempel. Da vil den gi oss behov for å reparere. Eller man får plutselig tilgang til kjærlighet og sinne etter at en sorg er forløst. Får vi tak i det som sitter fast, gjør kroppen resten selv.

Sunt signalsystem

Husker du latterkrampene du hadde som barn? Latteren som kom fra dypet av magen og bredte seg i hele kroppen, ikke bare fra brystet og et stykke opp? Etterhvert opplevde du kanskje at det ble mindre og mindre av den. Eller den spontane, rensende gråten? Kanskje forsvant den også. Latterkrampene og gråten var uttrykk for vitale følelser. Når vi kommer i kontakt med vitale følelser, blir vi rett og slett mer levende, forklarer Benneche.

- Det oppleves forbausende vitalt for mange når de først får tak i hva de føler her og nå. Man kommer i kontakt med seg selv. Her er en metafor: Hvis du kjører rundt i Olso er det trafikklys overalt. Noen ganger henger veivesenet hetter over dem fordi vi skal overse lysene, men under hettene går trafikklysene som før. Du ser det bare ikke. Å være voksen er litt som å ha hette over trafikklysene: Følelsene har vært der hele tiden, men vi har navigert etter noe annet. Det vi må huske, er at følelsessystemet er et sunt signalsystem.

- Du skriver samtidig i boka at vi ikke må tro på alt vi føler?

- Det handler om å skille mellom vitale følelser og andre tilstander. I det norske språket bruker vi «føler» om alt. Vi føler glede, sinne, tristhet og glede, men vi «føler» også at vi «burde gjøre et eller annet», som jo er en tanke. Her har jeg forsøkt å sortere litt i boka mi. Å føle er ikke det samme som å klandre eller handle, for eksempel. Hvis jeg blir rasende på deg, betyr det ikke automatisk at du har skylda. Følelsene våre sier noe om reaksjonene våre, ikke nødvendigvis noe om hvordan verden er. De er et signal til oss selv, ikke et rettssystem.

Ta imot det som kommer

Sammenblandingen gjør at mange er redd for følelser, påpeker Benneche:

- «Hvis jeg blir sint, betyr det at jeg må ut av dette forholdet». «Hvis jeg føler skyld, er jeg et dårlig menneske». Hadde følelser vært et en til en forhold, kunne vi heller ikke kjent sinne overfor barna våre, eller overfor gamle og syke. Men det gjør vi jo. Poenget er å ikke utagere på det. Om du blir sint på din 87-år gamle mor, betyr ikke det at moren din er fæl eller at du er et grusomt menneske. Det er en helt vanlig følelse i en helt vanlig situasjon, og hvis vi skjønner det blir det lettere. Vi blir fort veldig urolige hvis vi har slike følelser for folk som er svake og syke eller folk som ikke har gjort oss noe vondt, men følelsene spør oss ikke om å få lov til å komme.

Benneche ønsker seg større følelsesvaliditet for voksne:

- Vi sier til barn at det er lov å være sint, men at de ikke må bite og slå. Her skiller vi godt mellom handling og følelse. Vårt eget indre sinne har vi derimot mindre lett for å akseptere. Men jo mer tilgang vi har på følelser i kroppen, jo mindre sannsynlig er det at vi utagerer på det.

Vi føler ofte uro over at vi har så mye kompleksitet i oss, sier Benneche.

- Det er utfordrende å kjenne sinne overfor folk vi er glad i, men det er sånn kjærlighet er. Jo nærmere vi kommer hverandre, jo sterkere følelser. Og da mener jeg alle følelser. Min kjepphest er at vi må øve oss på å håndtere kompleksiteten. Det jeg inviterer til er å nærme oss de vitale følelsene en etter en. Tenk på trafikklyseksempelet: Lysene skifter hele tiden, men du må godta det lyset som til enhver tid lyser. På samme måte som at du ikke kan si at det skal være grønt lys når hetta blir tatt av, går det ikke an å forlange at det eneste du skal føle er glede. Du må ta det som kommer av signaler, vel vitende om at det vil skifte.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.