Hjerteinfarkt

Dødelige hjerteinfarkt har falt med 85 prosent i Norge

Færre røykere har bidratt til en kraftig forbedring i statistikken over dødelige hjerteinfarkt i Norge.

HJERTEINFARKT: Stadig færre dør av hjerteinfarkt. Mye av årsaken skyldes at det er langt færre røykere nå enn for noen tiår tilbake. Foto: NTB
HJERTEINFARKT: Stadig færre dør av hjerteinfarkt. Mye av årsaken skyldes at det er langt færre røykere nå enn for noen tiår tilbake. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dødelige hjerteinfarkt har falt fra over 400 per 100.000 innbygger i 1970 til rundt 60 per 100.000 i dag, skriver NTB.

Forklaringen er at folk flest har stumpet røyken, sunnere livsstil og bedre medisiner, ifølge overlege og professor Kaare Harald Bønaa, som er faglig leder for Norsk hjerteinfarktregister.

Det vil si en reduksjon på rundt 85 prosent på 50 år, viser tall fra Dødsårsaksregisteret.

– Det som har vært en hjerteinfarktepidemi som startet etter andre verdenskrig, er nå på kraftig retur, sier professoren til NRK.

Også tall fra FHI som Vi.no har omtalt tidligere, viser en kraftig nedgang bare i løpet av de siste ti årene: I 2012 var det totalt 17 996 nordmenn som fikk akutt hjerteinfarkt. I 2021 lå tallet på 13 643.

Mindre røyking bidrar til gode tall

Han sier de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt er høyt kolesterol, røyking og høyt blodtrykk. Særlig stumping av røyken har bidratt til fallet.

– På 70-tallet røykte 60–70 prosent av norske, middelaldrende menn. I dag er det under 10 prosent som røyker, forteller han.

I 2021 fikk rundt 13.600 personer hjerteinfarkt i Norge. Det er et fall på 40 prosent på bare ti år, viser tall fra FHI. De aller fleste, og flere enn før, overlever hjerteinfarkt.

På 1960-tallet døde mellom 20 og 25 prosent av middelaldrende menn som ble innlagt på sykehus med hjerteinfarkt. I 2021 var dette tallet kun 2–3 prosent.

Flere hjertedødsfall på kalde dager

Ifølge Forskning.no har et stort team av forskere sett på sammenhengen mellom utetemperaturer og død av hjertesykdom i 27 land på fem kontinenter. Norge var ikke blant disse landene, men Finland var med.

Barrak Alahmad fra Harvard University og en lang rekke kollegaer har gått igjennom data over hele 32 millioner dødsfall med hjertesykdom som dødsårsak, registrert i perioden mellom 1979 og 2019.

Forskerne har brukt værdata til å finne ut hvilken temperatur det var den dagen hvert av dødsfallene skjedde. Ved å sammenligne dødsfall ved ulike temperaturer i samme by, kunne de se hvordan varme og kulde så ut til å påvirke risikoen for å dø.

Analysene viser at risikoen for å dø av hjertesykdom var større på de aller varmeste og kaldeste dagene.

På ekstremt kalde dager var det 9,1 ekstra hjertedødsfall. Dette var sammenlignet med dager med temperaturer knyttet til lavest risiko for hjertedød.

De iskalde dagene var altså koblet til flest ekstra dødsfall.

Det så ut til at risikoen for både hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt var større på de ekstremt varme eller kalde dagene, men sammenhengen var størst for hjertesvikt.

Uforklarlige symptomer kan være hjerteinfarkt

Som Vi.no har beskrevet tidligere, er det ikke alle som får de klassiske symptomene på hjerteinfarkt: Omtrent hver tredje person som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer som brystsmerter. Derfor bør også anfall med uforklarlig, dårlig allmenntilstand tas alvorlig.

Atypiske symptomer ved hjerteinfarkt er noe vanligere hos kvinner enn menn, og vanligere hos eldre og personer med diabetes.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.