Hvorfor jodtabletter

Disse trenger ikke å ha jodtabletter i beredskap

Som en del av egenberedskapen anbefales man å ha jodtabletter tilgjengelig hjemme. Men det gjelder ikke alle aldersgrupper.

JODTABLETTER: Jodtabletter bør være i beredskap til barn, unge, gravide og ammende og de under 40 år. Foto: Apotekforeningen
JODTABLETTER: Jodtabletter bør være i beredskap til barn, unge, gravide og ammende og de under 40 år. Foto: Apotekforeningen Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) gir generelle råd til den norske befolkningen om hva som er lurt å ha i beredskap i tilfelle krise. På nettsida Sikker hverdag skriver de at alt fra uvær og naturhendelser til terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer.

På lista over det man bør ha i beredskap finner vi jodtabletter. Men ikke alle trenger å løpe til apoteket for å sikre seg dette.

Disse bør ha jod i beredskap

Helsedirektoratet skriver på sine nettsider at jodtabletter er et aktuelt beskyttende tiltak ved atomhendelser med utslipp av radioaktivt jod. De skal imidlertid bare tas etter råd fra myndighetene.

De skriver videre at det er barn og unge under 18 år, gravide og ammende som har størst risiko for helseskade ved et eventuelt utslipp av radioaktiv jod, men at også alle under 40 år kan kjøpe jodtabletter for hjemmelagsring.

Det er barn, unge og gravide og ammende kvinner som har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. Helsedirektoratet skriver at det i helt spesielle situasjoner også være aktuelt med tabletter for voksne mellom 18 og 40 år.

Er du over 40 år og det ikke er noen i husholdningen under denne alderen, trenger du altså ikke å ha jodtabletter i beredskap.

Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) vil råd om å ta tablettene ofte bli gitt sammen med et råd om å oppholde seg innendørs i opptil 2 døgn. Derfor er det viktig å ha tablettene lagret hjemme.

Kommunene skal ha lager

Helsedirektoratet får for tiden mange henvendelser og spørsmål fra kommuner og innbyggere om tilgang på jodtabletter. De skriver videre at selv om mange apotek opplever økt etterspørsel som har gjort at de er midlertidig utsolgt, vil det være tabletter tilgjengelige for kjøp i uke 9.

Dessuten skal kommunene ha systemer for mulig utdeling av jodtabletter på skoler, barnehager og institusjoner.

Kommunene har siden 2017 lagret jodtabletter som en del av sin beredskap. Hvis det blir aktuelt med bruk vil disse bli gitt til innbyggere i de mest sårbare målgruppene, skriver Helsedirektoratet.

BEREDSKAP: Skulle det oppstå en krisesituasjon av større eller mindre omfang, som for eksempel et lengre strømbrudd, lønner det seg å ha noen ting i beredskap. Video: Berit B. Njarga. klipp: Tobias Fjeldvang. Vis mer

Kommunene har et selvstendig beredskapsansvar og må selv vurdere hvor tablettene skal lagres og hvordan de skal distribueres, slik at utdeling av tabletter er hurtig gjennomførbart i den enkelte kommune, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Hvor stor er faren for atomhendelser?

Situasjonen i Ukraina er alvorlig, og DSA følger denne nøye. De vurderer fortløpende scenarioer for hva som kan skje innenfor atom- og strålingsområdet, inkludert ved kjernekraftverkene og i området rundt Tsjernobyl.

DSA skrev på sine nettsider 24. februar at de følger situasjonen for å vurdere mulige scenarioer:

  • Over 50 prosent av Ukrainas energiforsyning kommer fra landets kjernekraftverk. Ukraina har fire kjernekraftverk med til sammen 15 reaktorer i drift. Demonstrasjoner, uro, aksjoner eller eventuell evakuering kan føre til delvis eller fullstendig tap av kontroll på et anlegg. Både fysiske angrep og cyberangrep kan sette atomsikkerheten i fare og alvorlige hendelser med påfølgende radioaktive utslipp som kan spres over store områder kan ikke utelukkes.
  • På Krim og sørøst i Ukraina finnes store mengder radioaktive kilder fra industri, medisin og forskning. Konflikten med Russland har medført fravær av nasjonal myndighetskontroll med disse kildene.   Strålekilder eller annet radioaktivt materiale utenfor kontroll kan bli stjålet, misbrukt, komme på avveier, eller bli smuglet gjennom eller ut av Ukraina. Slikt materiale kan gi alvorlige strålekonsekvenser der det dukker opp eller bevisst anvendes.
  • Tsjernobyl-anlegget med sarkofagen og eksklusjonssonen rundt kan bli rammet av militære trefninger eller militære operasjoner som kan føre til oppvirvling av radioaktiv forurensning. Dette kan gi konsekvenser i nærområdet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.