Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Tenk deg at du store deler av livet sliter med smerter i kroppen og føler deg utmattet. At du prøver å hvile for å få mer energi, men opplever at det ikke hjelper. Tenk deg at du allerede som skoleelev på videregående går jevnlig til behandling for vondter og smerter i kroppen uten at plagene helt forsvinner. Tenk deg at vekten din øker og at plagene dine blir verre, uten at du vet hva årsaken er. For Liss Mona Røste (52) var dette en virkelighet hun hadde blitt vant til.

– Jeg har alltid hatt litt vondt. Jeg begynte å gå til fysioterapeut da jeg gikk på videregående på grunn av vond nakke, skuldrer og rygg som ikke fungerte optimalt. Jeg har jo vært stiv i kroppen, forteller hun til Vi.no.

I 30-åra begynte Røste å legge på seg. Etter hvert kom følelsen av å være sliten hele tida.

– Jeg følte bare utmattelse. Jeg hadde ingen energi til å gjøre noen ting. Uansett hvor mye jeg hvilte og slappet av, var jeg fortsatt like sliten, forteller hun.

- Behandling gir fantastiske resultater

Vi Pluss

Alvorlig diagnose

Sommeren 2014 sliter hun mye med smerter i håndleddet. Og det er nå hun endelig skal få svar. Beskjeden fra kiropraktoren hun går til behandling hos er klar: Hun må komme seg til legen.

En blodprøve konstaterer at Røste har to revmatisme – diagnoser: Leddgikt i håndleddet og artrose i knær, føtter og hender.

Leddgikt og artrose er blant de mest utbredte revmatiske diagnosene i Norge. Leddgikt er den mest utbredte og rammer én prosent i Norge, ifølge Anna Fryxelius, fagsjef i Norsk Revmatikerforbund (NRF) til Vi.no.

Vi.no har i en lengre artikkel skrevet om symptomer og behandlingsmuligheter for de vanligste revmatiske diagnosene vi har i Norge. Revmatiske lidelser rammer nemlig flere i Norge enn i andre land, uten at vi vet hvorfor. Du kan lese artikkelen her (for abonnenter).

Sykepleieren drepte 85 av sine egne pasienter

Ifølge Fryxelius er sykdommen svært alvorlig hvis den ikke behandles og kan i verste fall bli invalidiserende for dem som rammes.

For Røste er diagnosen alvorlig, men reaksjonen er uventet. For endelig vet hun hvorfor hun alltid har hatt det hun beskriver som en «au au»-kropp. Hun ser på diagnosen som en mulighet til å gjøre livet bedre. En mulighet til å holde smertene i sjakk og fungere best mulig.

– Jeg fikk diagnosen som en liten julegave det året. Jeg var heldig som fikk en diagnose. Når noe først er galt, er det kjedelig å gå i mange år uten å vite hva det er. Jeg ble satt på medisiner og det har fungert greit, forteller hun.

Opplever at trening i vann fungerer

Røste hadde hørt at trening i varmt vann er bra for revmatikere og meldte seg inn i Norsk Revmatikerforbunds lokallag hjemme i Groruddalen i Oslo. Bassenglistene var fulle, men Røste tok bakveien og ble varmtvannstreningsinstruktør.

- At noe kunne være alvorlig galt, tenkte jeg ikke på

I vannet kan hun gjøre øvelser med knærne som hun ikke klarer på land. Hun synes det er deilig å være i vannet hvor hun får opp bevegelighet og puls. Trykket i vannet hjelper på blodsirkulasjonen slik at de vonde hevelsene roer seg.

– Det har kanskje større effekt for noen enn for andre, påpeker hun.

For Røste er det de vonde knærne som er verst. Væske i kneet som blir betent påvirker nattesøvn og gjør vondt selv om hun bare sitter stille. Jevnlig får hun satt kortison som lindrer smertene.

Må tenke som Pippi

Tanken er hele tida å holde sykdommen i sjakk på alle måter.

– Jeg må være litt som Pippi og si: «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Jeg må prøve å ha det så bra som mulig med en slik diagnose, understreker hun.

Hun følger myndighetenes kostholdsråd og har et variert kosthold med mye grønnsaker. Hun trener jevnlig styrke, går turer med venninner og trener med personlig trener en gang i uka. Hun vet godt at en sterk muskulatur begrenser belastningen på leddene og at hun trenger å ha et godt hjerte og god balanse for å kunne opprettholde en god gange.

– Trening er veldig bra for meg. De gangene jeg har vært syk og ikke har fått trent, så kjennes ikke kroppen god, understreker hun.

Ikke minst vil hun fungere best mulig når hun blir eldre.

Gjør du dette hver morgen, kan du få det bedre både fysisk og mentalt

– Jeg har ingen barn, så det er ekstra viktig: Jeg har ingen som tar vare på meg når jeg blir gammel, ingen som kommer for å hjelpe meg med å handle og gjøre rent. Det kommer ikke til å fungere hvis jeg bare sitter i en stol.

Har hjulpet med vektreduksjon

I februar i fjor ble Røste også fedmeoperert for overvekten. Siden da har hun gått ned 50 kilo. Hun føler seg bedre. Belastningen på knær og ledd er blitt mindre, og med mindre vekt er det blitt lettere å trene og få muskulatur.

Etter å ha forsøkt å gå ned i vekt i flere år var operasjonen siste utvei. For det er ikke sånn at hun ikke har prøvd. Før fedmeoperasjonen hadde hun flere treningsopphold på Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (Nimi) og hun har flere ganger gjennomført det 12 kilometer lange løpet Halvbirken som arrangeres på Lillehammer hvert år.

Søvnproblemer? Ikke sikkert det skyldes stress

Vi Pluss

– Jeg merker det på vondter i kroppen, men jeg hadde håpet at jeg skulle ta feil. For å få gjentatte beskjeder fra helsevesenet om at jeg burde gå ned, har vært vond. Jeg er jo ikke dum, jeg vet jo at 2 pluss 2 er 4. Og når jeg trenger hjelp mot smertene, så er det uansett ikke slik at det er mulig å gå ned 50 kilo over natta.

Et godt liv

I dag føler Røste at livet fungerer så bra det kan. Etter å ha prøvd alle mulige varianter for å kunne stå i jobb, har hun nå funnet en arbeidsmengde som fungerer og som lar henne ha et fullverdig liv. Siden 2011 har hun jobbet 50 prosent.

– Jeg får trent, laget mat, holdt huset i orden, jobbet og vært sammen med familie og venner. Jeg går mye turer med venninner. Bare det å ha en treningspartner betyr mye. Det hjelper å ha en forpliktelse til noen andre enn deg selv. Vi inspirerer hverandre. Hvis jeg ser bort fra corona tenker jeg at livet er ganske greit. Jeg føler at jeg har en passe dose av alt. Det fungerer optimalt.