Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Over 100 000 nordmenn lever med en hjertesvikt-diagnose, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse. To uavhengige studier konkluderer med at såkalte SGLT2-hemmere, opprinnelig utviklet for diabetespasienter, kan være redningen for hjertesviktpasienter med såkalt redusert pumpefunksjon: Medisinene kan redusere kardiovaskulær dødelighet og sykehusinnleggelser med over 25 prosent - uavhengig av om pasientene har diabetes eller ikke. Studiene er blant annet referert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

– Det viktigste funnet er nytten for pasientene som ikke har diabetes. Dette er virkelig en behandling mot hjertesvikt, og ikke bare en medisin mot diabetes, uttalte førsteforfatter av studien som er kalt DAPA-HF-studien, professor John McCurray, ved University of Glasgow da den ble lagt fram i 2019.

Kvinner er ti år eldre enn menn når de får disse sykdommene

Godt etablert medisin mot diabetes

Preparatene kan allerede fås off-label i Norge, noe som betyr at medisinen skrives ut til noe annet enn den opprinnelig er ment for. Nå er imidlertid de to SGLT2-hemmerne som i Norge selges av to ulike legemiddelprodusenter under produktnavnene Jardiance og Forxiga i ferd med å bli godkjent medisin for hjertesvikt-pasienter også. Det betyr at denne pasientgruppa kan få pillene på blå resept, i likhet med diabetikere.

Lars Christian Penick (72) har diagnosen hjertesvikt med redusert hjertefunksjon etter et hjerteinfarkt i 2018. Det gjør ham til en perfekt kandidat for diabetesmedisin.

- Jeg tror mange vil gripe denne sjansen. Alle vil jo henge med så lenge som mulig, sier han til Vi.no.

- Jeg er glad for hver dag. Det er ikke så veldig mange sprell jeg kan gjøre, jeg sliter med pusten og er ingen maratonløper akkurat.

Hjertesvikt har høyere dødelighet enn de fleste kreftformer, og her har vi en medisin som virker langt bedre enn de fleste kreftmedisiner Lars Gullestad, professor i kardiologi

- Som om noen satt på brystet

Han husker det som at infarktet kom som lyn fra klar himmel. Han fikk ingen forvarsel, i hvert fall ingen som han bet seg merke i. Han hanglet kanskje litt i noen dager. Som om han brygget på en forkjølelse. Men det var ikke det han tenkte på da han våknet om morgenen 16.februar 2018 med magesmerter og et intenst trykk over brystet.

- Det føltes som om noen satt på brystet mitt, husker han.

Derfor blir flere innlagt på hjerteavdeling i høytidene

- Det var helt akutt. Jeg regnet med det var fordi jeg hadde spist en hel pizza kvelden før, så det tok nok en time før jeg kom på å tilkalle hjelp.

Lars er enkemann og bodde alene da han fikk infarkt, etter at kona gjennom 47 år døde halvannet år tidligere. Nå lå han på gulvet hjemme i leiligheten på Holmlia i Oslo og kastet opp til han besvimte. Da han kom til seg selv igjen, ringte han 113.

- Det var nok i grevens tid, mener han selv.

- Jeg skjønte nok at det var alvorlig, og jeg regner med at jeg var redd, men ambulansearbeiderne som hentet meg var så rolige og flinke. Og raske! Jeg har aldri kjørt så fort fra Holmlia til Ullevål før, og da vi kom fram gikk det bare minutter før jeg lå på operasjonsbordet.

To blodårer inn til hjertet var tette, og Lars fikk satt inn to såkalte stenter for å holde dem åpne. Så fulgte rehabilitering på LHLs sykehus på Jessheim. Pusten var blitt dårligere, og han var merkbart svakere enn før. Etter infarktet er han blitt hasteinnlagt to ganger med pusteproblemer. Hjertesvikt gjør at hjertet ikke lenger klarer å pumpe ut så mye blod som kroppen trenger, og det merkes godt når det ikke går for full maskin.

Mange har hjerteflimmer uten å vite det

- Sterk som en hest

- Jeg fungerer jo, det gjør jeg absolutt. Jeg sliter mest med pusten, sier han.

Lars er ikke en sånn som googler symptomer og bekymrer seg. Hadde han gjort det, hadde han funnet informasjon som at bare halvparten av de som rammes av hjertesvikt, lever etter fem år. Og at hver tjuende akuttinnleggelse på sykehus skyldes hjertesvikt.

- Jeg har ikke turt å tenke på hvordan det kunne gått den dagen infarktet kom, innrømmer Lars.

- Jeg har vært sterk som en hest i alle år. Jeg har hatt tynntarmskreft, men det var operert og ferdigbehandlet for lengst. Dette med hjertet, det var jeg ikke forberedt på. Jeg var nok ikke så høy i hatten, men jeg så ikke for meg at jeg skulle dø.

Siden infarktet har han fått kjæreste på Langhus i Ski. Til sammen har de fire barn og åtte barnebarn, en hund og en katt. Hjertet følges nøye opp - i begynnelsen var han til kontroll hver måned, nå holder det med to ganger i året. Han har hjertestarter og atrieflimmer og «gnager piller så det holder», som han sier.

Til legevakta med magesmerter - men det var ikke magen det var noe galt med

En «gamechanger»

- For oss hjertemedisinere er dette en wow-opplevelse, sier Lars Gullestad, professor i kardiologi ved Universitetet i Oslo, til Vi.no.

- Jeg kaller det en «game changer» i behandling av hjertesvikt med redusert pumpefunksjon. Hjertesvikt har høyere dødelighet enn de fleste kreftformer, og her har vi en medisin som virker langt bedre enn de fleste kreftmedisiner. Hvis vi innenfor kreftmedisin hadde kommet over noe tilsvarende, hadde det blitt oppslag over alt.

Diabetesmedisinen tas i tillegg til medisinene hjertesviktpasientene tar fra før. Effekten vil derfor komme på toppen av eksisterende behandling.

- Interessen for å komme i gang med dette er stor i fagmiljøene. Legemidlene er godkjent, vi venter bare på beskjed om de skal dekkes av folketrygden for hjertesviktpasienter på lik linje med diabetespasienter, sier Gullestad.

I mellomtiden må altså pasientene betale selv. Professoren er ikke i tvil om hva han selv ville ha gjort om han hadde hjertesvikt: Han hadde bedt legen om å få utskrevet diabetesmedisin off label.

- Prisen er 13 kroner dagen, eller under 5000 kroner i året. Det er den verdt, mener han.

- Det holder med 20 minutter

– Trodde jeg hadde fått ALS

- Pårørende oppdager bulker i bilen som far ikke husker å ha fått