Diabetes type 2

Diabetes? Slik unngår du blodsukkerfellene

- Mange tenker at nå er livet over, nå er det slutt på all kos, sier diabetessykepleieren. Men det handler om de små, gode valgene - framfor «ja» og «nei»-mat. Vi forklarer hva du må se etter i varedeklarasjonen.

DIABETES TYPE 2? Kosten den første «medisinen» du må starte opp med om du er i risikosonen for diabetes type 2 eller om du har fått diagnosen. Og det er mye å hente på å være bevisst når du handler: Les på pakken og sammenlikn produkter i samme produktgruppe med spesielt fokus på karbohydrater. Velg grove kornprodukter - og bruk gjerne nøkkelhullsmerket som en rettesnor, men husk hva merket egentlig betyr. Foto: Kristin Sørdal
DIABETES TYPE 2? Kosten den første «medisinen» du må starte opp med om du er i risikosonen for diabetes type 2 eller om du har fått diagnosen. Og det er mye å hente på å være bevisst når du handler: Les på pakken og sammenlikn produkter i samme produktgruppe med spesielt fokus på karbohydrater. Velg grove kornprodukter - og bruk gjerne nøkkelhullsmerket som en rettesnor, men husk hva merket egentlig betyr. Foto: Kristin Sørdal Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Mellom 316.000 og 345.000 nordmenn har diabetes - derav 60 000 som ikke vet om det selv (ifølge Folkehelseinstituttet, FHI).

90 prosent av disse har diabetes type 2, også omtalt som «aldersdiabetes».

Den første behandlingen en fersk diabetespasient får foreskrevet, er kostholdsendringer, fysisk aktivitet og vektnedgang - noe mange kan synes er vanskelig, av ulike grunner.

- Om de har fått diagnosen eller om det er som forebygging, er det mye av det samme folk spør om: De lurer på hva de kan spise, sier diabetessykepleier Gry Lillejordet i Diabetesforbundet.

Om du har påvist diabetes type 2 eller om du er i faresonen eller ønsker å forebygge, er det kostrådene fra helsemyndighetene som er utgangspunktet - men med et ekstra fokus på karbohydratene.

- Tenker at nå er livet over

- Noen tenker at nå er livet over, nå er det slutt på all kos, og at man ikke kan spise noen ting, forteller Lillejordet.

Hun jobber blant annet med å svare på spørsmål fra som kommer inn til Diabeteslinjen, som er Diabetesforbundets gratistjeneste. De svarer på rundt 5000 henvendelser fra pårørende, pasienter og omsorgspersoner hvert år.

Anne Kristin Aksaas, klinisk ernæringsfysiolog ved avdeling for klinisk ernæring og logopedi på St. Olavs Hospital, jobber også med veiledning av diabetespasienter som har hatt sitt første møte med diagnosen.

Hun forteller at mange pasienter først går løs på middagen som et ledd i å korrigere kosten. Ifølge Aksaas er det imidlertid mye mer å hente på å korrigere brødmåltidene og tidspunkt for når du spiser og hvor mye du spiser ved hvert måltid.

- Les på pakken!

Ifølge både Aksaas og Lillejordet handler en endring i kosthold om bevissthet om hvilken mat du kjøper. Det handler om de små, gode valgene - framfor «ja» og «nei»-mat.

Deres råd er å lese varedeklarasjonen i butikken og se en ekstra gang på tallet for karbohydrater.

- Det er en jungel av produkter, men man må bare sammenlikne og, dersom man synes det er greit, velge den med minst karbohydrater og tilsatt sukker, sier Lillejordet.

LES PÅ PAKKEN: Det er stor forskjell på «vanlig» Biola og Biola uten tilsatt sukker: 9,4 gram karbohydrat per 100 gram vare i den «originale» - og kun 4,7 gram i den uten tilsatt sukker. Foto: Kristin Sørdal
LES PÅ PAKKEN: Det er stor forskjell på «vanlig» Biola og Biola uten tilsatt sukker: 9,4 gram karbohydrat per 100 gram vare i den «originale» - og kun 4,7 gram i den uten tilsatt sukker. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

- Det er mye informasjon i varedeklarasjonen. I ingredienslisten står det som det er mest av, først, og deretter i synkende rekkefølge. Om det er tilsatt for eksempel ekstra honning eller ekstra stivelse, vil det stå der. Og se på selve næringsinnholdet og sammenlikne det, råder Aksaas.

- Overrasket over at forskjellen er så stor

Se på ulike typer yoghurt og se etter forskjellen på karbohydrater mellom de ulike typene. Og velg det brødet med høyest andel kostfiber - som brødskalaen kan hjelpe deg litt på vei med.

Les mer om brødskalaen lenger ned i saken.

Slik sjekker du innholdet av karbohydrat:

Mengden karbohydrater skal være angitt i næringsinnholdet som antall gram per 100 gram vare.

  • Sukker har for eksempel et karbohydratinnhold på 100 gram per 100 gram vare.
  • Jarlsberg har 0 (null) gram karbohydrater - mens melk har 4,5 gram karbohydrater per 100 gram vare.
  • Yoghurt naturell har 5,6 gram karbohydrater per 100 gram vare - mens jordbæryoghurt har 10 gram per 100 gram vare.

Alle tall ifølge Matvaretabellen som er en oversikt over innhold av energi og næringsstoffer for de vanligste matvarene vi spiser i Norge.

- Mange blir overrasket over at forskjellen er så stor i Biola og yoghurt med og uten sukker, det er ofte en halvering av innholdet av sukkerarter, sier Aksaas - og kommenterer at man der bør velge den uten tilsatt sukker.

Det tar litt ekstra tid i butikken, men ifølge Aksaas er det en fin øvelse i å bli kjent med maten du spiser.

Se opp for disse!

Her er varer du kan være oppmerksom på, og lese varedeklarasjonen på:

  • Biola: Det finnes ulike typer, både den «vanlige», en naturell og en uten tilsatt sukker. Det er best å velge den som er naturell eller uten tilsatt sukker.
  • Yoghurt: Finnes også i veldig mange varianter. Se etter karbohydratinnholdet. Naturell er best - og kan eventuelt toppes med litt bær. Skyr og yoghurter uten tilsatt sukker, for eksempel Tine sin serie UTEN, er gode valg.
  • Melk: Inneholder også en del sukker, som overrasker mange. Anbefalingen er å kanskje ikke kutte det helt - men å se på om man kanskje kan redusere det fra for eksempel tre glass til ett glass om dagen.
  • Brød: Se etter brødskalaen og velg den med tre eller fire kakestykker - og sjekk gjerne videre på hvilken del av skalaen de ulike variantene er. Med tre kaker på brødskalaen kan brødet ha alt fra 51 til 75,9 prosent sammalt mel eller hele korn - så sjekk også grovheten i prosent.
  • Sukkerholdig drikke? Bytt det med sukkerfri brus eller saft.
HVILKET BRØD BØR DU KJØPE? Bruk brødskalaen til å finne brød med mye kostfiber - men se også på prosentandelen kostfiber og ikke kun antall skraverte kaker. Nøkkelhullet kan guide deg til produkter som er sunnere enn andre produkter av samme type. Foto: Kristin Sørdal
HVILKET BRØD BØR DU KJØPE? Bruk brødskalaen til å finne brød med mye kostfiber - men se også på prosentandelen kostfiber og ikke kun antall skraverte kaker. Nøkkelhullet kan guide deg til produkter som er sunnere enn andre produkter av samme type. Foto: Kristin Sørdal Vis mer

Uten «tilsatt sukker»?

Aksaas oppfordrer også til å være oppmerksom på merking som «uten tilsatt sukker»:

- Det betyr at det ikke er tilsatt hvitt sukker - men det kan fremdeles være tilsatt ekstra eplejuice, for eksempel, eller det kan være naturlig sukker og andre sukkerarter i produktet, sier hun.

Og selv om man ønsker mat med mindre sukkerarter i kosten, er det fortsatt viktig med både meieriprodukter og frukt - men man må bare være mer bevisst på mengden.

- Kanskje kan man dele det opp og spise for eksempel en halv banan om gangen, sier Lillejordet.

Nøkkelhullet betyr ikke alltid at det er sunt

Nøkkelhullet forteller at varen inneholder mer fiber og fullkorn og mindre fett og mettet fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type uten Nøkkelhullet.

Her er det imidlertid viktig å være obs. Et nøkkelhullsmerke på pakken betyr ikke nødvendigvis at varen er sunn.

- Men du må aldri sammenlikne nøkkelhullsmerket mat innenfor ulike kategorier; du kan for eksempel ikke sammenlikne frokostblanding og pizza og tenke at det er like sunt fordi de begge er nøkkelhullsmerket, påpeker Lillejordet.

Diabetes type 2: Hva det er, risiko og symptomer

Rundt 270 000 nordmenn har kjent diabetes - og cirka 90 prosent av tilfellene er diabetes type 2.

Diabetes type 2 er en arvelig, kronisk sykdom der blodsukkeret blir for høyt. Det er den vanligste formen for diabetes og utløses ofte av overvekt og mangel på aktivitet.

Felles for alle alle typer diabetes er at hormonet insulin ikke virker som det skal. Normalt skal bukspyttkjertelen produsere insulin. Insulinet skal frakte sukker (glukose) ut av blodet og inn i cellene.

Personer med diabetes type 1 produserer ikke insulin. Har du har diabetes type 2 lager du fortsatt insulin, men det virker for dårlig, og kanskje lager du litt for lite.

Uten nok insulin blir for mye sukker værende igjen i blodet, og du får høyt blodsukker.

Symptomer på diabetes type 2 kan være: Du er stadig trøtt, slapp og sliten; Du får ofte soppinfeksjon, særlig i skrittet; Du ser uklart; Du har sår som gror sakte, eller hyppige infeksjoner.

Symptomene utvikler seg langsomt og mange går i flere år uten å merke at de er syke.

Hvor arvelig er diabetes type 2?

  • Har én av foreldrene dine diabetes type 2? Da har du 40 prosent risiko for å utvikle diabetes type 2 i løpet av livet.
  • Har begge foreldrene dine diabetes type 2? Da øker risikoen din til 80 prosent.
  • Har ingen i familien din diabetes type 2? Da har du fortsatt 10 prosent risiko for å utvikle sykdommen.

(Kilde: Diabetesforbundet)

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer