FOTSÅR: Ved bruk av telemedisinsk oppfølging skal diabetes-fotsår kunne behandles mer effektivt, ifølge forskningen. Foto: Scanpix.
FOTSÅR: Ved bruk av telemedisinsk oppfølging skal diabetes-fotsår kunne behandles mer effektivt, ifølge forskningen. Foto: Scanpix.Vis mer

Telemedisinsk oppfølging

Dette såret kan behandles via mobilen

Telemedisinsk oppfølging skal gjøre sår-behandlingen mer effektiv.

– Diabetiske fotsår er ikke uvanlig hos pasienter som har hatt diabetes i flere år, gjerne da mennesker i øvre alderssjiktet. Behandlingen er ofte vanskelig, og krever ekspertise og hyppige sykehusbesøk, men til tross for riktig behandling, blir sårene ofte kroniske.

Det sier professor Marjolein Memelink Iversen ved Høgskulen på Vestlandet til viover60.no.

FORSKER: Professor Marjolein Memelink Iversen ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Privat.
FORSKER: Professor Marjolein Memelink Iversen ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Privat. Vis mer

Oppfølging og behandling på sykehus kan være en utfordring for pasienten, både på grunn av lang avstand og fordi det å reise kan være en belastning for pasienten.

Derfor har professor Iversen, sammen med HVL-stipendiat Hilde Smith-Strøm, sett nærmere på hvordan behandling kan gjøres mer effektiv og enkelt.

Det viser seg at smarttelefonen er et godt hjelpemiddel.

Tar bilder av såret

Forskerne har undersøkt om en god måte å vurdere alvorligheten av diabetes-fotsår er å bruke en vanlig smarttelefon.

Med en smarttelefon kan hjemmesykepleiere gi pasienter med diabetes-fotsår god oppfølging uten at de må reise til sykehuset.

Hjemmesykepleien kan i stedet ta bilde av fotsårene og sende dette inn til et ekspertteam på sykehuset, og dermed kan de vurdere videre behandling av såret.

Resultatene fra den norske studien er nå publisert i tidsskriftet DiabetesCare.

Reduserer antall konsultasjoner

Iversen forteller at såkalt telemedisinsk oppfølging gjennom studiene så ut til å kunne være en god løsning, men at det fra før av var svært lite forskning som kunne bekrefte at dette var en trygg måte å levere tjenester på til pasienter med diabetes fotsår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Intensjonen er at telemedisinsk oppfølging kan bidra til en mer sømløs behandling, opprettholde høye krav til sårpleie og muliggjøre en reduksjon i antall konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten, ved å overføre deler av behandlingen og oppfølgingen til primærhelsetjenesten, sier professoren.

- Det tette samarbeidet bidrar til at sykepleierne lettere kan diskutere endringer med spesialisthelsetjenesten, forklarer hun videre.

BILDE AV SÅRET: Metoden kalles telemedisinsk oppfølging. Foto: Janne F. Lønne.
BILDE AV SÅRET: Metoden kalles telemedisinsk oppfølging. Foto: Janne F. Lønne. Vis mer

Færre amputasjoner

Studieresultane viste ikke noen forskjell mellom pasientgruppene når det gjaldt hvordan sårene grodde, tallet på pasienter som døde under behandling, eller hvor tilfreds pasienten var med behandlingen, opplyser forskerne i en artikkel på Forskning.no.

Men det var færre amputasjoner blant de som fikk telemedisinsk oppfølging, noe som er svært lovende for tele-metoden.

Greit å ta bilder selv?

Så er spørsmålet: er det trygt at pasienten selv tar bilde av såret sitt, eller bør dette gjøres av helsepersonell?

I studien har kun helsepersonell tatt bilder av såret, da plasseringen ofte er vanskelig for at pasienten selv skal kunne ta bilde. Men ifølge Iversen finnes det noen erfaringer fra andre studier der pasienter selv har tatt bilder, som har vært positive.

- Dette forutsetter at sårplassering er slik at den enkelte selv lett kan ta et bilde, understreker professoren.

Flere risikovurderinger

I studien brukte forskerne en web-basert kommunikasjonsplattform, som ifølge professoren fylte kravene for systemer som behandler sensitive data. Blant annet benyttet tjenesten en to-faktor-autentisering for pålogging, som fungerer på samme måte som man logger seg på i nettbanken.

- Før vi startet prosjektet laget vi egne databehandleravtaler mellom kommunene og det enkelte helseforetaket. Systemet var tidligere testet og brukt i et tjenestetilbud av Universitetssykehuset i Nord-Norge, men fordi vi skulle ta i bruk et nytt system i denne tjenesten, ga vi Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin i oppdrag å gjøre flere risikovurderinger i løpet av prosjektperioden, slik at vi kunne overvåke at alt fungerte etter intensjonen, sier Iversen.

Fremtidens behandling?

Forskerne mener at utviklingen innen telemedisinsk oppfølging går fort, og at det ligger mange muligheter for fremtiden.

Men før dette kan bli noe som tas i bruk som en vanlig metode, er det viktig å fokusere på hvordan løsningen kan organiseres for å integrere bruken av telemedisinske løsninger, mener Iversen.

– Stavanger Universitetssykehus skal nå være pilot for prosjektet videre i drift ved to poliklinikker, opplyser hun.​