DEMENT: Gamle katter kan, som oss mennesker, bli demente. Foto: Scanpix.
DEMENT: Gamle katter kan, som oss mennesker, bli demente. Foto: Scanpix.Vis mer

Demens

Dette har demente katter og mennesker til felles

Joda, pus kan også bli dement, men det kan forebygges på samme måte som hos mennesker.

Svikt i daglige rutiner som egenhygiene og bruk av kattetoalettet, lavere appetitt og aktivitetsnivå, mer aggresjon mot andre katter og av og til mennesker, økt kontaktmjauing, rastløshet, desorientering, oppvåkning tidligere på natten og sterkere krav til kontakt med eierne.

Alt dette er symptomer på at katten ikke lenger mestrer livet så godt som tidligere, sansene svekkes, og de føler seg derfor mer utrygge.

Katten kan ha utviklet demens.

​Paralleller mellom katt og menneske

Den fremste eksperten på kognitiv svikt hos katter og hunder er kanadieren Gary Landsberg. Han har samlet data fra mange atferdsklinikker, og det er tydelig at disse atferdsendringene er typiske for gamle katter over 10 år, og mer utpreget jo eldre de blir.

FORSKER: Bjarne O. Braastad, professor ved Fakultet for biovitenskap, Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap ved NMBU. Foto: NMBU.
FORSKER: Bjarne O. Braastad, professor ved Fakultet for biovitenskap, Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap ved NMBU. Foto: NMBU. Vis mer

​- Noen av disse symptomene kan ha sammenheng med typiske sykdommer hos gamle katter, som urinveissykdommer, diabetes, artrose, kreft og hjertefeil. Når veterinæren kan utelukke at det er slike sykdommer som er årsaken, så kan en sette diagnosen demens, forklarer Bjarne O. Braastad, professor ved Fakultet for biovitenskap, Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap ved NMBU.

Landsberg og hans kolleger har scannet hjernen hos gamle katter og funnet en rekke patologiske endringer i hjerneceller, svinn i både hjernebarken og lillehjernen samt økte væskefylte områder - hjernens ventrikler. Forskerne har også funnet økt forekomst av beta-amyloide proteinavleiringer og tegn til infarkt i hjernens blodårer allerede fra 10 års alder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Disse endringene samsvarer med Alzheimers sykdom hos mennesker. Nevrofibrillære floker, som er en viktig årsak til Alzheimer hos mennesker, er ikke direkte observert hos katter, men forstadier til dette kan ses, forklarer Braastad.

Dr. med. Anne Rita Øksengård, forskningsleder ved Nasjonalforeningen for folkehelsen, forteller at fellesnevneren her er at både katter og mennesker er pattedyr.

- Forskning viser at hjernen til pattedyr som for eksempel katter og hunder kan endres på liknende måte som en menneskehjerne ved demenssykdom, bekrefter Øksengård.

FORSKER: Anne Rita Øksengård, forskningsleder ved Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen.
FORSKER: Anne Rita Øksengård, forskningsleder ved Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vis mer

​Kan oppstå sporadisk

Hvilke grupper av mennesker og dyr som er særlig utsatt for å utvikle demenssykdom er noe det forskes mye på. Fra forskning kjenner man kun til et fåtall gener som direkte fører til demenssykdom, ifølge Øksengård.

- Stadig flere sårbarhetsgener avdekkes. Man forsker etter teorien om at det kan være uheldige kombinasjoner av arvelige varianter i samspill med andre faktorer som for eksempel andre samtidige sykdommer, livsstil og miljø som kan øke risikoen for å utvikle noen former for demenssykdom, forteller hun.

Men de aller fleste demenstilfellene er sporadisk oppstått og har ingen direkte kopling til gener, understreker Øksengård.

- Forskning viser også at alder er den sterkeste risikofaktoren for å utvikle demens. Derfor øker forekomsten av demens med økende alder, sier hun.

​Nysgjerrig, sosial og aktiv

Gjennom Landsbergs studie kommer det frem at man kan forebygge kognitiv svikt hos katten ved å aktivisere og leke med den. Det samme prinsippet kan man si at gjelder for mennesker også:

- Det er kjent at eldre trenger aktivisering og at for eksempel dans og sang kan bremse demensutvikling. Bruk av hjernens kognitive områder er gunstig for å vedlikeholde hjernen. Det er en generell regel at hjerneceller som ikke brukes kan bli svekket, sier Braastad.

Øksengård bekrefter at god hjernehelse kan ivaretas på samme måte som man ivaretar helsen for øvrig.

- Forskning viser at hjernen er svært plastisk og har potensiale for å øke sin yteevne gjennom hele livet så lenge vi er friske. I tillegg viser forskning at å bevare sin nysgjerrighet, være sosial og utfordre seg selv også kan ha betydning for å bevare hjernens mestringsevne, forteller Øksengård.

Ifølge forskeren blir det også mer og mer kunnskap om at ubehandlet hjerte-karsykdom påvirker hjerneprosesser og kan føre til demenssykdom over år.

- Så god blodtrykkskontroll, vektkontroll, regelmessig fysisk aktivitet, røykekutt, sunn kost, aktiv livsstil og god søvn er faktorer som sammen virker generelt positivt, også på hjernen, avslutter Øksengård.