Covid og korona vaksine

Dette er bivirkningene nå

Det er mange som har meldt om mistenkte bivirkninger fra covid-vaksiner, ifølge Legemiddelverkets ferske rapport. Her kan du se hvilke bivirkninger det rapporteres mest om - og hvem det rammer. Kvinner er i stort flertall - og underlivsblødninger etter overgangsalder er den vanligste av de alvorlige meldingene.

BIVIRKNINGER FRA COVID-VAKSINE: Legemiddelverket har fått 60 500 meldinger om mistenkte bivirkninger siden vaksineringen startet i desember 2020. Det er satt nesten 12 millioner vaksinedoser så langt. Foto: NTB/Shutterstock
BIVIRKNINGER FRA COVID-VAKSINE: Legemiddelverket har fått 60 500 meldinger om mistenkte bivirkninger siden vaksineringen startet i desember 2020. Det er satt nesten 12 millioner vaksinedoser så langt. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Legemiddelverket har mottatt mange meldinger og opplever at både helsepersonell og befolkningen har hatt lav terskel for å melde ved mistanke om bivirkninger etter vaksinering mot covid-19, skriver Legemiddelverket i den ferske rapporten som ble publisert 22. september.

Forbigående bivirkninger som hodepine, utmattelse, uvelhetsfølelse, feber, kvalme og smerter i kroppen er de vanligste meldte bivirkningene etter covid-vaksine, uavhengig av vaksinetype.

Når det gjelder de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt inn, handler det ifølge Legemiddelverket ofte om sykdommer eller symptomer som opptrer ganske ofte i befolkningen, på generell basis.

- Hendelsene kan derfor være tilfeldig sammenfall i tid med vaksinering, påpeker Legemiddelverket.

Mer om hvilke alvorlige bivirkninger det er snakk om, kan du lese lenger ned i artikkelen.

60 500 meldinger om mistenkte bivirkninger

Men altså: Rapporten oppsummerer meldte mistenkte bivirkninger til og med 20. september 2022 - og da er alle innrapporterte meldinger inkludert, fra oppstart av vaksinering 27. desember 2020.

Etter at nesten 11,9 millioner vaksinedoser er satt, har Legemiddelverket mottatt 60 500 meldinger om mistenkte bivirkninger.

  • Av disse er 47 408 meldinger behandlet
  • 6 884 er klassifisert som alvorlige
  • 40 524 er klassifisert som lite alvorlige

- Meldingene vi har mottatt så langt gir ikke grunnlag for å endre gjeldende overordnede anbefalinger for vaksinering, understreker Legemiddelverket.

- Antall meldinger må tolkes i lys av antall vaksinerte, påpeker Legemiddelverket og poengterer at det at meldingene er behandlet betyr at de er klassifisert og sortert - men at det ikke betyr at det er gjort en endelig vurdering av årsakssammenheng i alle tilfellene.

De poengterer også at rapporten omhandler mistenkte bivirkninger:

- Symptomer, sykdom eller dødsfall som skjer i etterkant av vaksinasjon meldes ved mistanke om en mulig sammenheng. Det er ikke gitt at det er en årsakssammenheng.

Kvinner og voksne over 50

- Mange meldinger tyder på god meldekultur i Norge, skriver Legemiddelverket som en av forklaringene på de mange bivirkningsmeldingene.

- Legemiddelverket har mottatt mange meldinger og opplever at både helsepersonell og befolkningen har hatt lav terskel for å melde ved mistanke om bivirkninger etter vaksinering mot covid-19.

Andre forklaringer på de mange meldingene kan ifølge Legemiddelverket være at en stor andel av befolkningen har blitt vaksinert; at koronavaksinene gir kraftige reaksjoner hos flere enn det vi er vant med fra andre vaksiner og at flere derfor opplever vanlige bivirkninger; det er blitt enkelt å melde mistenkte bivirkninger elektronisk; tydelig informasjon om bivirkninger gjør at helsepersonell og befolkningen er mer oppmerksomme og melder - og at det er meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon.

Rapporten avslører at det er veldig mange flere kvinner som melder om mistenke bivirkninger, enn menn:

  • Av det totale antallet meldinger som er ferdig behandlet, handler 38 910 meldinger om kvinner, 8487 handler om menn.
  • Av de alvorlige meldingene handler 4777 om kvinner, 2098 om menn.

- Det er kjent fra flere studier at kvinner oftere oppsøker helsetjenester og melder bivirkninger, er kommentaren om kjønnsforskjellene som framkommer i rapporten.

Det er også veldig mange i aldersgruppa 50 pluss som melder om alvorlige bivirkninger:

Legemiddelverket har registrert 1401 meldinger om alvorlige bivirkninger for aldersgruppa 50-59 år, som dermed er aldersgruppa med flest alvorlige meldinger. 40-49 er nummer to, med nest flest meldte alvorlige bivirkninger: 1288 meldinger.

For lite alvorlige meldinger er bildet annerledes: Da er det flest i aldersgruppene for yngre voksne: 11 198 meldinger i aldersgruppa 30-39 år og 10 086 i aldersgruppa 18-29 år. Til sammenlikning: Det er kun registrert 5 248 meldinger om lite alvorlige bivirkninger for 50-59-åringene.

Hva er de alvorlige bivirkningene fra covid-vaksinene?

- Vi prioriterer og behandler alvorlige meldinger om mistenkte bivirkninger først. Derfor gir rapporten et skjevt bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige bivirkninger, poengterer Legemiddelverket.

Men hvilke alvorlige bivirkninger er det egentlig snakk om? Og hva er en «alvorlig» bivirkning?

Det er så langt behandlet 6884 meldinger om hendelser som klassifiserer som alvorlige, som utgjør 15 prosent av alle behandlede meldinger. Ifølge Legemiddelverket, klassifiseres mistenkte bivirkninger generelt som alvorlige når hendelsen har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne; har medført livstruende sykdom eller død; har medført fosterskade/medfødte misdannelser; har medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold eller/og står på EMAs liste over viktige medisinske hendelser (IME-listen).

43 prosent av de alvorlige meldingene for covid-vaksinene handler om sykehusinnleggelse. Dette omfatter både pasienter som legges inn til observasjon og raskt blir friske igjen og pasienter med livstruende symptomer og sykdommer som gir varig skade.

Underlivsblødninger etter overgangsalder den vanligste alvorlige bivirkningsmeldingen

På EMAs IME-liste med viktige medisinske hendelser som alltid skal klassifiseres som alvorlige, er det underlivsblødninger etter overgangsalder som er den hyppigst meldte grunnen i Norge etter covid-19 vaksinering.

Nedenfor kan du se hele listen - men altså:

Underlivsblødninger etter overgangsalder er den vanligste alvorlige meldegrunnen på IME-lista.

Legemiddelverket har så langt behandlet 12 752 bivirkningsmeldinger om menstruasjonsforstyrrelser. 481 meldinger er om kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder. 474 av disse er klassifisert som alvorlige.

- Uventede underlivsblødninger etter overgangsalder klassifiseres alltid som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon, skriver Legemiddelverket.

De fleste meldingene gjelder kvinner mellom 20 og 49 år. 715 av disse meldingene er klassifisert som alvorlige.

Folkehelseinstituttet gjennomfører en stor studie for å forsøke å avklare om det er en sammenheng mellom koronavaksiner og blødningsforstyrrelser. Foreløpige resultater fra FHIs befolkningsundersøkelse viser at det er en økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon hos unge kvinner mellom 18-30 år.

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har laget en liste over viktige medisinske hendelser som alltid skal klassifiseres som alvorlige (IME-listen). Her er de fra denne lista det er hyppigst meldt om i Norge etter covid-19 vaksinering (i synkende rekkefølge):

  • underlivsblødninger etter overgangsalder
  • besvimelse (synkope)
  • hjerteposebetennelse (perikarditt)
  • blodpropp i lungene
  • dyp venetrombose
  • anafylaktisk reaksjon
  • hjerterytmeforstyrrelser (arytmi) 6
  • blodpropp (trombose)
  • hjertemuskelbetennelse (myokarditt)
  • kombinasjon av hjertemuskelbetennelse og hjerteposebetennelse (myoperikarditt)

- De fleste av de alvorlige mistenkte bivirkningene som er meldt gjelder sykdommer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Hendelsene kan derfor være tilfeldig sammenfall i tid, poengterer Legemiddelverket.

-

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.