Få tilgang til våre aller beste artikler på Vi Pluss her, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Høsten er tid for forkjølelse og nå er det også avdekket en ny mutasjon av coronaviruset. Etter å ha dukket opp i Sverige med stor geografisk spredning, er den nå også påvist i avløpsprøver i Norge, men i svært lite omfang, ifølge FHI.

Hvis du lurer på hva som er nytt med denne varianten av viruset og hvem som eventuelt anbefales ny vaksine, har vi samlet informasjon som kan være nyttig å vite om den nye coronavarianten.

Dette sier FHI om (ny) covid og vaksiner nå

Hva heter den nye coronavarianten?

Den nye varianten av covid heter BA. 2.86, og går på folkemunne også under navnet «Pirola», skriver utenlandske medier.

Hvordan er smittefaren til nye covid?

Ifølge assisterende direktør ved Helsedirektoratet, Espen Nakstad, kan BA 2.86 føre til at vi blir lettere smittet.

- BA 2.86 er fortsatt det samme coronaviruset «SARS-CoV-2», men har et 30-talls mutasjoner som koder for endringer i «piggproteinet». Denne piggen stikker ut fra viruset og fester seg til cellene i kroppen vår. Hvis den endrer seg slik at antistoffene fester seg dårligere til den, blir vi lettere smittet, forteller Nakstad til VG.

Kan man bli alvorlig syk av den nye coronavarianten?

Overfor VG legger Nakstad til at dette ikke trenger å bety at man blir sykere.

- Men vi kan kanskje bli smittet oftere enn hvis viruset ikke hadde endret seg.

Det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) skriver på sine nettsider at det på nåværende tidspunkt ikke er noe som tilsier at denne varianten av covid forårsaker mer alvorlig sykdom. Samtidig skriver FHI i sin ukesrapport for uke 34 om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner, at det fortsatt er lite sykdom som følge av covid-19 og andre luftveisinfeksjoner i befolkningen.

De siste ukene har det vært en svakt økende trend, ifølge FHI, og selv om antall nye innleggelser i sykehus som følge av covid-19 er på et lavt nivå ser de en svak økning. De skriver og at sykehusene og kommunene må være forberedt på at innleggelser med covid-19 kan øke utover høsten.

Disse er mest utsatt for «long covid»

Stopper tidligere vaksiner smitte av den nye coronavarianten?

Ifølge CDC kan BA. 2.86 være mer i stand til å forårsake infeksjon hos personer som tidligere har hatt covid-19 eller som har fått covid-19-vaksiner. De skriver videre at forskere evaluerer effektiviteten til den kommende, oppdaterte COVID-19-vaksinen.

Vi.no skrev tidligere i august at blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt at koronavaksinene oppdateres før høstens vaksinasjonskampanje for å dekke nye undervarianter av omikron, men ifølge FHI er det imidlertid ikke endelig avklart når en slik oppdatert vaksine kan leveres til Norge, selv om de regner med at det kan bli i oktober dersom den blir godkjent.

Hvem bør ta ny coronavaksine?

FHI anbefaler at følgende målgrupper bør vaksineres med en oppfriskningsdose før høst-vintersesongen 23/24:

• Aldersgruppen 65 år og eldre, og sykehjemsbeboere,
• Aldersgruppen 18–64 år som inngår i en risikogruppe,
• Aldersgruppen 12–17 år med alvorlig grunnsykdom,
• Aldersgruppen 5–11 år med alvorlig grunnsykdom etter individuell vurdering.
• Gravide

Nå har det blitt dyrere å gå til legen

Hvorfor muterer coronaviruset?

– Mutasjoner er en helt naturlig prosess. Det er helt som forventet, i hvert fall fra et biologisk perspektiv, sier førstelektor Tone Gregers ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslos forskningsnettsted Titan.

En mutasjon er en endring i arvematerialet, og mutasjoner skjer ifølge Gregers hele tida. I virus vil enhver endring i arvematerialet alltid overføres til neste generasjon - og virus har en generasjonstid på bare noen timer.

Av og til dukker det helt tilfeldig opp en endring som gir akkurat dette ene viruset en fordel. For et coronavirus kan det for eksempel handle om å spre seg lettere, eller at den binder seg sterkere til mottakeren på lungecellene.

– Hvis den ene mutasjonen, denne ene endringen, gjør at det er én rakker som får en fordel, så vil den nå først fram til vertscellen i mennesket. Da blir det flere av den som sprer seg lettere og så har du det gående, sier Gregers.