Om det finnes et liv etter døden kan ingen av oss vite sikkert, men hva som skjer med selve legemet, den fysiske kroppen, kan forskere på området forklare ned til hver minste detalj.
Om du lurer på dette, kan du lese videre. Men vær obs: denne artikkelen kan bli litt for sterk kost dersom du er sensitiv for temaet.

Forsker: - Folk som blir gamle har tre faktorer til felles
Ikke til jord med én gang
Begravelse er den tradisjonelle måten å kvitte seg med sine døde innenfor de abrahamittiske religionene jødedom, kristendom og islam. Nedgravingen er knyttet til troen på at mennesket skal gjenoppstå og dømmes av den allmektige Gud på dommens dag.
Den jødiske og kristne forestilling sammenfattes av prestens ord under jordpåkastelsen: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå.» Med disse ordene blir det sagt at der er et liv etter døden – ikke hva det innebærer.
Det er litt ubehagelig å tenke på, men for dem som har mistet sine kjære kan det gjerne være godt å vite litt om dødsprosessen også.
For etter at kroppen er begravet, vil den faktisk fortsette å «leve» siden liket holder seg i flere år under jorden før den reduseres til bare skjelettet.
– Lik av voksne personer som er begravet i godt drenert jord reduseres til et skjelett i løpet av cirka 10 år. Barnelik omdannes til skjelett på omkring halvparten av denne tid, sier overlege dr. med. Per Hoff-Olsen, som jobber ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo Universitetssykehus.
Knoklene kan være i behold i flere hundre år.

– Erfaringer fra norske gravhauger viser at knokler som har vært utsatt for ild holder seg lenger enn andre knokler, forteller Hoff-Olsen videre.
Dette skjer først
Men hva skjer med kroppen etter at den slutter å leve, før den blir lagt i graven?
Dette har overlege Hoff-Olsen holdt flere presentasjoner om.
Han forteller at de første synlige tegnene på forråtnelse av lik vanligvis sees to-tre dager etter døden, i form av en grågrønn farge av huden på nedre del av buken.
– Grønnfargen sprer seg i løpet av noen dager til hele magen, og deretter som spredte flekker til andre deler av kroppen, sier Hoff-Olsen.
Et annet tidlig forråtnelsestegn er at vener under huden blir synlig som et blåbrunt nettverk, særlig på brystet, lårene og overarmene.

Styrketrening gjør selv 80-åringer yngre
– Noen dager etter døden oppstår væskefylte blærer i huden, og selv en lett berøring gjør at hudens øverste lag løsner. De dypere hudlagene blir liggende blottet, fuktige og blekrøde. Disse blottlagte partiene har ikke slik tendens til å tørke inn men bli brune som hudavskrapninger oppstått i levende live, forklarer overlegen videre.
Ansiktet blir ugjenkjennelig
Etterhvert dannes gass i kroppshulene og tallrike større og mindre gassblærer i vev og organer. Dette gjør at hele kroppen svulmer opp.
– Ansiktet blir oppsvulmet og ugjenkjennelig. Liket får etterhvert en grågrønn, dels sot-rød farge i store områder, og lukter sterkt, sier Hoff-Olsen.
Bruker lengre tid på å råtne
Hvor raskt kroppen råtner er først og fremst avhengig av likets temperatur. Ligger for eksempel den døde i et rom med høy temperatur mellom 20 og 30 grader, vil kroppen begynne å råtne allerede etter rundt et døgn etter døden.
– Men et lik som ligger ved omkring null grader kan holde seg i flere uker uten å råtne nevneverdig. Temperaturer under frysepunktet konserverer lik i enda lenger tid, sier overlegen videre.

Psykopatens trekk blir enda verre med alderen
Bakterieveksten i lik er samtidig avhengig av vann, og hvis liket blir liggende tørt og luftig kan det tørke inn så raskt at bakterieveksten og forråtnelse hindres.
Lik som blir liggende tildekket, eller i fuktig atmosfære derimot, vil råtne raskt, ifølge Hoff-Olsen.
Dette kan man for eksempel se der et lik som er dekket av sengetøy er råtnet mens en hånd som henger utenfor sengen er inntørket uten å ha råtnet.
De fleste dør her
Ifølge Dødsårsaksregisteret skjer nesten halvparten av alle dødsfall i sykehjem, mens stadig færre dør i sykehus. De fleste dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, men også demenssykdom er blant de hyppigste dødsårsakene i sykehjem.
Andelen som dør i sykehus har gått ned fra rundt 48 prosent i 1986 til vel 31 prosent i 2015. I den samme perioden har andelen som dør på sykehjem økt fra omtrent 27 til over 48 prosent. At andelen som dør i sykehjem har økt så mye kan ha flere årsaker, blant annet at vi blir stadig eldre, skriver Folkehelseinstituttet.
– Mange har de siste årene i livet kroniske sykdommer som gjør at de har behov for omsorg på sykehjem. En annen svært viktig grunn er at tidligere skjedde mange av dødsfallene på grunn av kreft i sykehus, mens de nå ofte skjer på lindrende enheter ved sykehjem, har overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret uttalt til FHI.


Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.