Isbading i Mjøsa

- Det føles jo litt naturstridig

For Camilla Rostad (51) har vinterbading i iskalde Mjøsa vært en viktig del av veien tilbake til livet etter å ha overlevd brystkreft. - Det er først når jeg kommer opp at jeg kjenner kulda, sier hun.

NESTEN SOM MEDITASJON: Camilla Rostad (51) begynte å kaldbade i høst, og mener hun får både ro og energi av badingen - selv om vannet ofte holder 0 grader. Foto: Privat
NESTEN SOM MEDITASJON: Camilla Rostad (51) begynte å kaldbade i høst, og mener hun får både ro og energi av badingen - selv om vannet ofte holder 0 grader. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- 40 tak, sier Camilla Rostad.

- Det er min greie.

Den gamle Skibladnerbrygga ved Panengen i Totenvika strekker seg frossent ut i Mjøsa. Det er snøfattig til å være slutten av januar, men kulda biter godt likevel.

Ved vannkanten står en dame godt pakket inn i dunjakke, ullklær og lue. Så begynner hun å kle av seg. Kun to plagg får bli på kroppen: Lua, og en badedrakt. Med rolige skritt går hun ut i vannet, legger på svøm, tjue tak utover, like mange inn. Kroppen glir jevnt gjennom vannet, pusten og bevegelsene er rolige. Badetermometeret viser såvidt over null.

- Jeg tenker egentlig ikke over at det er kaldt. Det blir som et rituale, nesten som en slags meditasjon. Men når jeg kommer opp, da kjenner jeg kulda. Og så kommer rushet. Puh! Da kjenner jeg at jeg lever, sier Camilla og ler energisk.

IDYLLISK: Solnedgangen over Mjøsa er like fin om vinteren som om sommeren. Foto: Privat
IDYLLISK: Solnedgangen over Mjøsa er like fin om vinteren som om sommeren. Foto: Privat Vis mer

Tøff behandling mot brystkreft

Det er vanskelig å se for seg, men for to år siden var 51-åringen alvorlig syk av brystkreft. Først måtte hun gjennom en kur med cellegift, deretter operasjon og stråling. 11. mars 2020 ble hun operert på Ullevål sykehus, og dagen etter gikk Norge inn i coronakrisemodus og den første av en lang rekke nedstengninger.

- Covid ble en ubehagelig tilleggsdimensjon til selve kreftbehandlingen på grunn av svekket immunforsvar, jeg husker jeg lå på pasienthotellet på Ullevål og lurte på om jeg skulle tørre å gå ned til kantina og hente lunsjbrettet mitt. Men jeg er heldig, jeg bor på en gård på Toten og har god plass og mye natur rundt meg. Daglige turer i skogen og langs Mjøsa ble og er fortsatt viktige ingredienser i hverdagen, forteller hun.

Hun vet ikke hvor mange mil det er blitt de siste to årene, men det er mange. Hver dag gikk hun en tur, tilpasset dagsform og føre, enten til fots, på ski eller på hesten som var en viktig følgesvenn gjennom sykdommen. Det ga energi og krefter, samt gode daglige opplevelser som fokuserte på det friske i henne.

- Jeg har lest mye om hvor positivt pasienter med brystkreft reagerer på fysisk aktivitet, og for meg har det vært viktig for både fysisk og mental restitusjon. Jeg har blant annet ikke hatt fatigue, som er veldig vanlig etter kreftbehandling, forteller hun.

LANGGRUNT: - Den største bøygen er å begynne å kle av seg, mener Camilla. Når hun først er uti vannet, kjenner hun ikke at det er kaldt. Foto: Privat
LANGGRUNT: - Den største bøygen er å begynne å kle av seg, mener Camilla. Når hun først er uti vannet, kjenner hun ikke at det er kaldt. Foto: Privat Vis mer

Helsefremmende

At fysisk aktivitet gir bedre helse for kreftpasienter, er godt dokumentert gjennom flere studier. En studie fra USA viste blant annet at trening øker overlevelse etter brystkreft, i tillegg til å gi bedre helse og livskvalitet etter endt behandling. Flere andre studier har vist at trening har god effekt på fatigue og andre seneffekter av kreftbehandling.

Om isbading er like helsefremmende, er vanskeligere å dokumentere. Noe forskning kan tyde på at isbadere får litt sterkere immunforsvar, særlig mot luftveisinfeksjoner, og en studie fra Slovakia konkluderte med at fysisk aktive isbadere hadde noe lavere risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19. Utover det er helseeffekten uviss. I hvert fall når det gjelder det fysiske.

Når det gjelder effekt på psykisk helse, er saken en annen: Isbadere rapporterer i stor grad om bedre humør, bedre hukommelse, økt velvære, mindre stress og sterk mestringsfølelse. Flere studier viser også at isbading kan ha en antidepressiv effekt.

Mestring og humor

Det er kombinasjonen av det mentale og det fysiske Camilla Rostad trekker fram når hun skal forklare hvorfor bading i iskalde Mjøsa gir henne så mye glede.

- For meg handler det mye om at kroppen har blitt et lite prosjekt i seg selv, og en nysgjerrighet på hvordan jeg kan optimalisere min situasjon. I tillegg handler det om mestring og humor. Å gå ut i vannet og bade når det er så kaldt, er såpass crazy og vilt at det blir morsomt. Man må jo le litt av det - og latter er viktig, sier hun.

Og for den som skulle lure: Det er ikke selve badingen som er det tøffeste. Det er det å stå på land og begynne å kle av seg.

- Å stå der i kulda og ta av seg klærne er kanskje den største bøygen. Det føles litt naturstridig, men man må bestemme seg og så gjennomføre. Når jeg først er klar og på vei ut, går resten på automatikk.

Samtidig opplever hun det som veldig beroligende.

- Det føles litt som å bevege seg inn i en annen dimensjon. For meg er det en pustepause og et høydepunkt i hverdagen, og jeg tror at det som gjør deg godt psykisk også har en positiv helseeffekt, sier hun.

STEMNINGSFULLT: - Vinteren i Norge er mørk, men naturen har mange sceneskifter, sier Camilla. Foto: Privat
STEMNINGSFULLT: - Vinteren i Norge er mørk, men naturen har mange sceneskifter, sier Camilla. Foto: Privat Vis mer

Alltid badesesong

Det var under en av de mange turene sine at hun oppdaget gledene ved kaldbading. En oktoberdag i høst fulgte hun som vanlig stien langs Mjøsa, og møtte plutselig noen bekjente som var i ferd med å ta seg et bad. De inviterte henne til å bli med dagen etter. Camilla sa ja.

Mer skulle ikke til, før hun var frelst. I en periode badet hun hver dag, nå bader hun noen ganger i uka.

- Den første gangen jeg badet var det kanskje 10 grader i vannet. Nå er det 0 grader, og det ville nok vært mye vanskeligere å begynne nå. Det beste er egentlig bare å fortsette badesesongen utover høsten, da blir det en naturlig overgang, sier hun.

For bading er jo ikke egentlig væravhengig, poengterer hun. Er det snøvær og minusgrader får du et litt annet bad enn om det er vindstille og mildt, men du kan fortsatt bade. 40 svømmetak er fortsatt mulig.

- Her i Norge er det vinter og mørkt så lenge, men naturen har mange sceneskifter og det finnes lyspunkter også om vinteren. Kanskje har pandemien gjort oss flinkere til å gå nye veier og oppdage andre sider ved livet, enten det er å sove i hengekøye, gå turer, eller bade. Jeg håper den oppdagelsen varer, og at flere blir bevisst sine lokale og nære opplevelser, sier Camilla.

BADEVÆR: Så lenge det går an å svømme, har is og snø ingen betydning. Foto: Privat
BADEVÆR: Så lenge det går an å svømme, har is og snø ingen betydning. Foto: Privat Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.