Kvinnehelse og likestilling

- Det er på tide å ta kvinners helse på alvor

KOMMENTAR: Helseforskningen lider fortsatt av manglende likestilling, der kvinners helse står på vent.

KVINNEHELSE: Kvinners helse blir ikke prioritert i forskning, hverken det som spesifikt rammer kvinner, eller kjønnsforskjellene som preger de allmenne sykdommene. Foto: NTB
KVINNEHELSE: Kvinners helse blir ikke prioritert i forskning, hverken det som spesifikt rammer kvinner, eller kjønnsforskjellene som preger de allmenne sykdommene. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Biologiske forskjeller mellom menn og kvinner bidrar både til at kvinner får andre sykdommer enn menn, og at sykdommer som rammer begge kjønn oppleves annerledes for kvinner enn for menn.

Altså må forskningen ta utgangspunkt i disse forskjellene. Det ser ikke ut til å være tilfellet.

Selv i et av verdens mest likestilte land er kvinners helse satt på vent. Kvinner har gjerne mer sammensatte helseproblemer, og med lite forskning på det som særlig rammer kvinner, fører dette ikke bare til en vanskelig hverdag for de kvinnene det gjelder, det er også et samfunnsproblem:

Hvor blir det av likestillingen innen helseforskningen, spør redaktør i Vi.no Berit B. Njarga Foto: Morten Eik
Hvor blir det av likestillingen innen helseforskningen, spør redaktør i Vi.no Berit B. Njarga Foto: Morten Eik Vis mer

I den voksne befolkningen er andelen kvinner som blir uføretrygdet, langt større enn menn:

I alt 10,6 prosent av befolkningen var ufør i 2020, hvorav det var 217 616 kvinner og 152 433 menn, viser tall fra SSB.

Det er muskel- og skjelettsykdommer som er den vanligste årsaken til at de over 55 år får en uførediagnose - og som er den mest utbredte diagnosen blant kvinner, ifølge rapporten «Hva vet vi om kvinners helse» fra 2018.

Dermed kan også manglende likestilling med tanke på lønn, som spesielt er lavere i de typiske kvinneyrkene, være en samfunnsmessig faktor som bidrar til mer dårlig helse blant kvinner. Muskel- og skjelettlidelser og langvarige smerter er nemlig vanligere hos personer med lav sosioøkonomisk status.

FHI skal på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet kartlegge forskning om behandling av sykdommer som rammer kvinner spesielt og sykdommer som man antar rammer ulikt avhengig av kjønn. I prosjektplanen for oppdraget beskriver de problemet med manglende fokus på forskning på kvinnehelse.

Lite har skjedd siden slutten av 90-tallet, skriver FHI.

Da publiserte et regjeringsoppnevnt utvalg en offentlig utredning om kvinners helse i Norge som gikk gjennom kjønnsspesifikke sykdommer for kvinner og sykdommer som kan ramme alle, men med ulike symptomer, i ulik grad eller i ulik alder avhengig av kjønn.

Utredningen konkluderte blant annet med at forskning om behandling av sykdommer ofte ser på mannen som norm.

Kvinner er ofte utelatt, underrepresentert eller hvis de er inkludert – rapporteres ikke eksplisitt i studier. Når det gjaldt sykdommer som rammer kvinner spesielt, var det ofte sparsomt med forskning.

Etter utredningen i 1999 ble det gjort en del grep som skulle løfte fram forskningen på nettopp kvinnehelse - men som etter alt å dømme ikke har gitt resultater:

Rapporten fra 2018 hadde liknende konklusjoner som den offentlige utredningen nesten tjue år tidligere når det gjaldt manglende forskning om biologiens betydning for behandling av ulike sykdommer og for mangelfull forskning om spesifikke kvinnesykdommer.

Denne rapporten sier at det tradisjonelt er forskning på forhold som har med kvinners reproduktive organer og reproduksjon å gjøre, som har dominert innenfor forskning på kvinners helse - og at det fortsatt var slik i stor grad i 2018. Det er ingen grunn til å tro at det har skjedd store endringer på dette feltet fra 2018 til nå.

Rapportforfatterne påpeker at man må ha fokus på kjønn også i annen helseforskning, der forskning på hjerte- og karsykdommer er et svært godt eksempel:

Til tross for at hjerteinfarkt er den vanligste dødsårsaken blant norske kvinner, og det er betydelige kjønnsforskjeller både i forekomst, risikofaktorer og symptomer på ulike hjerte- og karsykdommer, og i mange tilfeller også i forløpet av sykdommene, er det fortsatt dårligere utviklede diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer.

Alt i alt ser det ut til at likestillingen ikke har kommet langt nok nettopp innen helse.

Kvinnehelse er sammensatt, og god kvinnehelse er noe som bør prioriteres - av private og samfunnsmessige årsaker.

Det er på tide at vi manner oss opp og tar kvinners helse på alvor.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.