- Det som henger igjen hos mange godt voksne i dag, er holdningen flere av dem vokste opp med; det er ditt ansvar at du blir mobbet.

Det sier Irma Rustad, generalsekretær i Foreningen mobbing i skolen.

Foreningen jobber primært med forebyggende arbeid mot mobbing i skolen, og Rustad er glad for at det har blitt mer åpenhet om mobbing i dag.

​Før i tiden, derimot, var det svært lite snakk om mobbing, og dette er noe som preger flere tidligere mobbeofre som er godt voksne i dag. Senvirkningene kan være mange, og mørketallene store.

«Mobbing gjør deg sterkere»

Flere av ofrene har fått lite eller ingen behandling for å takle de psykiske påkjenningene som mobbingen i yngre alder har påført dem. Konsekvensen kan i verste fall bli fatal.

- Før i tiden var mobbing skambelagt, ofrene tiet derfor om det. Det var ofte ansett som offerets ansvar og skyld at han eller hun ble mobbet. Det er dette vi i dag kaller victim blaming, forklarer Rustad. En annen utbredt oppfatning var at man blir sterk av motgang og mobbing, ifølge Rustad.

- Om det hendte deg, var dette noe du skulle tåle. Men i dag vet vi jo at dette er helt feil, forskning viser at mobbing er forferdelig skadelig, og at man blir ikke sterk av det i det hele tatt, sier hun.

Dessverre henger denne holdningen igjen på enkelte skoler den dag i dag. Ifølge Rustad er det fire-fem prosent av skoleansatte som mener at de som blir mobbet er skyld i det selv.

Rustad mener at disse utdaterte holdningene gjør at tidligere ofre aldri har turt å stå frem, og at mange skjulte det mens det pågikk, og fortsetter å skjule dette i voksen alder.

​- Alvorlige senskader i eldre alder

- Det finnes flere studier og kunnskapsoppsummeringer som viser at mobbing i barndommen kan ha ringvirkninger langt inn i voksenlivet, sier Monica Martinussen, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Norges Arktiske Universitet.

Typiske senvirkninger er depresjon, angst, lav selvtillit og i verste fall posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) og selvmordstanker.

- Det kan også føre til en lavere terskel for å føle seg såret, både i jobbsammenheng og i forhold til andre mennesker, sier hun.

Arne Tveit, studieprogramansvarlig for master i Pedagogisk psykologisk rådgiving ved Institutt for Pedagogikk og livslang læring på NTNU, bekrefter dette.

- Mange studier peker på at enkelte sliter med ettervirkninger og senskader hele livet, sier Tveit.

Økt risiko mange år etter

Tveit viser til Udir sin kunnskapsoppsummering hvor det opplyses om et bredt spekter av helseproblemer og sosiale vansker som tidligere mobbeofre bære med seg langt inn i godt voksen alder.

Blant annet:

• nedsatt selvtillit
• ensomhet
• emosjonelle plager som depresjon og angst
• psykosomatiske problemer som for eksempel hodepine, magesmerte, ryggsmerte, kvalme, anspenthet og søvnproblemer
• selvmordstanker og selvmordsforsøk
• psykotiske symptomer
• posttraumatisk stress-symptomer
• atferdsproblemer og rusmiddelbruk

Forskningen viser også at å bli utsatt for aggressiv adferd øker sannsynligheten for selvskading.

Det er også flere faktorer som ser ut til å øke risikoen for negative konsekvenser av mobbing:

• Å legge skylden på seg selv
• Genetisk sårbarhet for depresjon
• Dårlige familierelasjoner

Martinussen legger til at effekten kan avta med alderen, men noen ganger vil det kunne dukke opp igjen, for eksempel når man utsettes for andre påkjenninger i livet.

-De beste studiene der man har fulgt personer over mange år, viser at det å ha blitt mobbet som barn er en selvstendig risikofaktor for depresjon mange år etter at det inntraff, sier hun.

- Samfunnsproblem

Rustad mener at skamfølelsen som følge av mobbing gjør det vanskeligere for voksne å stå fram, og at det derfor er ekstra utfordrende å sette fokus på problemet.

- Vi har jobbet hardt med skambiten i åresvis for å bryte ned dette. Man har flere faktatall som viser at anmeldelser mot skoler blir henlagt, og dette er et helt konkret samfunnsproblem. Det er jo helt feil at barn og voksne føler ansvar og skam for andres dårlige adferd.

Martinussen understreker at vi er forskjellige, både som barn, voksne og eldre.

- Noen er mer motstandsdyktige enn andre, og man har kanskje hatt støtte fra venner og familie, mens andre har kanskje hatt flere belastninger senere i livet som har bidratt til å forsterke de negative effektene av mobbing, sier hun.

Slik takler du det

- Vi vet fra forskning at det som virkelig hjelper med å takle senvirkningene av mobbing er kognitiv terapi, eventuelt traumaterapi, sier Tveit.

Martinussen mener også at det for noen vil hjelpe å få drøftet dette med andre.

- Det kan være snakk om å få hjelp til håndtere det som har skjedd, og hjelp med plager som man måtte ha, for eksempel søvnproblemer eller angst. Dette kan være helsepersonell som fastlege eller psykolog, sier hun.

Om du føler deg ensom og har et lite nettverk, råder hun å undersøke om det finnes lokale tilbud, møteplasser eller turgrupper som du kan benytte deg av.

Rustad er enig i dette, og råder ofre å søke profesjonell hjelp.

- For barn er typisk PPT-tjenesten og helsesøster tjenester relatert til skolen. Men som godt voksen kan du snakke med fastlegen din. Der får du henvisning videre. Psykologtjenesten kan være vanskelig og kostbar, men en henvisning fra fastlege, kan øke muligheten for å få en redusert pris, tipser Rustad mens hun legger til:

- Er det vanskelig å be om hjelp, så kan du fortelle om det til noen du står nær at du ble mobbet.