Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

I boka «Fremtidsmennesket, hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg», oppsummerer forfatterne hvordan ny teknologi og kunnskap gjør det mulig å holde oss friske lenger, og i beste fall legge år til vår egen levealder. For med kunnskap følger muligheter til selv å påvirke vår egen helse og livslengde.

- Vi har ulike forutsetninger. Noen har høyere sannsynlighet for å leve lenger og være friskere. Men livsstilen er viktigere enn genetikken, cirka en fjerdedel skyldes gener. 75 prosent skyldes andre eksterne faktorer, som du kan påvirke selv, konstaterer Sigrid Bratlie.

Hun har en doktorgrad i molekylærbiologi og jobber blant annet i Næringsklyngen NCE Heidner Biocluster. «Fremtidsmennesket» har hun skrevet sammen med historiker Hallvard Kvale.

Og hvis du nå tenker at livsstilen din kanskje ikke har vært den beste gjennom livet, har forskeren godt nytt til deg: Det er aldri for seint.

- Yoga kan lette disse plagene

Kan være skadelig for denne gruppen

Melkesyre er bra for hjernen

- Det er mange helsegevinster i å legge om livsstilen også i høy alder. Du kan øke kroppens evne til reparasjon, mye kan ha gunstig, nærmest tilbakevirkende effekt. Du vil ikke kunne tilbakestille alle dårlige valg du har gjort gjennom livet, men du vil merke stor forskjell, sier Bratlie.

- Trening har for eksempel effekt på langt mer enn bare muskulaturen du styrker. Melkesyra som strømmer gjennom kroppen når du trener, har også stor betydning for hjernehelsen din. En del av endringene som skjer i kroppen ved røyking, kan tilbakestilles. Det er aldri for seint.

Nok søvn, et sunt kosthold, fysisk aktivitet og mental trening - alt dette vet vi at er sunt. Bratlie går lenger: Hun mener gode vaner over tid kan ha stor betydning for hvor gammel du blir, og hvor frisk du holder deg utover i livet.

Forsker: - Hvert steg teller

- Dette er velkjente råd. Men med den kunnskapen vi begynner å få om hvorfor dette kan gi sunnere aldring, er jeg tilbøyelig til å prøve det, sier hun.

- Det med søvn er veldig fascinerende, og noe forskning har lært oss mye om de siste årene. Nå vet vi at cellene rydder bort kroppens søppel om natta.

I boka skriver Bratlie og Kvale at en av tre nordmenn sliter ukentlig med søvnen. Det øker risikoen for langvarig sykefravær og uføretrygd. Det gjør vondt å komme seg ut av senga etter en altfor kort natts søvn, og det er fordi kroppen din prøver å si deg noe.

- Plagene er ødeleggende for livskvaliteten

Festbrems og tarmhelse

Søvn står også høyt på lista når vi ber forskeren selv om å fortelle hvordan hun tilpasser livet etter kunnskapen hun har om livslengde og -kvalitet.

- Jeg sørger for å få nok søvn hver natt, der er jeg ganske streng med både meg selv og barna mine. Med mindre det er noe spesielt, sover jeg minst sju og en halv time hver natt. Jeg er en festbrems som ofte går tidlig hjem og legger meg, søvnen er så viktig for meg, forteller hun.

- Jeg er også veldig opptatt av tarm.

I boka skriver hun en del om kroppens tarmflora. Hun beskriver hvordan tarmfloraen kommuniserer med hele kroppen og er viktig for hele helsa, også psykisk helse og aldring.

- Jeg passer på å få i meg en del fiber, for at innbyggerne i tarmen min skal være fornøyd. Jeg spiser variert, fordi de forskjellige tarmbakteriene trenger forskjellig næring. Lite variert kost, som vi har mye av i vesten, er ugunstig for tarmen, mener hun.

- Men øverst på lista mi står hjernehelse. Jeg tenker selv at når jeg blir eldre, er hjernehelse det viktigste. Hjernetrim er også lavterskel, og vi ser helt konkret at hjernecellene holder seg friskere hvis du gjør hukommelsestrening.

Ufør før alderspensjon? Dette må du passe på

Vi Pluss

Treningspille under utvikling

Også trening har en gunstig effekt på kroppen, og den trenger ikke nødvendigvis å være av høy intensitet. Det de som lever lenge har til felles, er at de er mye i bevegelse hele dagen. De er verken under- eller overvektige, og de får jevnlig opp melkesyreproduksjonen som utløses av trening.

Trening har også gunstig effekt på blodsukkeret.

Forskernes mål nå er å utvikle en treningspille. Den kan ikke erstatte trening, men kan være gull verd for mennesker som av ulike grunner ikke har fysisk mulighet til å trene.

Og den siste faktoren som kan bidra til å forlenge livet og gi deg en sunnere alderdom, er den som det har vært vanskelig å vedlikeholde det siste året: Det sosiale.

- God psykisk helse og et godt sosialt nettverk er koblet til levealder. Det å pleie bånd til nære relasjoner er nyttig for aldring, sier Bratlie.

- Jeg lurer på hva det siste året med digitale kommunikasjonsformer har gjort med eldres muligheter for å holde kontakt.