Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det foregår en evig kamp mellom bakterier, virus, sopp og parasitter og kroppen vår. Smittestoffene nedkjempes av immunforsvaret, som noen ganger kommer til kort og andre ganger overreagerer.

Vi får stadig mer innsikt i hvordan kroppen løser de utallige utfordringene som trusselen fra mikrobene representerer. Forskere verden over har avdekket hvordan immunsystemet er bygget opp med lag på lag av sikkerhetstiltak for å motstå virus og bakteriers evne til å utvikle nye strategier for å unngå å bli stoppet. De fleste av oss som har levd en stund, har gjennomgått ulike infeksjoner – forkjølelse, influensa, betennelse i et sår – som vi har opplevd som ufarlige fordi de er slått ned av vårt eget immunforsvar. Andre har hatt familiemedlemmer som har blitt alvorlig syke og som kanskje har dødd av smittsomme sykdommer som for eksempel difteri og tuberkulose.

– Som min farmor, forteller Anne Spurkland.

– Hun døde av tuberkulose da min far Sverre var fire og et halvt år gammel. Et år tidligere hadde han hatt brystbetennelse, antakelig var han smittet av sin mor. Han var kritisk syk i flere uker, men overlevde.

Prissjokk på briller: Fra 1493 til 12 258 kroner

Vi Pluss

- Takk dine forfedre

Når vi leter tilbake i vår egen slekt, kan vi også se hvem som overlevde de store epidemiene, som spanskesyken mot slutten av første verdenskrig. «Vi er alle sammen resultatet av kroppens evige kamp for å overleve», skriver Anne Spurkland i forordet til boken «Immun». Hun er immunolog og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og på bloggen «immunglimt.no» formidler hun i tekst og tegninger hvordan immunsystemet vårt fungerer.

Dette at noen klarer seg igjennom infeksjonssykdommer, mens andre dør, er et eksempel på at immunforsvaret hos hvert enkelt menneske er unikt.

– Hvordan vi rammes av sykdom vil være individuelt. Det skyldes i første rekke at vi er genetisk forskjellige, vi har et medfødt immunforsvar, men også at immunforsvaret vårt reagerer ulikt fra person til person. Er du så heldig å ha et robust immunforsvar, kan du takke dine forfedre, sier Spurkland.

For å holde smittestoffer utenfor kroppen, er huden og slimhinnene viktige barrierer. For å kunne angripe og uskadeliggjøre farlige inntrengere, patruljerer immunsystemets celler og proteiner med blodet gjennom kroppens ulike vev. Oppdager immunsystemet fiendtlige angrep fra mikrober som kan medføre infeksjoner, aktiveres immunsystemet for å bekjempe smittestoffene. Det oppstår en betennelsesreaksjon, vi får feber og føler oss syke mens immuncellene dreper og kvitter seg med smittestoffene.

Viruset lammet barn: - De sa at foreldrene våre var døde

– Infeksjonssykdommer har opp gjennom tidene vært den viktigste dødsårsaken. Dette endret seg dramatisk i vår del av verden i løpet av 1900-tallet, da vi fikk bedret levestandard og store medisinske gjennombrudd. En hel generasjon vokste opp i uvitenhet om at infeksjoner kan være livstruende. Nå har pandemien gitt oss en påminnelse om at dette kan skje også i vår tid, påpeker immunologen.

Han oppdaget at uvaskede hender kunne drepe, men ble latterliggjort

Bakterier og virus endrer seg

For at kroppen skal kunne angripe skadelige mikrober, må de bli oppdaget og gjenkjent av immunsystemet. Aktivering av immunsystemet ved infeksjon kalles også en immunrespons.

– Vi må altså bli utsatt for smitte i en eller annen form, enten direkte eller gjennom vaksinering. Når mikroben er bekjempet eller vi er vaksinert, vil det være dannet antistoff som gjør at kroppen husker og gjenkjenner mikroben om den skulle dukke opp igjen. Noen sykdommer blir du beskyttet mot resten av livet, andre vil du kunne bli smittet av, men du blir ikke alvorlig syk.

Utfordringen er at bakterier og virus stadig endrer seg for å kunne spre smitte, de muterer. Fordi de ikke lenger gjenkjennes av immunsystemet, kan de smette igjennom immunforsvaret vårt. Kroppen kan angripe seg selv Så mange som 20–30 prosent av oss er allergiske mot stoffer i omgivelsene som vi normalt burde ha tålt.

– Økt forekomst av allergi i vestlige land ser ut til å ha sammenheng med reduserte mengder mikrober i omgivelsene. Barn som vokser opp på en gård har sjeldnere astma og allergi enn barn som vokser opp i en by.

– Hva skjer når immunforsvaret vender seg mot oss og angriper?

– Immunforsvaret må klare å skille mellom farlige inntrengere – som virus og kreftceller – og det som er ufarlig for kroppen. En av måtene det foregår på er som å trykke på gass og brems samtidig, forklarer Spurkland.

– Autoimmune sykdommer kan oppstå når immunsystemet slipper opp bremsen og immunceller angriper friske celler i kroppen i stedet for virusinfiserte celler eller kreftceller. Det kan blant annet skyldes mangel på immunceller som demper de overreaktive immuncellene.

Derfor trenger du mer søvn nå

Heldigvis har vi nå kunnskap som gjør at du kan leve godt med autoimmun sykdom, som leddgikt, diabetes eller cøliaki. Cøliaki er for øvrig den eneste autoimmune sykdommen der antigenet, gluten, er kjent. Slutter du å spise glutenholdig mat, blir det syke vevet i tarmen leget. Også her spiller genene inn, sammen med en god porsjon uflaks. Selv om du har en nedarvet risiko for å utvikle en autoimmun sykdom, er nemlig det slett ikke sikkert at du blir syk. ­

– Å leve sunt hele livet kan hjelpe, men det er ingen garanti for at du holder deg frisk. På den andre siden er det de samme immunreaksjonene – det at kroppen angriper eget vev – som gjør det mulig å behandle kreftsyke pasienter med immunterapi.

Aldrende immunforsvar

Mye av grunnen til at vi lever stadig lenger i den vestlige verden, er at hygiene og ernæring er blitt så mye bedre i løpet av det siste hundreåret. Likevel vil det skje endringer i immunsystemet ettersom vi blir eldre som gjør at forsvaret mot infeksjoner kan bli svakere.

Vi kan takke tobakksplanten for oppdagelsen av virus

– Dette er en naturlig prosess som du ikke kan motvirke. Huden og slimhinnene blir tynnere, den ytre barrieren blir altså svekket. I tillegg vil immunsystemet hos eldre personer ikke lenger ha samme kapasitet som tidligere. Det ser ut til at immunforsvaret på en måte blir brukt opp. Etter utallige infeksjoner gjennom livet, klarer ikke immunforsvaret like godt å lage nye immunreaksjoner og hukommelsesceller. Ditt medfødte immunforsvar, genene du har arvet og som setter i gang beskyttelsesprosesser umiddelbart, forandrer seg også.

– Hvilke endringer som skjer og hvorfor, forstår vi ikke helt ennå. Det snakkes om «inflammaging» – en betennelsestilstand i kroppen som ikke skjer av noen grunn, og som også kan skade. Immunforsvaret går rett og slett på lavbluss, forteller Spurkland.

– Bør eldre være spesielt forsiktige for å unngå infeksjoner? For eksempel med å reise til fjerne strøk, når det igjen blir mulig?

– Reiser du på «hippietur» til India som 60-åring, er nok det mer risikofylt enn da du var ung, bekrefter immunologen, men hun legger raskt til at i praksis er det normalt ikke nødvendig å bekymre seg unødig.

– Du kan godt reise på cruise i Karibia så lenge du vasker hendene og tar vaksiner i forkant. Ellers ville jeg nok ha spandert litt mer penger på et skikkelig overnattingssted enn jeg ville ha gjort i yngre år.

Marianne (61) fikk pustehjelp i 27 dager

Vi Pluss

Fysisk aktivitet forebygger

– Kan vi gjøre noe for å styrke vårt eget immunforsvar?

– Svaret er kort og godt: Nei. Immun-forsvaret kan ikke styrkes, men du kan motvirke at immunforsvaret ditt blir svekket på grunn av at du sitter for mye i ro og spiser for mye dårlig mat. Ekstra tilskudd av antioksidanter og vitaminer, med unntak av D-vitamin, har jeg ikke så stor tro på, sier Anne Spurkland, som oppsummerer i tre grunnleggende og allmenngyldige råd:

• Fortsett å være fysisk aktiv inn i alderdommen, gå turer og bruk musklene.
• Sørg for regelmessig søvn. Oppretthold døgnrytmen, legg deg og stå opp på samme tid. Kroppen er innstilt på rytme. Vi lever i takt med jordens rotasjon, det må vi ikke neglisjere, selv om det kan være vanskeligere når du blir eldre.
• Tenk over hva du spiser. I eldre år må du være mer bevisst enn før, fordi du forbrenner mindre og lett kan legge på deg. Noen har mindre matlyst enn før og går for mye ned i vekt. Da er det desto viktigere at du holder deg til næringsrik kost, med mye fiber, frukt og grønt.

Hvorfor hører vi om fullvaksinerte som dør med covid-19?

- Det hjelper ikke å være vaksinert mot corona hvis du får hjerteinfarkt

Norske Torill reiste til Spania under pandemien