Var alt egentlig bedre i gamle dager?

– Det er ikke et lett spørsmål å svare på siden det spørs når «gamle dager» var, hvor det utspilte seg – på landsbygda, i småby eller storby, sier Randi Rønning Balsvik.

Hun er professor emerita i historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved Norges arktiske universitet.

For det som kanskje ikke var så mye bedre før var folks lave inntekter som gjorde at boarealene for familiene var langt mindre enn i dag.

Tap av hukommelse starter allerede i 20-årene

På den andre siden gjorde dette at folk bodde tettere, og dermed var det mer samvær med andre, mer skulder mot skulder i strevet for tilværelse, og derfor mindre ensomhet, mener professoren.

Dette var bedre før

– Jeg husker at jeg i min barndom etter krigen bodde i en gård med fem leiligheter. Vi barn fikk innsyn i andres liv og opplevde hvordan mennesker var forskjellige. Da mine foreldre fikk bygget en enebolig var dette en boform som var langt kjedeligere, selv om jeg fikk mitt eget rom.

– I dagens velstandssamfunn betaler vi en pris for vår flotte boligstandard og det kan resultere i uønsket ensomhet, særlig i eldre år dersom ens ektefelle har falt fra, reflekterer Balsvik.

Professoren mener at det var en lykke for eldre å få en brukbar alderspensjon, å bli uavhengig av barns understøttelse, men samtidig med den ønskede selvstendighet, er det et savn at ens barn er mindre til stede i ens liv.

– Utenom de største byene i Norge er det i dag vanlig at familiene splittes opp og barn flytter til steder der de kan få arbeid i overensstemmelse med sin utdanning. Pensjon og offentlige tjenester gjør at barn kan velge uavhengig av å tenke på sine foreldre, sier Balsvik videre.

Noe annet som var bedre før, var at folk i større grad leste bøker, mener hun.

– Det er rett og slett skummelt hvordan unge nå leser så lite der de selv visualiserer det leste. I så måte er det et hav av forskjell mellom meg selv som barn og mine barnebarn, bedyrer professoren.

Hun mener også at i en nesten bilfri verden kunne barn så å si leke hvordan og hvor de ville.

– Vi kunne jo gå selv til det vi måtte være med på av mer strømlinjede aktiviteter. Livet var dessuten fredeligere før. En strøm av inntrykk og intervensjoner finnes i den nye teknologiske verden som invaderer hver enkelt og gjør at konsentrasjon er vanskeligere enn tidligere, sier Balsvik videre.

Så hva er bedre i dag?

Men det er selvsagt utrolig mye som er mye bedre i dag enn før.

Vi får for eksempel flere leveår i Norge enn i de aller fleste andre land i verden, og vi har lavere barne- og mødredødelighet.

Forsker: - Det er sunt å være ensom

– Det henger i stor grad sammen med vår velstand: boforhold, hygiene, ernæring og kunnskaper. Det har gitt oss et helsevesen av ypperste klasse, mener professoren.

– Vi har større materiell trygghet enn noen gang tidligere, legger hun til.

Eldre husker færre vonde hendelser

At mange eldre syns at ting var bedre før, er noe amerikanske forskere har sett nærmere på. Forskerteamet ved University of Alberta og Duke University, med forsker Florin Dolcos i spissen, mener de har funnet en vitenskapelig forklaring på dette.

Ifølge forskerne er det nemlig en aktivitet i hjernen som gjør at eldre mennesker husker færre negative hendelser enn yngre mennesker.

I sin studie publisert i 2011, fant de at seniorer bruker hjernen annerledes enn yngre når det kommer til lagring av minner, særlig når det dreier seg om vonde minner.

Forskerteamet identifiserte aldersrelaterte endringer i hjernen da deltakerne, med en gjennomsnittsalder på 70 år, fikk se på standardiserte bilder som viste nøytrale eller veldig negative hendelser. Deltakerne ble bedt om å rangere bildene på en behagelighetsskala, mens hjerneaktiviteten ble målt.

En halvtime seinere ble de bedt om å huske bildene. Resultatet ble at de eldste deltakerne husket færre negative bilder enn de yngre deltakerne.

60-åringer har høyest selvfølelse

Hjerneskannerne viste at selv om begge grupper hadde liknende aktivitetsnivå i de emosjonelle delene av hjernen, så var det forskjell på hvordan disse igjen virket sammen med resten av hjernen.

Den viktigste utviklingen

Selv om det kan diskuteres om ting var bedre før eller ikke, mener Balsvik at det i nyere tid har skjedd vesentlige ting som gjør at samfunnet er bedre i dag enn tidligere.

– Det viktigste som har skjedd er at kvinner har fått herredømme over hvor mange barn de skal føde. Prevensjonsteknologien er en veritabel revolusjon i kvinners liv, for det meste i den rike verden, avslutter professoren.