Bli mer bevisst på vanene dine!

Derfor er usunn mat så godt

For mange er søtsaker og snacks svært vanlig å forbinde med kos og belønning. Men hvorfor er det ikke gulrøtter og brokkoli vi fyser på når vi har lyst på noe godt?

FYSEN: Det er helt normalt å ha mer lyst på søt og energitett mat framfor mager og næringsrike varianter når man er sulten – og nå vet vi hvorfor! Foto: NTB Shutterstock
FYSEN: Det er helt normalt å ha mer lyst på søt og energitett mat framfor mager og næringsrike varianter når man er sulten – og nå vet vi hvorfor! Foto: NTB Shutterstock Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Er du også av den typen som alltid foretrekker sjokolade og potetgull framfor gulrøtter og hummus når du kjenner at sulten sniker seg innpå? Det er du i så fall langt ifra alene om, og selv om vi innerst inne vet at det er grønnsakene og de næringsrike matvarene vi har mest godt av, så er vi skrudd sammen på den måten at det er det mest usunne og kaloririke produktene vi fyser mest på.

Men hva er egentlig årsaken til det? Og hvordan kan vi overbevise hjernen til å tenke at det er grønnsakene vi vil ha?

Ernæringsfaglig rådgiver Silje Bjørnstad sier at dette er en tendens mennesker har hatt siden «tidenes morgen».

– Fra naturens side er mennesket utviklet slik at vi har lyst på søtt, salt og fett. Sånn har det alltid vært, og det er fordi «det er det vi trenger for å overleve», sier Bjørnstad.

Disse smakspreferansene er medfødt. Forskjellen fra nå og fra før i tiden, er at våre forfedre måtte jakte etter kjøtt og fisk, og spiste frukt og bær som «naturens eget godteri». Den gangen handlet det om å få i seg mye når man først hadde muligheten, mens vi i dag har en helt annen til-gang på mat med de samme, medfødte smakspreferansene. Nå går vi bevisst på butikken og handler alt vi har lyst på, og når man først blir vant til disse smakene, blir det vanskeligere å slutte med det.

Å velge etter fornuft

- Det er også mye følelser knyttet opp til mat, og både emosjonelle, sosiale og kulturelle forhold kan ha betydning. For mange er søtsaker og snacks svært vanlig å forbinde med kos og belønning. Dette kan bidra til at mange opplever en sterkere belønningseffekt, både psykisk og fysisk, av å spise for eksempel melkesjokolade enn å spise en grønnsak, sier Bjørnstad.

Hjernens nytelsessenter trigges med andre ord av smak, følelser og tidligere erfaringer som kan vekke gode følelser, slik som for eksempel bursdager og sosiale sammenkomster med en hyggelig middag. Man serverer ikke gulrøtter til dessert i bryllup eller konfirmasjoner.

Finnes alternativer

På en annen side er det ikke nødvendigvis slik at alle foretrekker usunn mat fremfor sunn mat – de fleste drikker vanligvis vann og melk heller enn brus, og de spiser mer frukt og grønt enn sjokolade. Og Bjørnstad har et godt råd for å unngå de verste sukkerbombene:

- Selv om vi har samme «cravings» på mat som våre forfedre, så husk at du bestemmer selv hva du skal spise og «belønne deg med». Bli mer bevisst på vanene dine og spør deg selv «hvorfor velger jeg det ene framfor det andre?». «Er det knyttet til reell sult der det er appetitten som snakker høyest, eller er det lysten på noe – og belønningssenteret som trigger?».

- Uansett så finnes det mer næringsrike og sunnere alternativer man kan bli mer bevisst på, som også kan smake søtt, salt og fett, og som man kan velge istedenfor å ty til den tradisjonelle og energitette hurtigmaten.

Håndtere negative følelser

Silje Steinsbekk, førsteamanuensis ved NTNU og spesialist i klinisk barne- og ungdoms-psykologi, har tidligere sagt til kk.no at man også ofte bruker mat for det motsatte av positive opplevelser – å håndtere negative følelser.

Mange opplever nemlig at det hjelper med en sjokolade om man er litt nedfor, noe som øker sannsynligheten for å spise noe usunt neste gang man er nedfor.

- Noen barn er oppdratt til å håndtere vanskelige følelser med mat. Sukker kan påvirke endorfinene våre, som gir en kortvarig følelse av velbehag. Istedenfor å snakke med barna om vanskelige følelser, er det nok en del foreldre som sier at man heller skal kose seg litt, og da er løsningen ofte godteri eller is. Slike vaner er det lett å ta med seg videre inn i voksenlivet.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer