Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Jordbærsesongen er over oss for fullt, dog med ganske saftige priser mange steder. Ferske, friske, norske jordbær er populært både som snacks, i smoothie, i kaker og is - eller rørte jordbær som syltetøy.

For noen kan imidlertid jordbær føre til både diaré, elveblest og eksem, for å nevne noen av nedsidene. Dette kan skyldes allergi mot jordbær, kryssallergi - eller intoleranse.

Disse matvarene bør du spise mer av

Vi Pluss

- Jordbær hører til fareklasse 1 fordi de ofte gir plager med akutt elveblest og angioødem eller oppbluss av atopisk eksem. Dette kan følges av diaré, men reaksjoner i luftveiene er sjeldne, ifølge Allergiviten, Norges astma- og allergiforbund (NAAF).

De vanligste matvarene deles inn i grupper etter hvor ofte og kraftig de gir allergi, i fareklasse 1, 2, 3 og «vanligvis trygg».

Det er mange som reagerer med overfølsomhet mot bestemte bærsorter, men ifølge NAAF er reaksjonene vanligvis ufarlige selv om de kan være plagsomme.

Sunt eller usunt? Fem matvarer som skaper usikkerhet

Vi Pluss

Nav: Dette må til for å bli ufør

Vi Pluss

Kjent allergi

Jordbæret inneholder et protein som forårsaker allergi hos noen. Man kan også være overfølsom for andre bær, men jordbær er spesielt kjent for å kunne gi allergisk reaksjon.

- Jordbærplanten, bringebær og multer hører til rosefamilien (Rosaceae) som omfatter cirka 3000 arter der man finner velkjente allergenkilder særlig for kryssreaksjoner ved allergi mot bjørkepollen, ifølge Allergiviten.

De skriver at forskning viser at et protein i jordbær tilsvarer allergenaktive proteiner som er påvist i bjørkepollen og i rå epler.

Det er godt kjent at særlig bjørkepollen og epler kan gi kryssallergi, og også mandler, pærer og plommer. Undersøkelser viser imidlertid at allergenene i jordbær er mindre aktive enn tilsvarende allergener i rått eple.

At jordbær likevel ofte gir sterke kliniske reaksjoner kan ha sammenheng med andre stoffer i jordbærene.

Symptomer

Jordbær kan gi mange allergiske reaksjoner - men mest vanlig er mild kløe i munnen. Elveblest og alvorlige, akutte reaksjoner kan også forekomme.

Angioødem, som NAAF refererer til, er en hevelse (ødem) i hud og slimhinner som skyldes en kraftig utvidelse av blodårene. Hevelsene oppstår oftest i ansiktsregionen, særlig i øyelokkene, leppene og eventuelt i svelget, og de kan utvikles i løpet av minutter.

Men som NAAF understreker: Reaksjoner i luftveiene er sjeldne.

Ifølge Lommelegen er kjente symptomer er også kløe i munn og hals, hoste og nysing, diaré, hoste, nysing og svimmelhet.

Egg: Hvor sunt er det egentlig?

Vi Pluss

Derfor blir du mindre bakfull om sommeren

De vanligste matallergiene

Helsefaglig rådgiver i NAAF, Ingvild Venås Roe, forteller til Vi.no at man ved matallergi hovedsakelig reagerer på protein.

- Potensielt kan man utvikle matallergi mot alt man inntar som inneholder protein, sier Roe.

De matvarene som oftest gir allergi hos voksne er peanøtt, nøtter, skalldyr, samt pollenrelatert matallergisyndrom (kryssallergi).

Hos barn er melk, egg, peanøtt, nøtter, hvete, fisk og soya det vanligste.

Ifølge Roe, finnes det ingen statistikk over forekomst av matallergi generelt i Norge - man vet dermed heller ikke noe om forekomst av allergi mot jordbær.

Roe forteller at organiske syrer som finnes i frukt og bær også kan gi ikke-allergiske reaksjoner, som for eksempel at jordbær kan forårsake at man får oppbluss av atopisk eksem.

- Graden av symptomer er gjerne avhengig av mengde, og ofte tåles mindre mengder. Men, har man allergi mot jordbær må man unngå å spise bærene. Som ved andre allergier kan det være individuelt hvordan man reagerer eller hvilke symptomer man får, sier Roe.

Feil valg gir ingen helsegevinst

Vi Pluss

Ikke alle nøtter er like sunne

Vi Pluss

Dobling av bruk av allergimedisiner

Stadig flere bruker allergimedisiner: Ifølge Apotekforeningen har bruken av allergimidler økt med 54 prosent (i døgndoser) - som tilsvarer en økning på 43 prosent når man justerer for befolkningsveksten. I fjor brukte nordmenn allergimidler for over 800 millioner kroner.

Apotekforeningen tror ikke økningen gjenspeiler en like stor økning i antallet allergikere, men tror mye av veksten skyldes at mange har blitt klar over at det er allergi og ikke en forkjølelse de lider av, og har funnet ut at det finnes effektiv behandling.

I overkant av en million nordmenn hentet ut reseptpliktig allergimedisin i 2020. I tillegg kommer alle dem som bare brukte reseptfrie medisiner mot allergi.

De som er kronisk plaget av allergi, kan få allergimedisinene på blå resept. Det gjelder langt over halvparten av bruken, målt i doser.

Av de drøyt 800 mill. kronene som ble brukt på allergimidler i fjor, dekket staten via blåreseptordningen over 400 millioner kroner.

Her kan du lese mer om hvem som kan få medisiner på blå resept og hva ordningen dekker.

Disse bør passe på inntaket av kalsium

Blått er gull for hukommelsen din

Mangler diagnose og lider i stillhet: Migrene-hjelpen mange aldri får

Vi Pluss

-