Hva er egentlig høydesyke?

Derfor dør menneskene på Mount Everest

Dårlige gener kan ha mye av skylden.

KREVER LIV: Å klatre det høyeste fjellet på kloden krever både et smart hode, og ofte gode gener. Foto: PRAKASH MATHEMA / AFP.
KREVER LIV: Å klatre det høyeste fjellet på kloden krever både et smart hode, og ofte gode gener. Foto: PRAKASH MATHEMA / AFP.Vis mer

(Vi.no): På ei drøy uke har 11 personer omkommet på verdens høyeste fjell, Mount Everest, som ligger i Himalaya på grensen mellom Kina og Nepal.

Dødsfallene blir knyttet opp mot de lange køene menneskene må stå i, som Dagbladet meldte tidligere i uka. Det er klart man blir kald av å stå i kø. Ifølge Yr.no er det nå rundt 25 minusgrader på fjellet, men det er ikke bare kulde som dreper mennesker på «verdens tak».

Mange dør av fall og skred, mens noen dør av andre årsaker som hjerteinfarkt. Men som vi har lest de siste dagene, i hvert fall 4 av de 11 klatrerne har død av høydesyke. Hva er egentlig det?

Les også: – Det fettet som ligger på rumpe og lår, er egentlig bare pynt

Hva er egentlig høydesyke?

Det er lett å tenke seg til at det har noe med høyden å gjøre, fjellet er tross alt 8 848 meter over havet. Og der oppe har de eventyrlystne turgåerne mye mindre oksygen enn det du og jeg har tilgang på i dette øyeblikk.

Når de kommer seg over 8000 meters høyde befinner de seg i noe som ofte kalles dødssonen. Her er det under en tredjedel av oksygennivået som finnes på havnivå.

Man skulle kanskje trodd man fikk høydesyke når man sitter i et fly 10 000 meter over bakken, men da blir du reddet av trykkabinen som hindrer at passasjerer og besetning utsettes for ubehag eller farer ved lavt trykk og tilhørende oksygenmangel, ifølge Store norske leksikon.

På Mount Everest har du ikke trykkabin, og når oksygentrykket avtar, vil kroppen starte reguleringsmekanismer for å tilpasse seg oksygenmangel, ifølge Norsk Helseinformatikk:

  • Hjertefrekvensen øker, og pusten blir raskere.
  • Antallet røde blodceller stiger langsomt, og den oksygenbindende evnen øker.
  • Trykket i lungekretsløpet øker, og det blir forstyrrelser i saltbalanse og pH-verdi i blodet, og dette påvirker også nyrenes væskeregulering. Summen av dette er væskeutsiving og hevelse utenfor blodårene, spesielt i hjernen og lungene.

Symptomene på høydesyke kommer ofte 6–12 timer etter man har kommet til en ny høyde, men det kan også komme raskere.

Les også: Her er husarbeidet som gir best trening

Høydesyke kan være så alvorlig at man dør i innen 24 timer, og halvparten av dem som blir rammet dør hvis de ikke får behandling, ifølge forskning.no. Det skjer med rundt en prosent av dem som går til 4000–5000 meter. Altså rundt halvparten av Mount Everest.

Trykket i oksygenet i blodet blir lavere. Dette skaper endringer i blodårene som igjen gjør at det kan lekke væske ut i lungene eller/og i hjernen. Dette kan gjøre at du går inn i koma og dør, eller at lungene fylles med væske som gjør det vanskelig for deg å puste.

Rask behandling er Alfa O mega, om du noen gang får høydesyke.

Din fysiske form har liten betydning for om du utvikler sykdommen eller ikke. Det har mye med gener å gjøre. Det er forskjell på hvor flinke kroppene våre er til å regulere den lille oksygen som er tilgjengelig rundt omkring i kroppen.

Les også: Hver gang 109-åringen fullfører en ny øvelse, setter han verdensrekord

Høydetabletter?

Det viktigste tiltaket for å forebygge sykdommen for alle, er akklimatisering. Det vil si at kroppen får tid til å tilpasse seg de forskjellige høydene på veien opp, ifølge Norsk Helseinformatikk.

Dette skjer ved at man ikke stiger for mange høydemeter hver dag, og eventuelt oppholder seg på samme høyde i noen dager.

Det finnes også en rekke forebyggende medisiner. Den mest brukte behandlingen er Diamox tabletter, 125-250 mg x 2, tatt fra én dag før oppstigningen og i 2-3 dager etter at du har nådd ønsket høyde.

Andre aktuelle medisiner er Decadron og Ibuprofen.

Om du har fått høydesyke:

Hvis du har fått høydesyke er hovedbehandlingen stans i oppstigning, eventuelt nedstigning og ekstra tilførsel av oksygen. Ved vedvarende plager er nedstigning og medisinsk behandling helt avgjørende. Denne behandlingen bør ledes av lege.

Likte du artikkelen? Vi inviterer våre beste lesere til å følge Vi.no på Facebook og motta vårt nyhetsbrev én gang per uke.