(Vi.no): Hjernen må brukes for å vedlikeholdes. Slik som med muskler og ledd. Ikke bare må den brukes, den må utfordres også.
- Forskning viser at hjernens evne til å endre seg avhenger av at den blir utfordret. Dette er enklest når man prøver å lære noe nytt, forklarer Anders Martin Fjell, professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).
Noen påstår til og med at det å lære nye ting hele livet er kilden til å holde hjernen evig ung. Dette avkrefter imidlertid Fjell.
- Hjernen endrer seg hele livet, og det er ikke realistisk at for eksempel «hjernetrim» kan hindre dette, sier professoren.
Ylva Østby, postdoktor ved psykologisk institutt på UiO er enig.
- Ingenting vi gjør kan gi oss ungdommen tilbake, og det kan heller ikke være målestokken for alt som er bra. Men det er en kjensgjerning at en del 80-åringer har hjernefunksjon på høyde med folk i 20-årene, sier hun.
Både Fjell og Østby forteller at god fysisk helse også er god helse for hjernen.
- Alt som er bra for hjertet, er bra for hjernen, sier Fjell.
Les også: Du kan halvere risikoen for å få demens
Språk og musikk for å trene hjernen
Både Fjell og Østby mener det er vanskelig å peke ut én bestemt aktivitet som mest effektiv for hjernen.
- Det er så mye vi gjør med hjernen uansett. For å kunne forske på dette må man trene svært målrettet på én ting for å se effekt, forklarer Østby.
Likevel har hun et par eksempler på aktiviteter som favner om flere funksjoner.
- Å lære nye språk er en god ting, fordi det stimulerer mange funksjoner i hjernen samtidig. Det stimulerer blant annet hukommelse, språkforståelse, sosial kontakt og oppmerksomhet, forklarer postdoktoren.
Lege mener denne tommel-øvelsen gir bedre hukommelse
Hun mener musikk og dans kan ha lignende egenskaper. Og at denne formen for strategi er å gi variert og generell hjernetrim.
- En annen strategi er å fokusere på de funksjonene som er spesielt utsatt for aldring og begynnende demens, som hukommelse og rom-retningssans. Der er det også gjort mest forskning med spesifikke treningsprogrammer, forklarer Østby.
Variasjon og utfordring for hjernen
Fjell påpeker at variasjon er viktig. Å lære å spille en ny sang på gitar, når man allerede kan spille gitar, vil ikke være like effektivt som å lære å spille et nytt instrument.
- Positive effekter av treningen ser ut til å avta over tid hvis ikke treningen også endrer seg. Men i tillegg til variasjon er det en fordel om man trener på noe man synes er vanskelig, sier Fjell.
Selv om hjernen ikke får nye hjerneceller etter 20- til 25 års-alderen vil man kunne styrke og effektivisere forbindelsene mellom cellene.
- Den største effekten av kognitiv trening er nok at vi lærer å bruke den hjernen vi har mer effektivt. Det er ikke så dumt det heller, sier Fjell.
Les også: Facebook kan gjøre hukommelsen skarpere.
Kan forebygge demens
Østby forteller at det å bruke hjernen aktivt ser ut til å være en av faktorene som er forbundet med lavere risiko for demens.
- Ved å lære nye ting kan man bygge opp et slags reserve i hjernen i form av ulike måter å løse oppgaver på. Hvis hjernen blir svekket av demens eller hjerneslag, har man med en aktiv hjerne større ressurser til å kompensere for tapt funksjon, forklarer Østby, og fortsetter:
- Hvis man kan minske risikoen for Alzheimer, eller utsette demensutvikling med flere år, er det en stor helsegevinst.
Hun advarer om at effekten av hjernetrimmen vil forsvinne når man slutter.
- Vi er ikke statiske beholdere av lærdommen vi har fått tidligere i livet, og hjernen vår er skapt for å lære hele livet, sier Østby.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.