Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det svenske Livsmedelverket advarer mot et høyt inntak av linfrø, og spesielt knuste linfrø bør man være ekstra forsiktig med.

Dette fordi linfrø inneholder noe som heter cyanogene glykosider, som i verste fall kan bli omdannet til giftig blåsyre.

- Blåsyre frigjøres gjennom kjemiske reaksjoner når matvaren tygges, knuses eller males. Får man i seg mye blåsyre kan det lede til kortpustethet, lammelse og bevisstløshet. I verste fall kan forgiftningen være dødelig, skriver Livsmedelverket på sine nettsider.

Kosttilskuddene som medfører en risiko

Vi Pluss

Sykdommen som aldri lar deg hvile

Vi Pluss

Begrens inntaket av linfrø

Ettersom linfrø er en matvare som kan ha høyt innhold av cyanogene glykosider, anbefaler de å begrense mengden linfrø man får i seg i løpet av en dag.

Det er mindre risiko knyttet til hele linfrø siden de fleste svelges hele og passerer kroppen uten at så mye blåsyre dannes. Dermed er risikoen for å få i seg skadelige mengder blåsyre mindre, og det er trygt for både voksne og barn å spise hele linfrø i for eksempel müsli, grøt, brød og knekkebrød.

I knuste linfrø blir innholdet i frøene mer tilgjengelig for kroppen, også den giftige blåsyra. Livsmedelverket anbefaler derfor å kun bruke knuste linfrø i mat som skal kokes eller på andre måter tilberedes med varme og væske, da forsvinner en del av blåsyra.

I slike tilfeller råder de voksne å spise maks én spiseskje knuste linfrø per dag. Barn bør ikke spise knuste linfrø i det hele tatt, ifølge Livsmedelverket.

Treg mage? Viktig å velge riktig avføringsmiddel

Vi Pluss

Hindrer cellene i å produsere oksygen

Marte Espeland er seniorrådgiver i Giftinformasjonen i Norge, og forklarer at blåsyre er et annet navn for hydrogencyanid, som er en svært giftig gass som kan inngå i andre kjemiske forbindelser som er mindre giftige, for eksempel i noen planter, deriblant linfrø, kassava, noen bønner og i kjernen hos mange kjernefrukter.

- Disse plantestoffene kan frigjøre små mengder blåsyre når de brytes ned i kroppen, og det er bakgrunnen for at man anbefaler å begrense inntaket av for eksempel linfrø. Cyanid er giftig på den måten at det hindrer cellene i å produsere oksygen, forklarer Espeland.

Hun sier videre at anbefalingen med å ikke spise mer enn 1-2 spiseskjeer hele linfrø per dag gjelder fordi dette er en helt trygg mengde.

- Ved knusing eller tygging kan mer blåsyre frigjøres enn hvis de er hele. Risikoen for å få en akutt og alvorlig forgiftning av blåsyre ved et engangsinntak av linfrø, også knuste, er likevel svært liten, påpeker hun, og understreker at de ikke kjenner til noen tilfeller av slik forgiftning.

Kun én står til 6

Vi Pluss

Blåsyre kan være dødelig

Det skal gjerne store mengder plantemateriale til over tid før det oppstår en forgiftning, sier Espeland videre

- Det kan være veldig alvorlig, nærmere bestemt dødelig, å få i seg blåsyre. Men ved inntak av plantemateriale er dette svært sjelden. Vi skiller mellom akutt og kronisk forgiftning. Ved inntak av store mengder plantemateriale over tid er det mulig å få en kronisk blåsyreforgiftning, med symptomer eller sykdom i sentralnervesystemet og skjoldbruskkjertelen. Dette har man for eksempel sett i noen deler av verden hvor det har blitt inntatt lite eller utilstrekkelig bearbeidet kassava over tid, forklarer Espeland.

Skulle man derimot oppleve en akutt cyanidforgiftning, vil symptomer på dette være kvalme, oppkast, svimmelhet, svetting, hjerteklapp, hodepine og synsforstyrrelser.

- Ved akutte alvorlige forgiftninger kan man få koma, kramper og hjertesvikt. Hvis man skulle få sånne symptomer eller mistenker blåsyreforgiftning må man kontakte 113. Hvis man har spist mye linfrø eller andre planter som kan frigjøre blåsyre, samt har lette symptomer, kan man ringe Giftinformasjonen for råd og vurdering, råder Espeland.