Derfor blir vi lykkeligere med alderen

Det handler om langt mer enn gode velferdsløsninger, og det er mye du kan gjøre selv. Psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes avslører hvorfor vi føler oss lykkeligere jo eldre vi blir, og hvordan vi kan bli litt lykkeligere på bare fire uker.

Etter 17 år med forskning på lykke, mener psykolog og seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet å ha funnet en kur. Foto: Astrid Waller
Etter 17 år med forskning på lykke, mener psykolog og seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet å ha funnet en kur. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Ett år inn i en verdensomspennende pandemi, kom den som bestilt: Boka «Lykkekuren – bli lykkeligere på 31 dager». Her lover forfatteren en kur som gir deg økt livskvalitet på fire uker. Og hun er ingen hvem som helst: Ragnhild Bang Nes er psykolog og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, der hun har forsket på lykke i over 17 år.

Med lykkekuren har hun omsatt forskernes funn til en verktøykasse i hverdagen. Bedre helse, bedre vennskap og lengre liv – det høres jo for godt ut til å være sant? Men løsningen trenger ikke å være så komplisert, om du begynner i det små og jakter positive opplevelser hver dag.

Visker ut stress og uro

- Positive følelser bidrar til at vi bygger psykiske, sosiale og fysiske ressurser. De gjør at vi blir mer kreative, tar initiativ og opplever pågangsmot, til at vi åpner oss for andre mennesker og ser nye muligheter. I tillegg ser positive følelser ut til å viske ut negative helsekonsekvenser av tristhet, stress og uro, forklarer lykkeforskeren.

Personlighet og gode relasjoner har også mye å si for lykkefølelsen vår.

– Ingenting immuniserer oss bedre mot kriser og nederlag enn støtte fra andre og en positiv innstilling og evne til å omstille seg til livets stadige skifter. Gode relasjoner og bånd, også mer perifere, gir glede, skaper tilhørighet og mening i det daglige, sier Nes.

I arbeidet med boka har hun dykket ned i egen og internasjonal forskning, samt nasjonale registre som har informasjon om livene vi lever. Blant annet har hun og kollegaene ved Folkehelseinstituttet de siste to årene samlet informasjon om 200 000 nordmenn. Mange av spørsmålene som er stilt, er de samme som i en britisk undersøkelse med mer enn en million deltagere, som i 2019 konkluderte med at vi er på det lykkeligste når vi er 16 – og 70. Undersøkelsen er del av et nytt målesystem for samfunnsutvikling og folkehelse i Norge.

Lykkeforskeren mener situasjonen vi har levd med det siste året, gjør det enda viktigere enn før å samle og analysere data om folks livskvalitet. Vi trenger å forstå hvem som får det bedre eller verre, slik at vi kan prioritere innsats og velge hensiktsmessige tiltak, mener hun.

Unge er mest bekymret

– Registrene gir oss svar på hvor lenge vi lever, hvor lang utdannelse vi tar, hvor mange som lever med lavinntekt eller spesielle sykdommer. Men det er også viktig å spørre folk om hvordan de har det, om livene er meningsfylte, om de opplever trygghet i nabolaget, føler tillit til myndighetene og andre mennesker, er stresset eller bekymret, sier Nes.

– Målesystemet skal hjelpe oss med å tilrettelegge for gode liv fremover. Å spørre om befolkningens synspunkter og opplevelser er en del av demokratiet og samskaping i praksis.

I Norge viser forskerens undersøkelser at unge er minst tilfredse og mest triste og bekymrende. Alle sider av livskvaliteten øker med alderen – i gjennomsnitt.

– Hvor godt vi har det med økende alder, avhenger av helse og økonomiske betingelser. Generelt har vi gode velferdsordninger som sikrer oss i sykdom og kriser og ikke minst legger til rette for trygge kår og bedre økonomiske betingelser enn i mange andre land. Til sammenligning viser tilsvarende undersøkelser fra land i Øst-Europa at livskvaliteten minker med økende alder – her lever mange kortere liv med dårligere helse og vanskeligere økonomiske kår.

Flinkere til å leve i nuet

Lykkeforskeren peker på en annen faktor som kan gjøre oss lykkeligere: Negative følelser blir vanligvis mindre sterke med alderen. I tillegg mener hun at vi blir flinkere til å velge hvem vi sammenligner oss med. I stedet for å tenke at livet kunne ha vært bedre, og deppe over det, blir det gjerne vanligere å tenke at det kunne ha vært verre.

– Det er også mulig at mange eldre er flinkere til å nyte hverdagen og være til stede i nuet, mener Nes.

Kanskje handler det også om bedre tid? Midtveis i livet oppgir nemlig nordmenn å ha mye stress i livet, med bekymringer om økonomi, oppfølging av barn og aldrende foreldre – den klassiske tidsklemma. Deretter øker opplevelsen av livskvalitet fram til 70-75 års alder.

Ifølge de siste tallene til verdens lykkerapport, Word Happiness Report, er nordmenn de sjette lykkeligste i verden. Finland topper listen, etterfulgt av danskene. I 2017 var det Norge som lå på topp.

– Selv om nordmenn vanligvis skårer høyt, er det mange som opplever dårlig livskvalitet. I 2019 var andelen 16 prosent og i desember 2020 var den 24 prosent, sier lykkeforskeren.

Like før pandemien samlet Folkehelseinstituttet inn store mengder data om folks livskvalitet i Agder og Nordland i forbindelse med folkehelseundersøkelsene i fylkene. I desember 2020 inkluderte de innbyggere i fylkene Oslo og Vestland også, for å se om livskvalitet og psykisk helse var mer påvirket i byer der smitteverntiltakene har vært strengest og mest langvarig. Resultatet var tydelig:

– I desember så vi nedgang i de fleste sider av livskvaliteten og ensomheten var høyere, særlig blant studenter og aleneboere i Oslo og Bergen, forteller Nes.

Likevel var og er fremtidsoptimismen høy. Det bekrefter en ny undersøkelse i februar hvor rundt 25 000 personer fra Møre og Romsdal har deltatt.

– Til tross for at mange nå opplever dagene utfordrende, sporer vi positive forventninger og håp for livet som kommer etter pandemien når vi står friere til å utforme livet slik vi ønsker. Med fremtidsoptimisme kommer vi lettere gjennom de siste ukene og månedene av pandemien, mener lykkeforskeren.

Lykkeforskerens råd til hverdagsglede

Lykkeforskerens råd til hverdagsglede
  • Knytt bånd: Vi er flokkdyr, og gode relasjoner er langt viktigere enn IQ og inntekt. Det er lite som løfter oss mer og immuniserer oss bedre i møte med belastninger. Ta en telefon til en venn, planlegg en tur når løvet spretter eller slå av en prat når du handler kaffe eller brød.
  • Vær fysisk aktiv: Fysisk aktivitet er en mirakelkur som løfter humøret, utvikler hjernen (kan sågar bidra til nydanning av nevroner) og styrker kroppen. Det viktigste er å finne aktiviteter som passer for akkurat deg – og unngå for mye stillesitting. Du trenger slett ikke løpe maraton, minitrening gir også gledesløft.
  • Vær oppmerksom og tilstede: Dette er et godt knep for å flytte fokus, finne fascinasjon og glede. Å være til stede her og nå handler om å være nærværende og fokusert – i det som skjer omkring deg. Legge merke til sola som varmer eller musikken i det fjerne, regnet som trommer eller våren som titter fram. Det kan også handle om å legge merke til hva som skjer inni deg, hvor tankene går, og hva følelsene dine forteller.
  • Lær noe nytt: Gallupundersøkelsen som ligger til grunn for World Happiness Report viser at det er av stor betydning for lykken om man lærte noe i går. Vi er kunnskapssøkende og mestringsmotiverte av natur, og stimulering og læring gjør godt.
  • Gi og bidra: Å gjøre gode og hyggelige ting for andre gir glede og mening og skaper tilhørighet og fellesskap. Generøsitet avler glede både hos den som får og den som gir. Gi en hjelpende hånd, gi oppmerksomhet eller del av iver og kunnskap. Dette er aktiviteter som fungerer som en slags bivirkningsfri vaksinasjon mot mismot og stress og som løfter humøret.

Kilde: Psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer