Latent autoimmun diabetes:

Denne diabetesformen rammer normalvektige voksne

Nå rekrutterer norske forskere pasienter til studie av LADA, latent autoimmun diabetes hos voksne, som fremstår som en mellomting av diabetes type 1 og 2.

LADA har fremstått som et lite mysterium blant diabetes-eksperter. Hvorfor rammer den voksne, ofte normalvektige, og hvorfor trenger de ikke insulintilførsel de første årene? Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
LADA har fremstått som et lite mysterium blant diabetes-eksperter. Hvorfor rammer den voksne, ofte normalvektige, og hvorfor trenger de ikke insulintilførsel de første årene? Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Én av ti som får diabetes som voksne, har typen LADA - en langsomt utviklende diabetes type 1som lett forveksles med diabetes type 2. Først på slutten av 1980-tallet ble LADA anerkjent som en egen variant av diabetes. Ifølge professor emeritus Valdemar Grill ved NTNU i Trondheim, er det nå én av ti blant dem som får diabetes i voksen alder, som har diabetesformen LADA.

Professor Grill har arbeidet med diabetesformen LADA i en årrekke. Han forteller at sykdommen lenge var et lite mysterium. Mange av pasientene som utviklet diabetes i voksen alder, trengte ikke insulin og ble diagnostisert med diabetes type 2, tidligere gjerne kalt aldersdiabetes.

Trengte ikke insulin

– Pasienter med LADA var mindre overvektige enn hva som er typisk for diabetes type 2, og det viste seg at mange som ikke trengte insulin ved oppdagelsen av sykdommen, etter noen få år fikk behov for insulin. Da man ved målinger fant de samme antistoffene som er typisk for diabetes type 1, i dagligtale ungdomsdiabetes, ble man klar over at LADA er en mellomform mellom diabetes type 1 og type 2, forklarer Grill.

Det aller meste av de insulinproduserende beta-cellene i bukspyttkjertelen dør i løpet av kort tid ved diabetes type 1. Dette skyldes at kroppens egne celler angriper de insulinproduserende cellene, og antistoffer i blodet er et tegn på en slik prosess. Diabetes type 1 er derfor en såkalt autoimmun sykdom.

Samme antistoffer som ved diabetes type 1 (som oftest anti-GAD) er til stede ved LADA som derfor også betegnes som en mild form av type 1 diabetes – ettersom behovet for insulin ikke finnes ved starten av sykdommen.

For å stille diagnosen LADA er professor Grills råd er at alle med nyoppdaget diabetes i voksen alder, bør testes for antistoff.

– Å måle antistoff som anti-GAD er enkelt og kan gjøres av alle fastleger. Jeg er overbevist om at det å få konstatert LADA på et tidlig stadium av sykdommen er til stor nytte for pasienten, sier Grill.

Ny behandlingsstudie

Foreløpig råder det usikkerhet om hvilken behandling pasienter med LADA bør få. Noen studier viser at det kan være bra å gå inn med insulin på et tidlig stadium for gjennom det å bidra til at de insulinproduserende beta-cellene ikke blir overstimulert, og kanskje opphører å fungere. Men det har manglet studier der man sammenlignet behandling med insulin med annen type av medisinering mot høyt blodsukker. Derfor har Grill og andre forskere i Norge og Sverige gjennomført den såkalte BALAD-studien (behandling av LADA). Her fikk en gruppe pasienter insulin tidlig, mens den andre gruppen fikk en såkalt DPP-4 hemmer, som er et standardalternativ ved behandling av diabetes type 2.

De publiserte resultatene viste ingen forskjell mellom de to typene av behandling, det vil si at ingen av behandlingene syntes å påvirke den tydelige nedgang i egen insulinproduksjon som man så under den 21 måneder lange studieperioden.

– Det trenges derfor nye «grep» for å bevare egen insulinproduksjon hos LADA, fastslår Grill som forteller at han sammen med forsker Ingrid Hals ved NTNU og St. Olavs hospital i Trondheim nå har startet en behandlingsstudie der det prøves om en type av vaksinasjon kan motvirke det autoimmune angrepet mot de insulinproduserende cellene ved LADA.

Det pågår nå rekruttering av pasienter til studien. Som alle som arbeider med diabetespasienter, understreker også Grill betydningen av jevnlig mosjon og et bevisst, sunt kosthold med lite sukker og stivelse, men rikelig grønnsaker og proteiner.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer