Vi kaster mat for minimum 20 milliarder kroner per år i Norge , men også over hundre millioner plastflasker og brusbokser selv om de fleste kan pantes. Den eldre generasjonen i dag er trolig flinkere til å utnytte både mat og emballasje. Vanen henger kanskje igjen fra før i tiden da det var ekstra viktig å ta vare på de ressursene man hadde på grunn av begrenset tilgang og tøffere økonomiske kår. Og gjenbruk er vel og bra både for miljøet og lommeboken.

Det er derimot ikke alt som bør brukes om igjen. Engangsflasker er ett eksempel på dette.

​Mugg i flasken

Spesielt etter at drikkeflasker med trykk-tut kom for salg i butikkene for flere år siden, er det mange av oss som har blitt vant til å fylle på med eget vann etter at det opprinnelige innholdet er drukket opp.

Men dette er det nok flere som hadde sluttet med om man visste hvor helsefarlig det faktisk kan være.

– Hvis du fyller på flasken hjemme er det mange kilder til forurensning. Flaskene har trang munning og det er derfor krevende å gjøre dem helt rene uten riktig utstyr, sier Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef hos Ringens, til Vi.no.

Selv etter det du anser som en grundig vask og skylling er det fort gjort at det kan ligge igjen litt matrester i flasken, mener Bruusgaard.

– Og dersom vannet tilføres næring, for eksempel i form av matrester, vil det kunne vokse mugg. Derfor kan det også lukte vondt av brukte flasker, understreker han.

Mette Vinther Talberg, kommunikasjonssjef hos Coca-Cola European Partners Norge, trekker også frem hygieniske årsaker som fremste grunn til at tomflasker ikke må brukes flere ganger etter at man har drukket opp opprinnelig innhold.

– Man får ikke vasket dem godt nok. Flaskene er ikke laget for å tåle en oppvaskmaskin og høye temperaturer som trengs for å få rengjort flaskene godt nok, sier Vinther Talberg til Vi.no.

​Mattilsynet advarer

Både Bruusgaard og Vinther Talberg understreker at disse flaskene er laget for engangsbruk før de pantes og resirkuleres slik at plasten kan brukes igjen.

​– En annen ting er at vi bare kan garantere for kvaliteten på vårt eget vann, ikke på refill fra springen. Vi tar mikrobiologiske prøver av hvert eneste parti vann for å være sikre på at det tilfredsstiller kravene til kildevann. Flaskevannet som kjøpes er garantert helt rent, selv etter åpning av flasken, sier Bruusgaard.

Mattilsynet advarer også mot gjenbruk av engangsflasker, og opplyser at det er svært viktig å sjekke merkingen og følge de begrensningene som følger emballasjen.

​Flere bakterier enn på et toalettsete

Vinther Talberg anbefaler forbrukere å heller investere i sportsflasker som er laget for å brukes igjen, og som tåler høye temperaturer og mange runder med vask.

- Da er valg av plasttype, tykkelse på plasten og utforming tilpasset etter det behovet, understreker hun.

Likevel; drikkeflasker som egner seg til gjenbruk må også vaskes grundig for å unngå bakterieforming og muggdannelse i drikkevannet.

Gjennom en undersøkelse utført av Mattilsynet i Vesterålen ble det tatt samleprøver fra drikkeflasker i en barnehage. Det ble påvist et så høyt antall bakterier at det var umulig å telle dem. Antallet tarmbakterier var urovekkende. Tilsvarende resultat fremkom da de undersøkte dette i Danmark.

Også det amerikanske selskapet Treadmillreviews undersøkte et utvalg av drikkeflasker som ble brukt i en uke uten vask, og fant ut at mengden bakterier i flaskene var skyhøy.

Testen viste at det i gjennomsnitt er over 300 000 koloniformede bakterieenheter innenfor én kvadratcentimeter i en drikkeflaske. Det betyr at det er flere bakterier i flasken enn om du slikker en hundeleke.

Én av flaskene inneholdt 900 000 koloniformede bakterier per kvadratcentimeter, som ifølge Treadmillreviews er mer enn et gjennomsnittlig toalettsete.​​​