Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
Musica para despertar, musikk til oppvåkning, heter den frivillige organisasjonen som filmet Marta C. Gonzales i videoen over. Prosjektet er stiftet og ledet av psykolog Pepe Olmedo ved Universitetet i Granada. Det som startet som et lokalt samarbeid mellom Olmedo og det lokale eldresenteret Cáxar de la Vega, spredte seg først til andre spanske byer - før prosjektet ifølge sine egne nettsider nå har aktivitet i 170 land.
Marta C. Gonzalez var førstedanser i New York Ballet på 1960-tallet. Videoen som deles av Musica para despertar er filmet på sykehjemmet i Valencia der hun bodde, og viser hva som skjer når Marta får høre Pjotr Tsjajkovskijs musikk fra balletten Svanesjøen. Først nøler hun. Så lar hun minnene ta over, og armbevegelsene viser med all mulig tydelighet at Martas kropp fortsatt har dansen i seg. Etterpå er hun tydelig følelsesmessig berørt.
Da kvinnen skulle til tannlegen midt på natta, reagerte taxisjåføren
Bedrer livskvalitet og humør
Det er også Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, etter å ha sett videoen av Marta:
- Jeg synes denne videoen er så vakker. Vi får se et menneske som vekkes nær fra dvale av musikken og finner igjen den danseren hun var en gang, som prima ballerina i New York. Det er sterkt og rørende, sier hun til Vi.no.
- Marta C. Gonzalez har langt framskreden alzheimer. Det brutale med denne sykdommen er at folk mister sine minner, sine ord og sine evner. Å se at noe fortsatt finnes og kan hentes fram, viser at man i hvert fall i øyeblikkene kan være her ennå, med glimt av den man var. Vi blir ikke helt borte, selv om vi rammes av en slik sykdom. Dette opplever vi jevnlig i Nasjonalforeningen for folkehelsen, der våre frivillige er med å lage aktivitet for personer med demens. Lukt, smak, lyd og musikk kan hente fram minner og evner. Slik kan en som knapt rører seg ellers finne igjen rockefoten og en som har mistet språket kan synge en gammel sang.
Den spanske organisasjonen forklarer det slik: Musikalsk hukommelse og evnen til å føle er blant de siste områdene i hjernen som skades av Alzheimer. Deltakerne i deres musikkterapi viser tegn på bedret livskvalitet, humør, hukommelse, fysisk tilstand og sosialisering. De beskriver det som at musikken får pasientene til å «våkne» et øyeblikk, og det ser ut som den koordinerte bevegelsen kommer tilbake. Det samme gjør intense følelser, et mer sammenhengende språk, minner fra livet og - kanskje aller viktigst - følelsen av autonomi - en persons evne til selv å bestemme sine handlinger.
Pårørendesjokket: Det startet med at Bente sa hun husket dårlig
- Følelser og ferdigheter
Den norske legen og forfatteren Audun Myskja har skrevet doktorgradsavhandling om musikk i demensomsorgen. Overfor Aldring og helse beskriver han musikk som en kommunikasjonskanal med personer med demens når språkfunksjonen blir svekket.
– Overlevelsessystemet i hjernen registrerer musikken, og styrer oppmerksomheten. Dette er selve basissystemet vårt som blir svært viktig når evnen til å tolke og sette sammen sanseinntrykk blir svekket av demenssykdommen. Å lytte til minnenes melodier er derfor ikke bare nostalgi, men kan hente fram latente ressurser fra hjerne, sinn og kropp, forklarer han.
Overfor Vi.no utdyper Myskja at dette særlig gjelder musikk som har truffet oss, særlig den som har appellert til både følelser og ferdigheter.
- Denne musikken vil nå inn til områder i hjernen der ferdigheter er lagret, og treffe koder for følelser og mestring. Vi snakker om å ha det i margen, når noe virkelig har gått dypt i oss, forklarer han.
- Jeg fikk opp øynene for musikk i demensomsorgen da jeg så eldre som ikke lenger kunne gå, men kunne danse når de hørte musikk som appellerte til dem.
- Plutselig er verdier testamentert til personer ingen har hørt om
Vi Pluss- Ikke frykt de store følelsene
Myskja mener at man ikke trenger opplæring innen musikkterapi for å gi sine egne familiemedlemmer sterke musikkopplevelser.
- Du kan ikke gjøre noe galt med mindre du vil den andre noe vondt. Dette er en veldig trygg metode som enhver kan bruke naturlig og spontant, mener han.
- Du kan risikere å sette store følelser i sving, men det er ikke grunn til å være redd for de følelsene. Frykter vi dem, risikerer vi å få en følelsesfattigdom der mange blir sittende understimulert. Du skal heller ta vare på dem, og eventuelt finne andre sanger som kan gi hjelp og støtte. Opplever du at følelsene blir for sterke, så dra videre med andre sanger som gjør at hun lander.
Da Geir ble syk, fikk familien munnkurv. Ingen skulle vite hva som feilte ham.
Harmonisk start på dagen
Ifølge Mina Gerhardsen opplever mange pårørende at musikk kan være en fin måte å være sammen på.
- Jeg snakket med en som pleide å ta med seg sangboken på sykehjemsbesøk til sin tante, så fylte de tiden sammen med sang, framfor å prøve å prate og ikke få det til. For et menneske som er glad i musikk og sang, er det noe som gir både glede og en god ro, sier hun.
Nasjonalforeningen opplever stor interesse for musikkterapi. Et sykehjem som begynte å vekke beboerne med musikk, opplevde at folk var mer harmoniske når de startet dagen.
- Men både musikk og andre former for miljøterapi brukes altfor lite, og denne ubrukte muligheten kan dessverre føre til passivitet og understimulering for mange. Her trengs det mer forskningsbasert kunnskap på området og vi er i kontakt med flere aktører som jobber med å forstå mer om hvordan musikk påvirker og lagres i hjernen, sier Gerhardsen.
Marta C. Gonzalez døde i 2019. Nå går videoen av den aldrende ballerinaen viralt. Blant de mange som har delt den, er skuespilleren Antonio Banderas som skriver at han håper klippet kan fungere som «en velfortjent anerkjennelse av hennes kunst og lidenskap».
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.