– De store verstingene er 50-60-åringene

Tre av fire over 50 bryter karantenereglene, viser fersk undersøkelse.

Unge studenter har fått skylden for smittespredning i det siste, men det viser seg at det er besteforeldrene deres som oftest bryter reglene for karantene og isolasjon. For eksempel er det ikke lov å gå på kafe hvis du er pålagt karantene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix
Unge studenter har fått skylden for smittespredning i det siste, men det viser seg at det er besteforeldrene deres som oftest bryter reglene for karantene og isolasjon. For eksempel er det ikke lov å gå på kafe hvis du er pålagt karantene. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er NRK som omtaler undersøkelsen fra Universitetet i Bergen (UiB) og Folkehelseinstituttet (FHI).

1704 personer som har blitt bedt om å gå i karantene eller isolere seg, har svart på spørsmål med tre til seks ukers mellomrom. Over halvparten innrømmer å ha brutt karantenen eller isolasjonen minst én gang.

Smitteverntrøtthet

I aldersgruppa 50-69 år er resultatet enda mer nedslående: 76 prosent av dem har brutt reglene for karantene eller isolasjon.

– Det har vært mye snakk om ungdommer som fester, men i våre data er det ungdommen som er desidert flinkest til å etterleve karantene og isolasjon, sier professor i helseøkonomi ved UiB, Bjarne Robberstad til NRK.

– De store verstingene er 50-60-åringene, blant dem er det bare en av fire som etterlever karantene og isolasjon, sier han.

Undersøkelsen er representativ for den norske befolkningen og funnene speiler hele Norge.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg uttrykker i et intervju med NTB at hun er urolig for en økende smitteverntrøtthet i befolkningen. Lørdag er det seks måneder siden regjeringen 12. mars innførte de mest inngripende tiltak i fredstid for å bekjempe koronapandemien.

Som øverste smittevernansvarlige institusjon i Norge hadde FHI allerede i flere måneder advart mot hva som kunne være i gjære. Mange mente de overdrev og drev med unødvendig svartmaling.

– Det regjeringen gjorde 12. mars, fikk folk generelt til å forstå alvoret i situasjonen, og det beroliget meg, sier Stoltenberg.

Hun mener nordmenn trengte det sjokket det innebar å stenge ned landet, selv om det i ettertid har gått harde diskusjoner om de alvorlige konsekvensene for økonomien, for barn og unge, eldre på sykehjem og den psykiske helsen i befolkningen.

- Forståelig

I mange land har det den siste tiden vært omfattende demonstrasjoner mot smittetiltakene. Stoltenberg ser tegn på smittevern-trøtthet og slitasje også i Norge nå. Og det bekymrer henne.

– Festene vi for eksempel har sett blant unge folk den siste tiden, kan være en indikasjon på det, sier hun.

Hun mener det er forståelig.

– Folk orker ikke og klarer ikke å etterleve så strenge regler over tid. Du kan tåle det i en økt, men så begynner folk å gjøre andre ting. De blir trette av det.

– Er det et argument for å ha så milde tiltak som mulig?

– Det er et argument for å tiltak som er så riktig dosert som man kan klare. Det kan handle om at man for eksempel ikke pålegger hele befolkningen å bruke munnbind og straffer dem som ikke gjør det, hvis det ikke er nødvendig, sier hun.

– Vi skal ta denne slitasjen alvorlig, men det er også en stor utfordring å passe på at folk fortsetter å huske at det er en pandemi. Den balansen er et reelt dilemma, sier hun.

Varige vaner

25. mars uttalte Stoltenberg at hun mente tiltakene ville vare i 18 måneder. Hun mener prognosen fremdeles kan stå seg, men kan ikke gi noen garantier. Alt avhenger av når en vaksine er på plass som kan sørge for immunitet i befolkningen.

– Det kan også ta flere år, sier Stoltenberg.

– Tror du vi neste sommer kan dra på ferie til utlandet som før?

– Jeg vet ikke.

Men når verden en gang er tilbake til normalen, håper FHI-direktøren noen koronatiltak vil bli med oss permanent:

– Jeg har jo spekulert på om vi vil få bedre vaner når det gjelder håndvask og å klemme hverandre og ta hverandre i hendene. Det hadde vært en fordel for å hindre spredning av mange smittsomme sykdommer, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer