Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er NRK som omtaler undersøkelsen fra Universitetet i Bergen (UiB) og Folkehelseinstituttet (FHI).

1704 personer som har blitt bedt om å gå i karantene eller isolere seg, har svart på spørsmål med tre til seks ukers mellomrom. Over halvparten innrømmer å ha brutt karantenen eller isolasjonen minst én gang.

Slik kan du unngå å arve gjeld

Vi Pluss

Smitteverntrøtthet

I aldersgruppa 50-69 år er resultatet enda mer nedslående: 76 prosent av dem har brutt reglene for karantene eller isolasjon.

– Det har vært mye snakk om ungdommer som fester, men i våre data er det ungdommen som er desidert flinkest til å etterleve karantene og isolasjon, sier professor i helseøkonomi ved UiB, Bjarne Robberstad til NRK.

– De store verstingene er 50-60-åringene, blant dem er det bare en av fire som etterlever karantene og isolasjon, sier han.

Undersøkelsen er representativ for den norske befolkningen og funnene speiler hele Norge.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg uttrykker i et intervju med NTB at hun er urolig for en økende smitteverntrøtthet i befolkningen. Lørdag er det seks måneder siden regjeringen 12. mars innførte de mest inngripende tiltak i fredstid for å bekjempe koronapandemien.

– Til vanlig har jeg en intimgrense, men under corona er det blitt annerledes

Som øverste smittevernansvarlige institusjon i Norge hadde FHI allerede i flere måneder advart mot hva som kunne være i gjære. Mange mente de overdrev og drev med unødvendig svartmaling.

– Det regjeringen gjorde 12. mars, fikk folk generelt til å forstå alvoret i situasjonen, og det beroliget meg, sier Stoltenberg.

Hun mener nordmenn trengte det sjokket det innebar å stenge ned landet, selv om det i ettertid har gått harde diskusjoner om de alvorlige konsekvensene for økonomien, for barn og unge, eldre på sykehjem og den psykiske helsen i befolkningen.

- Forståelig

I mange land har det den siste tiden vært omfattende demonstrasjoner mot smittetiltakene. Stoltenberg ser tegn på smittevern-trøtthet og slitasje også i Norge nå. Og det bekymrer henne.

– Festene vi for eksempel har sett blant unge folk den siste tiden, kan være en indikasjon på det, sier hun.

Hun mener det er forståelig.

– Folk orker ikke og klarer ikke å etterleve så strenge regler over tid. Du kan tåle det i en økt, men så begynner folk å gjøre andre ting. De blir trette av det.

– Dette må jo bli massiv smitte

– Er det et argument for å ha så milde tiltak som mulig?

– Det er et argument for å tiltak som er så riktig dosert som man kan klare. Det kan handle om at man for eksempel ikke pålegger hele befolkningen å bruke munnbind og straffer dem som ikke gjør det, hvis det ikke er nødvendig, sier hun.

– Vi skal ta denne slitasjen alvorlig, men det er også en stor utfordring å passe på at folk fortsetter å huske at det er en pandemi. Den balansen er et reelt dilemma, sier hun.

Varige vaner

25. mars uttalte Stoltenberg at hun mente tiltakene ville vare i 18 måneder. Hun mener prognosen fremdeles kan stå seg, men kan ikke gi noen garantier. Alt avhenger av når en vaksine er på plass som kan sørge for immunitet i befolkningen.

– Det kan også ta flere år, sier Stoltenberg.

– Tror du vi neste sommer kan dra på ferie til utlandet som før?

– Jeg vet ikke.

Men når verden en gang er tilbake til normalen, håper FHI-direktøren noen koronatiltak vil bli med oss permanent:

– Jeg har jo spekulert på om vi vil få bedre vaner når det gjelder håndvask og å klemme hverandre og ta hverandre i hendene. Det hadde vært en fordel for å hindre spredning av mange smittsomme sykdommer, sier hun.