Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

For mange er minnet langt fra lystbetont: Klassen i stram oppstilling foran kateteret, hver elev med en spiseskje hjemmefra i hånda. Brekningsfornemmelsen når transkvetten nådde svelget. Det gjorde ikke saken bedre at den av og til var harsk. For elevene som hadde opplevd krigen, der tran erstattet smøret i stekepanna og selv speilegget smakte torskelever, kunne den obligatoriske skoletranen være en ekstra prøvelse.

D-vitaminet oppdages

Men ned skulle den, tranen, av alle sunne grunner. Riktignok hadde de gylne dråpene vært brukt medisinsk i lange tider, men nøyaktig hva det var i tranen som styrket helsa, fikk man en klarere forståelse av først på begynnelsen av 1920-tallet. Da oppdaget nemlig den amerikanske biokjemikeren Elmer McCollum, gjennom rotteforsøk, hvorfor tran kunne forebygge og kurere såkalt engelsk syke som gir vekstforstyrrelser i skjelettet hos barn.

Få år tidligere hadde McCollum og kollegaer identifisert A-vitaminet og funnet at det kunne forebygge øyesykdom. McCollum forsøkte deretter å finne ut om det også var A-vitaminet som kurerte engelsk syke, ved å ødelegge dette vitaminet i tranen og se hva man sto igjen med.