Ryggsmerter er blant de største årsakene til uføretrygd:

Da Stein Andresen (73) skulle hive kofferten opp på bagasjebåndet, smalt det i ryggen

- Ryggsmerter er et kjempeproblem som ikke prioriteres i helsetjenesten, sier forsker. Her får du tipsene til hvordan du best kan ta vare på ryggen.

HVILESTILLING: Her viser Stein Andresen (t.v.) og kompisen Jonny hvordan man typisk må hvile ryggen sin når man lider av Lumbal spinal stenose. Foto: Privat.
HVILESTILLING: Her viser Stein Andresen (t.v.) og kompisen Jonny hvordan man typisk må hvile ryggen sin når man lider av Lumbal spinal stenose. Foto: Privat.Vis mer

(Vi.no): - I mine yngre dager på 60-tallet jobbet jeg med å kjøre øl og brus som jeg lastet på og av fra bilen. Jeg hadde i utgangspunktet utmerket fysikk helt til jeg byttet til en mer stillesittende jobb der jeg satt mye på kontor og reiste mye med fly. Da begynte kroppen å falle sammen, forteller Stein Andresen (73).

Det var slik smertene i ryggen begynte å øke på.

Andresen, som kommer fra Sarpsborg, søkte hjelp hos kiropraktor hvor han fikk behandling i mange år.

Han følte seg etterhvert bedre, helt til det en dag gikk fryktelig galt.

Les også: Nei, du får ikke demens bare fordi slektninger har det

Fikk diagnosen LLS

I forbindelse med en av sine mange jobbreiser var Andresen på Fornebu og skulle legge kofferten sin opp på bagasjebåndet.

I det øyeblikket smalt det i ryggen.

- Jeg fikk en brist i ryggen, og alt ble mye verre. Som resultat gikk jeg i syv år med sterke smerter i ryggen og vonde strålinger nedover beina. Tidvis hadde jeg ingen følelser i det høyre låret, forteller 73-åringen.

Andresen ble sykemeldt med diagnosen Lumbal spinal stenose (LSS).

Personer som rammes av LLS opplever en innsnevring av ryggsøylens nervekanal, ryggkanalen, i nedre del av ryggen. Dette kan medføre plager fra ryggen og i beina.

Han fikk behandling av kiropraktor og fysioterapeut på Idrettsklinikken i Fredrikstad.

- Der ble jeg grundig undersøkt av lege, som mente det ikke var mulig å operere den skaden jeg hadde fått, forteller Andresen.

Les også: En dag begynte kroppen til Gry (65) å angripe seg selv

Gikk med korsett

Men i 2003, under en legekongress i Fredrikstad, kom Andresen i snakk med noen leger fra Ullevål Sykehus.

- De sa det var mulig å operere den typen skade jeg gikk med, så jeg ble operert ganske snart. Det var en stor operasjon, og jeg måtte gå med korsett i fem måneder etterpå, på dagen og sove med det om natten, sier 73-åringen.

I 2004 tok han kontakt med Ryggforeningen hvor han snakket med likepersoner som han fikk god veiledning fra. Han ble etterhvert med i lokalstyret for Ryggforeningen avdeling Østfold, og 2008 kom han inn i det landsdekkende sentralstyret. I 2013 ble han administrativ leder i foreningen.

Her jobber han fremdeles, men skal snart pensjoneres.

- Fremste årsak til uføretrygd

Gjennom jobben i Ryggforeningen har Andresen erfart at ryggsmerter er et økende problem i Norge.

Ørjan Nesse Vigdal, forsker og stipendiat ved OsloMet, kan fortelle at dette stemmer.

Han står bak en fersk studie om ryggsmerter blant eldre, kalt BACE-N-prosjektet.

- Ryggsmerter er et stort og økende folkehelseproblem og et kjempeproblem for samfunnet. Det er blant de største årsakene til uføretrygd, og er klart største årsak til år levd med funksjonstap i Norge - viktigere enn kreft, hjertesykdom, depresjon, angst, blant annet, sier Nesse Vigdal.

Mange med langvarige ryggsmerter opplever at livet deres blir satt på pause, opplever sosialt utenforskap, og å ikke kjenne seg igjen i sin egen kropp.

Selv om ryggsmerter ikke er direkte livsfarlig, utgjør det et stort problem for svært mange, ifølge Vigdal Nesse.

Les også: Bli kvitt hodepine uten medisin

80 prosent vil få ryggsmerter

Byrden av ryggsmerter har i den vestlige verden økt med 50 prosent siden 1990, og mye av dette skyldes at befolkningen eldes - vi blir stadig flere eldre, og dermed stadig flere eldre med ryggsmerter, opplyser forskeren.

Man regner med at omtrent 80 prosent av befolkningen vil ha ryggsmerter i løpet av livet.

FORSKER PÅ RYGGSMERTER: Ørjan Nesse Vigdal, forsker og stipendiat ved OsloMet. Foto: OsloMet.
FORSKER PÅ RYGGSMERTER: Ørjan Nesse Vigdal, forsker og stipendiat ved OsloMet. Foto: OsloMet. Vis mer

Likevel snakkes det lite om ryggsmerter, ifølge forskeren.

Den norske studien er en del av et internasjonalt samarbeid, der man undersøker personer over 55 år som kontakter primærhelsetjenesten med ryggsmerter.

- Vi vet generelt lite om ryggsmerter blant eldre, både når det gjelder hvem som får det, hvilken hjelp de får og hvilke konsekvenser ryggsmertene får for de rammede. Derfor prøver vi å kartlegge hvem de er, hvordan det går med dem, og hvilke helsemessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser ryggsmertene har, sier Vigdal.

Les også: Det er en grunn til at tilstanden kalles «den stille morder»

Mye stillesitting

Ryggsmerter er veldig vanlig i alle aldre. Å bli eldre er generelt ikke synonymt med ryggproblemer, hevder forskeren.

- Noen studier peker derimot i retning av at «alvorlig» ryggsmerte, som i stor grad påvirker dagliglivet til den enkelte, er mer vanlig jo eldre en blir.

- Eldre har dessuten flere andre helseplager å ta hensyn til, som gjør det enda vanskeligere å håndtere ryggsmerter i tillegg. Gitt økningen av eldre vi kommer til å se i nærmeste framtid, så kan et allerede stort folkehelseproblem bli enda større, understreker Nesse Vigdal.

Han legger til at det å være i fysisk aktivitet kan hjelpe med å forebygge ryggsmerter.

Få flere tips i faktaboksen lenger ned!

Les også: Fem ting legen mener du bør vite om aldring

- Bruk ryggen

Både eldre og yngre er redde for ryggen sin, som om det er en skjør struktur man må passe på hele tiden, mener Nesse Vigdal.

Men ryggen er en svært robust struktur som tåler utrolig mye, og den er ingenting man trenger å være spesielt redd for eller oppmerksom på, understreker han.

Det beste man kan gjøre for ryggen sin ifølge forskeren er:

  • Bruk den selv om den er vond. Det betyr å i størst mulig grad bedrive sine vanlige aktiviteter selv om det gjør vondt.
  • Man kan ikke hvile seg frisk, dessverre.
  • Fysisk aktivitet er viktig, og det er ikke slik at noen aktiviteter er bedre enn andre. Man kan drive med den aktiviteten man liker best, og som man er motivert for å gjennomføre.
  • Det er viktig å bli ordentlig svett under aktiviteten, og å holde på til man blir sliten.
  • Sørg for ordentlig søvnhygiene og spis sunt.
  • Ha et positivt sosialt nettverk rundt deg, og ta tak i mistrivsel sosialt og på jobb.
  • Dette, sammen med fysisk aktivitet, er tiltak som vil hjelpe på de aller fleste smertetilstander i kroppen. En slags universalmedisin som gir utrolig mye.

- Noen bør oppsøke helsehjelp, og det er blant annet dem som enten er bekymret for sine ryggsmerter, har sterke ryggsmerter, ryggsmerter som ikke går over, ryggsmerter som stråler ned i beina, som opplever lammelser eller nummenhet i beina eller skrittet, råder Nesse Vigdal.

- Å sitte mye gjør alt verre

Stein Andresen erfarer at de fleste av Ryggforeningens medlemmer sliter med Degenerative rygglidelser, altså utslitt rygg.

- Årsakene til smertene er ofte slitasjeskader. Men å sitte mye i ro, gjør alt verre. Vi vet også at det i dag er stadig yngre mennesker som blir behandlet hos kiropraktor på grunn av ryggsmerter som følge av for mye stillesitting, sier Andresen.

- Sitter du mye på jobben, må du komme deg ut i naturen når du har fri. Muskulaturen dør hen om du ikke beveger deg, og det er muskler som hjelper ryggen mest, legger han til.

- Problemet er ikke «sexy» nok

Lite fokus på problemene knyttet til ryggsmerter var noe av bakgrunnen for studien.

Nesse Vigdal mener det fraværende fokuset skyldes flere faktorer:

- Ryggsmerter er ikke «sexy» nok, sammenlignet med andre sykdommer. Det er ikke livsfarlig på samme måte som hjerneslag, og dermed lite egnet til sensasjonsoppslag. Men ryggsmerter koster samfunnet milliarder av kroner hvert år, presiserer Vigdal.

Han mener at vi på et samfunnsmessig plan må oppnå en bedre forståelse for årsakssammenhenger – hvorfor oppstår ryggsmerter, hvorfor blir det langvarig, hvilken behandling fungerer.

- For å oppnå dette, må det bevilges mer midler til forskning på ryggsmerter og på muskel-og skjelettsmerter, sier han.

Videre har helsepersonell og media en svært viktig samfunnsrolle når det gjelder å skape holdninger og hvilken informasjon vi gir til folk, mener forskeren.

- Vi har kanskje spredd mer frykt og helseangst enn nødvendig. Da har vi ikke gjort det vi bør, nemlig å hjelpe til med å skape sunne, positive holdninger til hvor sterk og tilpasningsdyktig kroppen – og ryggen faktisk er.

Blir bedre på kort tid

Resultater i Nesse Vigdals forskningsprosjekt tyder så langt på at de aller fleste opplever en forbedring i sine ryggsmerter i løpet av tre måneder.

Forskerne driver med rekruttering, og oppfordrer personer over 55 år med ryggsmerter som nettopp har tatt kontakt med lege, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor, til å ta kontakt med forskningsteamet.

- Slik kan vi sammen jobbe mot et bedre behandlingstilbud i fremtiden, sier Nesse Vigdal.

Skled på brygga

Fra Stein Andresen ble operert i 2003 hadde han fjorten år der formen hans var svært bra

Men så, i 2017, skled han på en brygge, og da sa det igjen pang i ryggen.

Ryggproblemene som igjen har oppstått, har han enda ikke blitt operert for.

Andresen er likevel positiv:

- Legene forsøker å se om det er mulig å operere igjen. Blir det et ja, så er jeg klar!

Les også: Denne treningen gir deg bedre psykisk helse

Gå til Vi.no-forsiden