Følg oss på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

(Vi.no): Det er minusgrader og snøen ligger som et hvitt dundekke på bakken. Ikke et sjel er ute og går langs stranden Sjöviken i Härnösand i Midt-Sverige. Den eneste som er å se er Liina Viies Zethelius (44), som forbereder seg på et oppfriskende vinterbad i havet. Det plager henne ikke at det blåser kaldt, og at kulden biter seg fast i ansiktet så det gjør vondt.

«Frykten for smitte er ingenting mot angsten for kjedsomhet»

– Jeg tenker på at jeg er her og nå i min kropp, og legger det som kan forstyrre eller påvirke meg til side, sier Liina.

I den ene hånden har hun en blå Ikea-pose. I den ligger en øks som hun bruker om hun må hakke hull i isen for å komme til vannet, et stort og et lite håndkle, samt et par dykkerhansker i gummi.

Sikkerhet kommer først

Hun stopper opp og ser seg rundt, før hun fortsetter mot strandkanten. Hun forsøker å finne det perfekte stedet å gå uti.

– Sikkerhet er alfa og omega. Det er superviktig å vite hvor dypt det er i vannet, og om bølgene er høye. Det er også viktig å kontrollere hvor tykk snøen er på isen rundt stedet der jeg bader.

For ti år siden kunne hun ikke forestilt seg at hun skulle bli en vinterbader, det fantes ikke i hennes tanker.

– Da jeg bodde i Estland, før jeg flyttet hit, hadde jeg en nabo som badet i sjøen. Hver dag, fram til seint på høsten, gikk hun forbi huset mitt og jeg tenkte: «Hun er ikke klok, bade når det ikke er sol og varmt!» Nå er jeg selv den som får blikk. Mange tenker nok at jeg er gal som bader når det er vinter og kaldt.

Vinterbadingen startet med en idrettsskade høsten 2009. Liina løp mye, og pådro seg en slitasjeskade i et kne. De kommende månedene fikk hun bare svømme eller sykle, og hun bestemte seg for å begynne å sykle en tur på en mil – som gikk forbi en strand. En dag i august kom hun til å tenke på naboen i Estland som badet til isen la seg. Hun bestemte seg for å prøve.

Slutt på infeksjoner

Hun pakket badetøy, tok mot til seg og hoppet uti. Ble bare i vannet en kort stund, og beskriver det aller første badet som plagsomt og ubehagelig. Bad nummer to ga samme ubehagelige følelse, men hun nektet å gi opp, hun ville se om kroppen kunne tilvenne seg. Det gjorde den, og etter ett år begynte hun å legge merke til positive helseeffekter: Borte var problemene med binyrene som sendte henne inn og ut av sykehus. Hun pleide å få vinterdepresjoner, var stadig forkjølet og fikk ofte bronkitt, bihulebetennelse og halsbetennelse med høy feber. Nå hadde hun for første gang gått tolv måneder uten en eneste infeksjon.

Relasjonen til egen kropp har også fått en boost:

– Det er fantastisk hvor sterke kroppene våre kan være, både fysisk og mentalt, mener hun.

Milliardærdatteren ranet banker med sine kidnappere

– Jeg kunne knapt tro det da sykdommene jeg var så vant til tidligere var borte, og at vinterdepresjonen ikke lenger er en del av hverdagen.

Hun håndterer stress bedre, og mener hun er blitt mer tilstede i nuet etter at hun begynte å vinterbade. Hun lar seg ikke lenger påvirke av ytre stress.

– Når jeg går ut i vannet og kjenner hvordan kulden omslutter kroppen, blir jeg totalt bevisst på hva som skjer inne i meg. Jeg slår av all lyd og fokuserer på mine egne svømmetak. Alt stress renner av meg.

Liina forteller at hun tidligere alltid hadde mange baller i lufta samtidig. Hun ville være en god mor og tilbringe tid med venner, hun ville ha et velstelt hjem og hun studerte ved siden av jobben. Hun sto fast i hamsterhjulet og var alltid stressa.

– I dag tenker jeg mye mindre på at jeg er, blir eller har vært stressa. Nå bare er jeg, her og nå, i alt jeg gjør.

Holdt på å drukne

Liina bader oftest om morgenen, før jobb. Men tre ganger i uka kombinerer hun vinterbad med en løpetur. Da har hun bikinien under treningsklærne, en tørr truse i den ene lomma og en plastpose i den andre, som hun legger bikinien i etterpå. Om det er mørkt ute, bruker hun hodelykt. Hvor lenge hun blir i vannet avhenger av været, men om vinteren er målet å ta minst hundre svømmetak per bad - om det går an å svømme i det hele tatt. Om hun må hakke hull i isen for å komme fram til vannet, ligger hun noen minutter i vannet og lar det omslutte kroppen.

«Førti kroner i stempelavgift. Det var det jeg kostet»

– Det er fantastisk. Det jeg vil formidle til de som ønsker å prøve, er å ikke slurve med sikkerheten. Jeg holdt på å drukne en gang, fordi jeg slurvet med å sjekke hvordan det så ut der jeg gikk i vannet.

Det var vinteren 2018, og Liina hadde funnet et hull i isen. Hun gikk i vannet uten å sjekke isen, og så ikke de skarpe, tyne iskantene som var dekket av dyp løssnø. Da hun prøvde å komme seg opp av vannet, løsnet isen, og snøen oppå falt i vannet og begynte å fylle igjen hullet hun badet i. Et øyeblikk slo det henne: «Hva skjer om jeg ikke kommer meg opp?», før hun slo bort tanken, hentet fram sin mentale styrke og holdt roen.

– Jeg så målet foran meg: Jeg ville hjem til familien. Hvor lenge jeg lå der og kjempet i vannet aner jeg ikke.

Vel hjemme i dusjen kom tårene. Liina innså hvor nær døden hun hadde vært. Hun fortalte familien hva som hadde skjedd, og forsikret dem om at de ikke trenger å uroe seg. Hun kommer aldri mer til å slurve med sikkerheten.

Kjærester etter 50 år

Liina bader hver eneste dag, hele året. I løpet av 2019 var det bare åtte enkeltdager hun ikke badet, fordi hun var på reise. Nå kan hun ikke tenke seg et liv uten daglig bading året rundt, selv om mange mener at hun er gal.

– Vinterbad er den beste medisinen for meg, og den vil jeg ikke være uten. Det har gitt meg helsa tilbake, gjort meg tablettfri, frisk, mye gladere og piggere.

Artikkelen er først publisert i MåBra.