Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Sorg er et livsvilkår, og hvis vi vil gjennom den er vi nødt til å føle den. Men for noen blir sorgen så avgrunnsdyp at det eneste de makter å gjøre er å stenge virkeligheten ute og gå i skjul i sin egen fantasi.

Da den kjente amerikanske forfatteren Joan Didion mistet sin mann, forfatteren John Dunne, falt ikke tilværelsen hennes fra hverandre. Den stoppet. Gikk i stå. Forfatteren frøs fast i sin og ektemannens fortid og nektet følelsesmessig og mentalt å akseptere at hun hadde blitt enke. I året som fulgte etter dødsfallet isolerte hun seg for å gjenoppleve sine og ektemannens lykkestunder og repetere sykdomsforløpet hans. Logikken hennes var denne: Hvis hun kunne finne noe å klandre legene for, ville han nok våkne til liv igjen.

Boka The Year of magical thinking, utgitt på norsk under tittelen De magiske tankers år, følger hennes sorgprosess, full av selvbedrag og minner. Alt i et høyst menneskelig forsøk på å unngå følelsen av absolutt meningsløshet og dyp depresjon. Tittelen refererer til magisk tenking i den forstand at man kan endre virkeligheten hvis man bare ønsker det sterkt nok. Didion forteller gjennom boka om sin fysiske og psykiske tilstand i sorgens ingenmannsland. Hun nekter blant annet å kvitte seg med ektemannens sko, for han skal jo bruke dem når han kommer tilbake.