Forfatterne Joan Didion og John Dunne fotografert i sitt hjem i Malibu i California i 1977. Da han døde beholdt hun alle skoene hans, hun klarte ikke tenke tanken på at han aldri skulle komme tilbake. Foto: NTB Scanpix
Forfatterne Joan Didion og John Dunne fotografert i sitt hjem i Malibu i California i 1977. Da han døde beholdt hun alle skoene hans, hun klarte ikke tenke tanken på at han aldri skulle komme tilbake. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ny diagnose: Forlenget sorglidelse

Da John døde, stoppet Joans liv

Forfatter Joan Didion klarte ikke å komme seg videre da forfattermannen John Dunne døde.

Publisert
Sist oppdatert

Vi.no er både en nettavis og en Facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): Sorg er et livsvilkår, og hvis vi vil gjennom den er vi nødt til å føle den. Men for noen blir sorgen så avgrunnsdyp at det eneste de makter å gjøre er å stenge virkeligheten ute og gå i skjul i sin egen fantasi.

Da den kjente amerikanske forfatteren Joan Didion mistet sin mann, forfatteren John Dunne, falt ikke tilværelsen hennes fra hverandre. Den stoppet. Gikk i stå. Forfatteren frøs fast i sin og ektemannens fortid og nektet følelsesmessig og mentalt å akseptere at hun hadde blitt enke. I året som fulgte etter dødsfallet isolerte hun seg for å gjenoppleve sine og ektemannens lykkestunder og repetere sykdomsforløpet hans. Logikken hennes var denne: Hvis hun kunne finne noe å klandre legene for, ville han nok våkne til liv igjen.

Sorg sOm diagnose

  • Kriteriene for vedvarende sorg-lidelse defineres slik:
  • Du har en sterk, vedvarende lengsel etter den avdøde, eller du fortsetter å være svært opptatt av avdøde.
  • Du har en intens følelsesmessig smerte, som kan vise seg som nummenhet, benektelse, sinne, skyld og følelsen av at du har mistet noe av deg selv.
  • Sorglidelsen har vart i mer enn seks måneder etter at personen er død.
  • Sorgen overskrider med stor tydelighed forventede sosiale, kulturelle og religiøse normer i ditt liv.
  • Sorglidelsen forårsaker en betydelig funksjonsnedsettelse personlig, familiært, sosialt, utdannelsesmessig, jobbmessig, eller innenfor andre viktige funksjonsområder.
  • Kilde: icd.who.int

Boka The Year of magical thinking, utgitt på norsk under tittelen De magiske tankers år, følger hennes sorgprosess, full av selvbedrag og minner. Alt i et høyst menneskelig forsøk på å unngå følelsen av absolutt meningsløshet og dyp depresjon. Tittelen refererer til magisk tenking i den forstand at man kan endre virkeligheten hvis man bare ønsker det sterkt nok. Didion forteller gjennom boka om sin fysiske og psykiske tilstand i sorgens ingenmannsland. Hun nekter blant annet å kvitte seg med ektemannens sko, for han skal jo bruke dem når han kommer tilbake.

Dyp og vedvarende sorg

Joan Didion har bevart ektemannens kontor som det var da han levde. Her i kontoret hans i deres hjem i New York. Foto: NTB Scanpix
Joan Didion har bevart ektemannens kontor som det var da han levde. Her i kontoret hans i deres hjem i New York. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Psykologer har i årevis sittet i avmakt overfor pasienter med dyp og vedvarende sorg. Sett fra et psykiatrisk synspunkt er Didion like umulig å «snakke til fornuft» som sørgende foreldre som har mistet et barn og nekter å endre noe i barnerommet, men lar det stå urørt som et mausoleum i hjemmet. I motsetning til Didion kan de ikke gjøre stor kunst ut av sitt oppgjør med tilværelsens barske realitet. Men takket være den nye diagnosen forlenget sorglidelse kan de - samt barn, ektefeller og søsken som har mistet noen - kanskje få det bedre. Det er i hvert fall hensikten.

Når forlenget sorglidelse får status som egen diagnose betyr det blant annet at sorg kvalifiserer til sykepenger fra NAV.

Varer over seks måneder

– Forlenget sorglidelse er en av flere kompliserte sorgtyper, men er den som har fått plass som diagnose. Det er den sorgen som har en varighet på over seks måneder, uten at den emosjonelle smerten minsker, sier professor Atle Dyregrov, faglig leder ved Klinikk for krisepsykologi, til NRK.

Det er ikke uvanlig å møte etterlatte som er feilbehandlet og får medisin for depresjon selv om de ikke lider av depresjon, men komplisert sorg Sorgekspert Preben Engelbrekt

Leder for danske Det Nationale Sorgcenter, Preben Engelbrekt, er blant dem som har vært positiv til å gjøre sorg til en offisiell diagnose. Sammen med en rekke eksperter fra Danmark og USA snakket han om dette på en internasjonal sorgkonferanse i København tidligere i år. Verdens helseorganisasjon (WHO) har allerede tatt diagnosen i bruk.

Engelbrekt ser på diagnosen som et skritt på veien mot å akseptere den tunge sorgen på dens egne vilkår. Sorg er nemlig verken angst eller depresjon, mener han.

- Det er ikke uvanlig å møte etterlatte som er feilbehandlet og får medisin for depresjon selv om de ikke lider av depresjon, men komplisert sorg, forteller Engelbrekt.

- Ved å ha en sorgdiagnose og noen faste kriterier for når det er snakk om forlenget sorglidelse, kan man også bedre identifisere hvem man skal unnlate å behandle.

En sorgdiagnose kan være et verktøy til å identifisere den gruppen sørgende som har ekstra behov for bedre behandling. Hos sju til 15 prosent av alle sørgende blir sorgen sittende og utvikler seg til forlenget sorglidelse.

– Når folk sørger på fjerde året, gir mange psykologer opp. Men en av årsakene til at behandlingen ikke virker, er at man behandler det som angst og depresjon - som langtfra er hele problemet. Som en av pasientene jeg har snakket med uttrykket det: «Hvorfor skulle jeg ha fått det bedre? Jeg er blitt behandlet for lungeproblemer, men det var armen jeg hadde vondt i.»

Tid og aksept

Det finnes fagkunnskap om hva som kan hjelpe mennesker med komplisert sorg. Complicated grief treatment, CGT, er en styrkebasert metode som er utviklet ved Columbia University og Pitts University i USA av Dr. Katherine Shear. Hun har hatt sorg som sitt felt i 23 år.

- Mange psykologer synes at det å jobbe med sorg er skremmende, som om ingenting kan hjelpe. Men for å kunne hjelpe må man forstå hva som foregår i pasienten, forklarer hun.

- Det er karakteristisk at man har vanskelig for å konsentrere seg om annet enn den avdøde, at man prøver å holde den døde i live ved å snakke om ham eller henne hele tiden, ser på bilder og unngår enhver konfrontasjon med at det er slutt. Sorgen forsvinner ikke, men man kan venne seg til den.

Sorg oppleves som en fysisk og psykisk tilstand. Det finnes ikke to mennesker som sørger på samme måte, men følelsene er typisk en blanding av savn, vrede, skyld, lengsel, sorg, insisterende tanker, skam og glede.

Kilde: Dr. Katherine Shear

Shear forteller at første steg for at du som pårørende eller terapeut kan forstå den som sørger, er å anerkjenne at sorg ikke er én ting, men mange følelser på én gang.

- Jeg pleier å si at sorg er den form kjærligheten antar når den man elsker ikke lenger er der. Og på samme måte som kjærlighet er en permanent følelse, er sorg det også i en viss forstand.

Så hva hjelper? Tid og aksept. Og tid er noe vi ofte ikke er så rause med. Vi vil gjerne fikse en vanskelig situasjon, og det snarest.

– Men sorg er en prosess som går fra å være fullstendig dominerende og oppta alle våre tanker til å hvile i våre hjerter, mener Shear.

- Aksept er et vanskelig ord, på engelsk finnes det 13 definisjoner av ordet. I psykologisk forstand har du en «normal» sorgreaksjon når det føles som at det å ha mistet noen ikke er velkomment, uten at du kjemper mot fakta.

- Sorgen skal være der

Lektor i klinisk psykologi Maja O'Connor har forsket på sorg ved Enhed for Forskning ved Aarhus Universitet. Hun understreker at sorg er en av menneskets seks grunnfølelser, og den skal være der. Det er den ekstreme sorgen vi trenger mer kunnskap om. O’Connor anslår at ti prosent oppfyller betingelsene for forlenget sorglidelse, men før diagnosen kan stilles skal man utelukke andre diagnoser som PTSD, depresjon og angst.

Det spesielle med langvarig sorg er at den kan forsvinne av seg selv, fra en dag til den neste.

- En av tingene vi har erfart, er at sorgen minker når det sørgende mennesket begynner å leve igjen og tar sorgen med seg i sitt nye liv, forteller Maja O'Coonors kollega på Aarhus Universitet, sorgforsker Mai-Britt Guldin.

- Den er der fortsatt, men uten å være altoppslukende. I sorgterapi handler det derfor ikke om å få smerten til å forsvinne, for sorgen er egentlig ikke problemet. Problemet er lammelsen. De menneskene som kommer seg videre, gjør det når de kan forholde seg til andre på en meningsfull måte med de minner de har om avdøde.

Artikkelen ble først publisert i danske Psykologi.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer