Medisiner

Bruker du flere medisiner samtidig? Dette må du vite

Visste du at om lag en av ti sykehusinnleggelser skyldes medisinrelaterte problemer? For å redusere risikoen, er det særlig én rettighet du bør kjenne til.

AVDEKKER OG FOREBYGGER PROBLEMER: Bruker du flere enn tre legemidler samtidig, kan du be legen om en systematisk legemiddelgjennomgang. Foto: NTB
AVDEKKER OG FOREBYGGER PROBLEMER: Bruker du flere enn tre legemidler samtidig, kan du be legen om en systematisk legemiddelgjennomgang. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Sjansen for å pådra seg flere kroniske sykdommer på en gang, øker dessverre med alderen. En dag kan det være både prostataproblemer, slitasjegikt, diabetes og hjertesykdom som skal behandles - med vidt forskjellige medisiner.

- Da øker også sjansen for at medisinene kjemisk sett ikke går så godt sammen. Dette kalles interaksjoner og er en utfordring, sier overlege Morten Finckenhagen ved Statens legemiddelverk, enhet for riktig bruk av legemidler.

Et legemiddel kan påvirke et annet ved å endre opptaket i kroppen, fordelingen, effekten, nedbrytningen eller utskillelsen. Eldre mennesker er i tillegg ekstra sårbare overfor enkelte medisiner, fordi organfunksjonene er svekket. Er nyrefunksjonen lav, for eksempel, er det visse medisiner man ikke skal bruke, forklarer Finckenhagen.

Kan forebygges

Ok, men er ikke dette tatt med i beregningen og nøye vurdert når legen skriver ut reseptene?, spør du kanskje. Så enkelt er det dessverre ikke.

- Måten vi organiserer helsevesenet på, skaper utfordringer. Mange pasienter behandles av flere sykehusleger og spesialister i tillegg til fastlegen, og da kan det oppstå usikkerhet om hvilke medisiner som skal brukes. Fastlegen har plikt til å oppdatere pasientens medisinliste når behandlingen endres. Tidspress og mange leger involvert øker likevel risikoen for feil og misforståelser.

Finckenhagen viser til at rundt 140.000 nordmenn står uten egen fastlege for tiden, og at fastlegeordningen er under sterkt press.

- Det er veldig bekymringsfullt fordi alvorlige legemiddelfeil ikke blir oppdaget og håndtert.

Ekstra bekymringsfullt er det når man vet at mange i tillegg tyr til medikamenter uten legens viten, enten det dreier seg om å låne litt sovemedisin av kona eller kjøpe Ibux på butikken, påpeker han.

- Så er de gjerne ikke klar over at disse tilsynelatende ufarlige medikamentene kan være farlige i kombinasjon med andre medisiner de går på. Eller de dropper den kolesterolsenkende medisinen, for eksempel, fordi naboen har sagt at den kan forårsake demens.

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at legemidler ofte ikke brukes optimalt, og at legemiddelrelaterte problemer forekommer hyppig i både primærhelsetjenesten og spesialhelsetjenesten. Ifølge Norsk legemiddelhåndbok er det vist at opptil 50-80 prosent av disse problemene kan forebygges.

- Vi vet at om lag en av ti sykehusinnleggelser skyldes legemiddelrelaterte problemer. En av ti kunne med andre ord unngått å bli innlagt, opplyser Finckenhagen.

Legens plikt

Det er her betydningen av rettigheten vi nå skal snakke om kommer inn i bildet. Juridisk sett er det en plikt fastleger og sykehjemsleger har, og dermed en implisitt rettighet for pasienter:

Retten til en systematisk legemiddelgjennomgang.

I utgangspunktet virker det kanskje som en selvfølge, men vit da at denne plikten for fastlegene først ble innført i 2013, mens den samme plikten ble innført for sykehjemsleger i 2017. 2020 var året da legemiddelgjennomgang ble en del av medisinstudiet.

Før dette var det ofte ingen ordentlig interesse for å komme til bunns i det detektivarbeidet det er å ta rede på pasientens totale legemiddelbruk, forteller Finckenhagen.

- Man antok gjerne at pasientenes medisinlister var riktige. Endringer pasienten selv hadde gjort, eller manglende samstemthet mellom medisiner ulike leger hadde foreskrevet, ble ikke tilstrekkelig fanget opp.

Bestill en time

Målet med en legemiddelgjennomgang er med andre ord å «sikre at den enkelte pasient oppnår god effekt av legemidlene samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres og håndteres», slik Norsk legemiddelhåndbok formulerer det. Manglende håndtering kan i verste fall føre til for tidlig død.

Men hva innebærer en slik gjennomgang, helt konkret? At legen passivt mottar en liste over alle medikamentene du bruker, og deretter «vær så god, neste»?

En legemiddelgjennomgang handler om langt mer, derfor anbefales leger å sette av en egen time til dette formålet. Du kan når som helst be om en slik time for deg seg selv eller på vegne av et familiemedlem du er omsorgsperson for, opplyser Finckenhagen.

Det er spesielt aktuelt når du opplever symptomer som kan skyldes bivirkninger, når du er usikker på om medisinene har ønsket effekt, eller når du lurer på om noen av medisinene du bruker strengt tatt er nødvendige for deg. I alle tilfeller bør en legemiddelgjennomgang oppfattes som en selvfølgelig del av det å gå til fastlegen, presiserer Finckenhagen.

Hva sjekkes og hvordan sjekkes det?

Først må legen skaffe seg oversikt over alle medisinene du faktisk bruker, og da har du en veldig viktig rolle. Selv om legen har en liste over medisinene dine, betyr det ikke nødvendigvis at den er korrekt.

At du og legene blir enige om nøyaktig hvilke medisiner og doser du bruker, kalles legemiddelsamstemming. Når det er gjort, kan legen begynne på legemiddelgjennomgangen som er en systematisk gjennomgang av alle medisinene på listen din for å sikre best mulig behandling med minst mulig bivirkninger og risiko.

Blant annet kontrolleres det om symptomene du har er i tråd med medisinens virkningsområde. Ifølge Finckenhagen blir resepter ofte ukritisk fornyet også etter at plagene har gått over. Er du for eksempel satt på antidepressiva, men ikke lenger er deprimert, vil nødvendigheten av og begrunnelsen for bruken derfor bli vurdert.

Videre vurderer legen om du har nytte av hvert legemiddel og kombinasjonen av alle, både utfra dine egne subjektive opplevelser og et medisinsk objektivt ståsted.

Et bestemt analyseverktøy brukes for å finne ut om enkelte medisiner påvirker hverandre negativt, mens resultater av blodprøver og andre tester kan gi legen en pekepinn med hensyn til valg av legemidler og dosering. Doseringen vil justeres for alder, nyre- og leverfunksjon, effekt, bivirkninger og eventuell annen sykdom.

KILDSORTERING: Dette bør du vite om kildesortering av medisiner, glass og batterier. Video: Embla Hjort-Larsen. Vis mer

Avdekker problemer

Når det gjelder bivirkninger vil du bli spurt om dette, og symptomene vil holdes opp mot kliniske tegn og blodprøvesvar. Legen vil også undersøke om eventuell funksjonssvikt - som tretthet, kognitiv svikt, svimmelhet, fall og ernæringssvikt - kan skyldes legemidler, og om nye legemidler med bedre virkestoffer er tilgjengelig.

Alternativer eller tillegg til legemidler vil også bli vurdert, for eksempel livsstilsråd, miljøtiltak, psykoterapi, eller stress- og livsmestring. Kanskje avdekkes det også at du har ubehandlede sykdommer eller plager.

Uansett legges det vekt på at behandlingsmålet tilpasses ønskene du selv har som pasient, tilstanden og livssituasjonen din, diagnoser og prognose. Og skulle du være blant dem som kvier deg for å gi ærlige opplysninger om medisinbruken, kanskje fordi du ikke har fulgt alle legens anbefalinger, er det viktig å vite at du skal bli møtt med respekt, ikke kritikk.

Stor gevinst

Som overlege har Morten Finckenhagen god kjennskap til hvor stor betydning en legemiddelgjennomgang kan ha for menneskers livskvalitet, enten gjennomgangen resulterer i dosejusteringer, eller avmedisinering fordi det viser seg at en eller flere av medisinene er unødvendige eller skadelige for pasienten. Han trekker fram flere eksempler: Den eldre mannen som kunne flytte hjem til kona, etter tidligere å ha vært hundre prosent pleietrengende. Kvinnen som viste seg å ikke være dement likevel, bare feilmedisinert.

- I et annet tilfelle ble en eldre kvinne gående for lenge på sterke smertestillende etter en operasjon, inntil hun tilfeldigvis ble med på et forskningsprosjekt der hun ble avmedisinert og våknet til et nytt liv. Symptomer vi lett tilskriver aldring eller sykdom, kan i realiteten skyldes at personen er dopet ned av medisiner og sterkt preget av bivirkninger. Ofte er det først gjennom en legemiddelgjennomgang at det avdekkes.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.