Framtidas aldringsmedisin:

Blodoverføring, treningspille og 3D-printing av organer

Noen av de oppsiktsvekkende, medisinske metodene for å bremse aldring er allerede i bruk.

15.april 2019 kunne forskere ved universitetet i Tel Aviv vise fram verdens første 3D-print av et hjerte med menneskelig vev. Dette blir ansett som et bioteknologisk gjennombrudd som kan gi nye muligheter for transplantasjoner. Foto: JACK GUEZ, AFP/NTB Scanpix
15.april 2019 kunne forskere ved universitetet i Tel Aviv vise fram verdens første 3D-print av et hjerte med menneskelig vev. Dette blir ansett som et bioteknologisk gjennombrudd som kan gi nye muligheter for transplantasjoner. Foto: JACK GUEZ, AFP/NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Med jevne mellomrom dukker det opp spådommer om at mennesker kan bli udødelige. Noen av dem drister seg til og med til å tidfeste når dette kan skje. Innen 2050, er futuristen Ian Pearsons spådom. Han har ikke nødvendigvis støtte blant norske forskere.

- Vi kommer ikke til å bli udødelige. Til det er menneskets biologi altfor komplisert. Men vi tror det vil være mulig å forstå så mye av hva aldring er og hva som skjer i kroppen at vi kan påvirke det. Og det er veldig spennende, konstaterer Sigrid Bratlie.

Hun har en doktorgrad i molekylærbiologi og jobber blant annet som spesialrådgiver i bioteknologi for Kreftforeningen. Sammen med historiker Hallvard Kvale har hun skrevet boka Fremtidsmennesket, Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg.

Der forklarer de hvordan bioteknologien lar oss overstyre biologien i alle livets faser og ta kontroll over vår egen evolusjon.

Dette er bioteknologi:

  • Samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter, sopp eller dyr, eller deler av disse til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr (inkludert mennesker), eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser.
  • Har stor betydning for utviklingen for en rekke områder som medisin, landbruk, havbruk, industri og miljøvern. Samtidig er bioteknologi forbundet med mange spørsmål og utfordringer.

Kilde: Store norske leksikon

Livslengde og helsealder

Bratlie mener at vi ofte har et negativt fokus når vi snakker om bioteknologi. Når vi er uenige i fremskrittene som gjøres innen bioteknologisk forskning, kaller motstanderne det å «tukle med naturen». De snakker om å la «naturen gå sin gang». Bioteknologi byr nemlig på en rekke etiske utfordringer. Kreftforskeren mener at mye uansett begrenser seg selv, og at utviklingen dessuten ikke bare åpner for økt livslengde, men økt helsealder - altså høyere livskvalitet og bedre helse i de årene vi lever.

I sin bok stiller forfatterne spørsmålet: Er aldring en naturlig del av det å leve, eller er det en nådeløs sykdom som vi skal bekjempe med alle midler? Å bli eldre er den største risikofaktoren for sykdommer som kreft, demens og hjerte- og karsykdom. Er det på tide at vi gjør opprør og setter en stopper for alderdommens herjinger på helsa vår?

- En menneskekropp kan i dag uansett ikke leve noe særlig lenger enn 120. Da er cellene i kroppen brukt opp, nesten uansett hvor sunt du har levd. Men med bioteknologi kan det bli mulig å øke levealderen, sier Bratlie.

Hun anslår at det for fremtidige generasjoner kanskje ikke er utelukket å leve til 150. For oss som lever i dag er imidlertid det viktigste bioteknologien kan gjøre, å øke helsealderen - altså antall friske år.

Gamle kjerringråd er noe av det som prøves ut.

- Et virkestoff fra urten geitvikke, som ble brukt som naturmedisin mot hyppig urinering i veldig gamle dager, lages i dag syntetisk til verdens mest brukte diabetesmedisin. Stoffet bremser aldringsprosessen ved å lure kroppen til å sette i gang reparasjonsmodus.

Nå pågår det forsøk i USA der friske mennesker i 60-årene får denne diabetesmedisinen. Målet er å avdekke om mennesker uten diabetes kan ha nytte av medisinen ved at aldringsprosessene i kroppen stoppes.

- Det fascinerende med denne studien, er at de bruker sykdomsbehandlende medisin til sykdomsforebygging og bremsing av aldring, sier hun.

Kan snart ha en treningspille

Ifølge Bratlie er det heller ikke utenkelig at vi snart har en treningspille med melkesyre på markedet. Ifølge forskning har melkesyre som frigis i musklene under en treningsøkt positiv virkning på hjernen og blodsukkeret.

- Dette kan ha enorm verdi for mennesker som på grunn av funksjonshemming ikke kan trene selv, påpeker Bratlie.

Andre teknologier under utvikling for å bremse aldringen og konsekvensene av den, er blant annet genterapi, stamcellebehandling og 3D-printing av organer.

Det høres kanskje både skremmende og unaturlig ut. Men Bratlie snur den etiske debatten rundt bioteknologi på hodet: Er det etisk forsvarlig å ikke gi folk mulighet til å leve så sunt og være så frisk som vitenskapen åpner for? Er det å tukle med naturen, eller er det å benytte mulighetene naturvitenskapen gir oss?

I en verden hvor fruktbarheten synker, vi får færre barn og befolkningen blir eldre, mener forskeren vi må diskutere hvordan vi skal møte en endret befolknings behov.

- Jeg er teknologioptimist, og tror det vil komme ganske mange bioteknologiske behandlinger som vil hjelpe oss til en bedre og friskere alderdom, konstaterer hun.

Blant de mer absurde innslagene av det Bratlie beskriver som framtidsbehandlinger i boka er overføring av blod fra yngre mennesker. Ungt blod selges allerede på svartebørsen i USA.

- Dyreforsøk viser at eldre mus som blir koblet på samme blodomløp som yngre mus, får økt vitalitet. Det er selvsagt ikke bærekraftig å innføre behandling med ekte menneskeblod, men vi kan fremstille det kunstig, forklarer Bratlie.

Undersøker sin egen tarmflora

Forskeren understreker at hun kun er positiv til godt dokumentert kunnskap og viser til hvordan en frisk tarm påvirker hele kroppen. Fekaltransplantasjon, overføring av tarminnhold fra en frisk tarm til en syk, er allerede i ferd med å bli en etablert praksis for behandling av tarmsykdommer.

Selv planlegger Bratlie å undersøke sin egen tarmflora. Hun vurderer også å foreta en kartlegging av genene sine for å få vite om hun er mer utsatt for enkelte sykdommer.

- Det er et tveegget sverd: Å vite at man har en risiko, kan gi bekymring. Det er ikke udelt positivt å få innsikt i egen sårbarhet, det kan føre til overdiagnostikk og skape så mye bekymring at det går ut over psykisk helse. Er det for eksempel nyttig å vite at man har økt risiko for Alzheimers sykdom, som det per i dag ikke finnes behandling for? Jeg anbefaler ikke ukritisk å ta en gentest, påpeker hun.

- Men i framtida er det nesten uunngåelig at vi vil ha mye kunnskap om oss selv. Dette gir nye muligheter for en sunn aldring.

Vi bryr oss om ditt personvern

vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer