Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Mens noen kvinner knapt merker noe til overgangsalderen kan andre ha store plager – plager som går på livskvaliteten løs og som kan føre til at det blir vanskelig å stå i full jobb.

Hormonterapi (menopausal hormonterapi, MHT) kan lette plager i forbindelse med overgangsalder – og er noe som stadig flere kvinner nå velger. Gynekolog Helena Enger har tidligere uttalt til Vi.no at kvinner med overgangsaldersplager som får hormonbehandling holder seg friskere og har lavere dødelighetsrisiko enn de som ikke bruker hormonbehandling.

Men er du en vanlig, frisk kvinne som plutselig en dag våkner til en verden med overgangsalder-plager, og du i samråd med legen eller gynekologen finner ut at du ønsker hormonbehandling, må du ta hele kostnaden selv:

Hormonbehandling for plager i overgangsalder er nemlig ikke omfattet av blåreseptordningen.

Med andre ord: Glem egenandel og frikort. Du må selv betale den fulle kostnaden for legemiddelet.

Noen av forklaringene på at denne typen legemidler ikke er omfattet av blåreseptordningen er at de har vært på markedet lenge – og at det potensielt er snakk om så mange pasienter og så store beløp at det må gjennom politisk behandling. Lenger nede i artikkelen kan du lese mer om dette.

181 millioner kroner

Apotekforeningen har hentet ut tall på omsetning av hormontilskudd til kvinner i overgangsalderen for Vi.no:

I 2022 ble det solgt over 35 millioner definerte døgndoser (ddd) av østrogen med videre fra norske apotek (nøyaktig: 35.596.432 ddd). I 2012 var tallet 27 487 354 definerte døgndoser.

Hvor mange unike brukere av hormonterapi det er snakk om, vet ikke Apotekforeningen – men de vet hvor mye som betales:

– I 2022 ble det brukt totalt 181 millioner kroner på disse preparatene, forteller Jostein Soldal, kommunikasjonssjef.

I noen spesielle unntakstilfeller, hovedsakelig ved underliggende sykdommer, kan pasienten få hormonbehandlingen på blå resept og dermed refusjon fra det offentlige. Men hovedsakelig er de 181 millioner kronene penger som er betalt fullt ut av brukerne selv:

– 181 millioner kroner er det beløpet apotekene har fått betalt, uavhengig av hvem som betaler, men det aller meste av dette er fra kunden selv, sier Soldal.

Som du kan se i boksen nedenfor, kan årskostnaden for hormonplaster ligge på eksempelvis 3500 kroner.

Og som du kan lese lenger nede: Nettopp den høye kostnaden bidrar til at en eventuell vurdering av hormonterapi for blå resept, ikke er direkte enkel og rett fram.

Hormonterapi og blå resept

Hvis du har en alvorlig sykdom, kan staten delvis dekke utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Dersom medisinen du må ha ikke kan forskrives direkte på blå resept, kan legen din søke om at du får dekket dette, etter individuell stønad. Statens legemiddelverk forhåndsgodkjenner medisiner for blå resept og bestemmer hvilke vilkår som må være oppfylt for at pasienter skal få det.

Men som vi nevner innledningsvis:

I hovedsak dekkes ikke hormontilskudd til behandling av plager i overgangsalderen på blå resept – med noen få unntak:

– Det finnes unntak, blant annet ved for tidlig overgangsalder, eller ved sviktende eggstokkfunksjon på grunn av kirurgi eller medisinske inngrep, forteller enhetsleder Rita Hvalbye i Statens legemiddelverk.

– Det er spesialister på sykehus som behandler og skriver ut legemidler på blå resept til disse pasientene i tidlig overgangsalder, forteller hun videre.

Dersom et legemiddel ikke kan skrives ut direkte på blå resept, kan legen på vegne av pasienten søke om såkalt individuell stønad for å få dekket utgifter på blå resept. Det er Helfo som behandler slike søknader.

Hvalbye sier til Vi.no at for kvinner med vanlige overgangsplager, er det små muligheter for å få dekket hormonbehandling fra det offentlige.

– Men hvis man har veldig uttalte plager, er det noen som får stønad også uten underliggende sykdom, bemerker hun.

Hormonterapi er aldri vurdert for blå resept

En av årsakene til at de aller fleste kvinner som bruker hormontilskudd må betale alt selv, er at denne medisintypen ikke står på listen over forhåndsgodkjente legemidler for blåreseptordningen.

Det er Legemiddelverket som vurderer legemidler for blå resept. Hvalbye forteller til Vi.no at de rutinemessig gjør en vurdering for blå resept for alle nye legemidler og bruksområder – men at dette er en rutine som ble politisk bestemt og innført fra 2018.

– Det er politisk bestemt at alle nye legemidler som har kommet på markedet etter 2018 skal såkalt metodevurderes. Det gjøres da en «verdivurdering» på bakgrunn av legemidlets nytte og sykdommens alvorlighet – et viktig spørsmål er om nytten står i et rimelig forhold til kostnadene, sier Hvalbye – og forteller at med «nytte» så menes helsegevinst og livskvalitet.

Kriteriene som de jobber etter i sine vurderinger er politisk bestemt. De definerte kriteriene «ressursbruk, nytte og alvorlighet» skal sikre at legemidler og pasientgrupper behandles likt.

Kan likevel vurdere saken

For legemidler som har vært på markedet før 2018, som hormonterapi, gjøres det ikke rutinemessige vurderinger for blå resept.

– For legemidler som er godkjent før 2018, er det opp til legemiddelfirma å be om en vurdering for blå resept. Det er per i dag ikke gjennomført en slik vurdering for disse legemidlene til behandling av plager ved overgangsalderen, sier Hvalbye.

Legemiddelverket kan imidlertid på eget initiativ eller etter anmodning fra politisk hold, spesialister, pasientforeninger eller andre, bestemme at de vil gjennomføre en vurdering for blå resept. Det er ikke er gjort for hormonbehandling.

Hormonterapi ville kreve et politisk vedtak

Hvalbye påpeker at det ikke ville være en lett vei fram, dersom man skulle vurdere hormonterapi for blå resept.

– Her er det flere hindre – og man er avhengige av Stortinget fordi det gjelder mange aktuelle pasienter og det er snakk om større beløp enn vi har fullmakt til å fatte vedtak for, sier hun.

Dersom den økonomiske konsekvensen av vedtaket er mer enn 100 millioner kroner i året, kreves det en politisk behandling med vedtak i Stortinget. Og det er realiteten for hormonterapi, for som vi tidligere viste til: Det betales 181 millioner kroner hvert år for denne typen legemidler. I tillegg må det vurderes om kriteriene for legemidler i blåreseptforskriften er oppfylt.

– Man må også vurdere hva nytten er, hva kostnaden er sammenliknet med hva den er i dag – og så er det alvorlighetskriteriet.

Hvalbye bemerker at det kan hende at man kunne kommet i mål for alle kriteriene – men sier at Legemiddelverket prioriterer å behandle de sakene der de ser at det er gode muligheter for godkjenning og for legemidler som er nye eller som ingen har tilgang på.

- Ikke vurdert som alvorlig sykdom

– Klimakterieplager uten underliggende sykdom er heller ikke vurdert som alvorlig sykdom. Og for å kunne få noe på blå resept, må tilstanden være alvorlig eller med risiko for alvorlig sykdom dersom man om ikke behandler det. For noen vil det være oppfylt; der er det stor variasjon i pasientgruppa – det er alt fra ganske lette til svært uttalte plager, sier Hvalbye.

Så er det også dette med livskvalitet, påpeker hun. Man må vurdere hvordan plagene påvirker livet til dem det gjelder, se om det finnes målinger eller data på dette med livskvalitet.

– Hvor mye bedre vil det bli når man får denne behandlingen? Dette er ikke noe som gjør at kvinner taper leveår, men at det går på livskvaliteten løs, er vel utvilsomt.

Hvalbye tror det ville bli krevende å komme i mål med godkjenningen for alle som en gruppe – men at alvorlighetskriteriet ville kunne innfris for en undergruppe.

–