Nedsatt hørsel og høreapparat

- Behovet for høreapparater vil bli kolossalt

Etter fylte 60 har fire av ti nedsatt hørsel, og tidlig bruk av høreapparat er avgjørende for å forebygge demens. Men ventetiden på hørselstest kan være opptil et år. - Det er krise i hørselsomsorgen, mener audiograf.

HØRSELSTAP: Fire av ti over 60 år hører dårlig, men ventetiden på hørselstest og høreapparat er ofte så mye som et år. - Det er krise i hørselsomsorgen i Norge, mener audiograf Jorid Løkken. Foto: NTB
HØRSELSTAP: Fire av ti over 60 år hører dårlig, men ventetiden på hørselstest og høreapparat er ofte så mye som et år. - Det er krise i hørselsomsorgen i Norge, mener audiograf Jorid Løkken. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Å høre dårlig oppleves fortsatt mye mer stigmatiserende enn å se dårlig. Det er en av grunnene til at mange starter altfor sent med høreapparat, sier Janne Hallset Mykkelbost, daglig leder i hørselsklinikkjeden HØR.

- Ofte er det familien, kollegaer eller andre rundt som oppdager problemet, mens den det gjelder ikke nødvendigvis forstår at det er hørselen det er noe galt med, sier hun.

Her kan du lese mer om symptomer på et begynnende hørselstap, og hva du bør gjøre dersom du mistenker at du har begynt å høre dårlig:

Tall fra 2018 viser at 4 av 10 (38 prosent) av befolkningen over 60 år oppgir at de hører dårlig, ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Dårlig hørsel øker i takt med alderen. Ved fylte 70 år oppgir 43 prosent å ha dårlig hørsel.

Stadig flere studier viser en sammenheng mellom nedsatt hørsel og økt risiko for demens. Å bruke høreapparat kan derfor være avgjørende ikke bare for hørselen din, men også for hjernehelsen.

Ønsker test til alle over 60

I en spørreundersøkelse fra mai 2022 foretatt av Ipsos for Hørselshemmedes Landsforbund ( HLF) svarer hele 37 prosent av befolkningen over 18 år at de opplever å høre dårlig. 82 prosent svarer i tillegg at de kjenner noen som sliter med hørselen.

- Det er sterke tall – og det betyr at det å ha utfordringer med hørselen berører oss alle. Hørselsutfordringer er usynlig. Det er på tide at vi begynner å snakke høyere om dette - og på den måten er med på å gjøre hverdagen enklere for alle som sliter med hørselen, sier HLFs generalsekretær Inger Helene Venås til Vi.no.

HLF ønsker derfor at det skal gis et tilbud om og innkalling til hørselstesting av alle over 60 år.

- Å vurdere sin egen hørsel er en umulig oppgave, ganske enkelt fordi man ikke har noe annet sammenligningsgrunnlag enn seg selv. Mange tror at de hører bedre enn de i virkeligheten gjør, sier generalsekretæren.

Venter for lenge

Kommentarer og tilbakemeldinger fra omgivelsene skal man derfor ta på alvor, poengterer hun. Får du høre av dine nærmeste at de syns du hører dårlig, bør du i det minste ta en test. Det finnes mange gratis hørselstester på nettet, blant annet HLFs egen test hørselstesteren.no, som kun tar et par minutter. En slik test vil gi deg en pekepinn på om hørselen din fungerer som den skal, eller om du bør oppsøke lege og deretter audiograf.

Dessverre er det slik at mange som hører dårlig enten lar være å gjøre noe med det eller venter for lenge. Det kan gå flere år fra en selv eller andre merker at en hører dårlig til man får gjennomført en hørselstest, forteller Venås.

- Svekket hørsel blir ofte sett i sammenheng med det å bli eldre. I vår moderne tid skal vi jo ikke fremstå som gamle – og i hvert fall ikke skrøpelige. Det flommer over av reklamer for kremer som skal fjerne rynker rundt øyne og alle spor av et levd liv. Men det er ytterst få reklamer for høreapparater. Vi ser at veien til den fornøyde høreapparatbruker har en del barrierer. Synstesting er tilgjengelig på hvert gatehjørne, mens det ofte er ventetid for å få tatt en hørselstest. Du må også ha rekvisisjon fra fastlegen for å komme til audiograf, sier generalsekretæren.

- Krise i hørselsomsorgen

Der ligger også mye av problemet, ifølge autorisert audiograf Jorid Løkken ved den private hørselsklinikken AudioPlus Norge. Hun har jobbet som audiograf i 20 år, og sitter i styret i Audiografforbundet.

- Det har vært krise i hørselsomsorgen i Norge i mange år, men det virker ikke som om det er noen interesse hos offentlige helsemyndigheter for å bygge ut hørselsomsorgen, sier Løkken.

Problemet er stor mangel på audiografstillinger i det offentlige helsevesenet, og mangelfullt tilbud i distriktene.

- Mange må reise veldig langt for å komme til spesialist og audiograf, og ventetiden er gjerne 7 til 12 måneder. Det er en uetisk lang ventetid, særlig når vi vet hvor viktig det er å begynne med høreapparat tidlig, sier hun.

De lange ventelistene fører også til at de som allerede har fått høreapparat får dårligere oppfølging, sier hun, fordi audiografene ikke har tid til å gjennomføre etterkontroller.

- Det er ofte behov for flere kontroller og justeringer av høreapparatene underveis for at de skal fungere optimalt. Uten denne oppfølgingen er det mange som slutter å bruke høreapparatet, og det blir liggende i skuffen, sier Løkken.

Ønsker refusjonsavtale med Helfo

Mangel på stillinger i det offentlige har ført til at stadig flere private hørselsklinikker tilbyr både testing, tilpassing av høreapparat og oppfølging til pasienter som har råd til å betale for det selv. Løkken jobber selv på en slik privat klinikk, men har tidligere jobbet i det offentlige.

- Vi får en todeling av helseomsorgen også her, der de som har god råd kan betale seg ut av køen til det som egentlig skal være et offentlig tilbud. Det er en betydelig utgift, men det siste året har vi sett at salget av høreapparater utenom NAV-systemet har økt betraktelig, sier hun.

Løkken ønsker seg både flere kommunale audiografstillinger, og at audiografer skal kunne etablere egen praksis med offentlig avtale over hele landet. Da vil ventetiden på å få høreapparat gå ned og folk i distriktene får et tilbud nærmere bostedet slik at de ikke må reise i mange timer for å få hjelp.

- Audiografforbundet har påpekt dette i mange år uten at noe har skjedd. Vi ønsker også at audiografer skal få mulighet til å etablere en refusjonsavtale med Helfo, slik fysioterapeuter, kiropraktorer og så godt som alle andre yrkesgrupper i helsevesenet har. Det vil gi et mye bedre tilbud til brukere i hele Norge, sier hun.

Foreløpig er det lite som tyder på at det vil skje med det første, men Løkken mener det haster med å ta grep.

- Med en stadig aldrende befolkning forventer vi at en økende andel nordmenn vil ha behov for høreapparat i årene som kommer. Behovet vil bli kolossalt, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.