Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Om lag hver tredje nordmann opplever søvnproblemer. For 10–15 prosent kan det handle om alvorlige søvnforstyrrelser. Men selv om det i dag er mye hjelp å få, er det likevel forbausende mange som ikke får utredet de bakenforliggende årsakene. Søvnvansker kan nemlig være et komplekst problem – og ifølge eksperter finnes om lag 100 forskjellige søvnlidelser. Blant de vanligste er: Insomni, Døgnrytmeforskyvning, Søvnapné, Hypersomni og Narkolepsi, Parasomni (at man går i søvne) og søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser (restless leggs).

– Folk med søvnproblemer bør i første rekke få en grundig utredning hos kompetent helsepersonell. Likevel kan det ta tid å komme til bunns i plagene. I dag finnes mye kunnskap, og det foregår omfattende forskning på søvnsykdommer. Man har også avdekket at søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker. Ikke minst kan det ligge fysiske årsaker til grunn, sier klinisk nevrolog Per Egil Hesla, ekspert på søvnsykdommer som i sin tid grunnla en søvnklinikk på Colosseumklinikken i Oslo.

80 prosent blir friske: - En supereffektiv søvnbehandling

Vi Pluss

Dårlig søvn? Dette hjelper faktisk ved søvnproblemer

Vi Pluss

Økt satsing på forskning

Styreleder i Søvnforeningen, Pål Stensaas, bekrefter at forskning er under utvikling, og spesielt nevner han fenomen som søvnapné og døgnrytmeforskyvning. Pasientforeningen, som teller om lag 1000 medlemmer og har lokalforgreninger over hele landet, jobber blant annet med informasjons- og opplysningsarbeid. De samarbeider med leger, forskere, helseforetak og NAV, samt med flere andre sykdomsforeninger, blant andre forening for diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, fibromyalgi og kols.

Søvnforeningen driver også et godt utviklet nettverk med likemannstjeneste der folk med søvnforstyrrelser gir veiledning til andre som sliter med tilsvarende plager. De utgir også et eget tidsskrift og har nettsiden www.sovnforeningen.no som gir nyttig informasjon.

– Heldigvis har det skjedd en endring de siste årene, og både Nav og annet fagpersonell i helsevesenet har aksept for at søvnproblemer kan skyldes både fysiske, psykiske og nevrologiske årsaker. I og med at det er et stort problem som rammer mange på verdensbasis, satses det på økt forskning. Men til tross for at man har kommet langt, gjenstår mye, sier han.

Vanedannende medisiner: - Kan bli en livsfarlig kombinasjon

Vi Pluss

Sykdommen som aldri lar deg hvile

Vi Pluss

Satsing innen forskning og kompetanse

Blant forskningsnyheter er et prosjekt gjennomført ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, og som er rettet mot pasienter som lider av søvnapné. Ved å operere inn en chip i ansiktet, som registrerer pustestopp, og samtidig en pacemaker som gir et støt når det oppstår, har man funnet en effektiv metode som vil kunne erstatte bruk av cpap apparater (pustemasker og pustemaskiner). Problemet er bare at metoden er kostbar, forteller Stensaas.

– Kognitive øvelser som trener opp muskler i munn og svelg slik at det blir bedre åpning ved søvnapné er også en metode som viser effekt.

Hovedsakelig et bra utviklingstrekk at søvnvansker og søvnsykdommer har kommet mer frem i lyset. Blant annet har NevSom på Oslo universitetssykehus (Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier) kompetanseansvar for ulike søvnsykdommer. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (SOV.no) driver også formidling, forskning, fagutvikling og undervisning, sier Pål Stensaas.

Søvnforskere er opptatt av andre løsninger enn medikamenter. Blant annet kan de vise til at lys har påvirkning på søvnen, spesielt i mørketiden og i tilfeller ved døgnrytmeforstyrrelser.

Professor Bjørn Bjorvatn ved Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer mener lysbehandling kan ha god effekt. Behandlingen går ut på å sitte foran spesialkonstruerte lysapparater som utstråler lys med høy intensitet, det vil si helst 10.000 lux, og vanlig behandlingstid er cirka en halv time.

Han forklarer at lysbehandlingen fungerer på følgende måte: Når lyset kommer inn gjennom øynene, påvirker det hypotalamus – en liten kjerne dypt inne i hjernen som er vår biologiske klokke. Om behandlingen tas om kvelden, vil det kunne forskyve døgnrytmen ved at du sovner senere og sover lenger om morgenen. Om den tas om morgenen, kan den forskyve døgnrytmen motsatt vei. Det finnes en rekke forskjellige lysbehandlingsapparater på markedet. Imidlertid er det viktig at man velger riktig apparat og får kyndig veiledning av fagperson.

De mest alvorlige bivirkningene ved lysbehandling er at det kan utvikle hypermanier/eller manier hos pasienter som er manisk depressive eller hos bipolare.

Hva er riktig bruk av sovemedisiner?

Vi Pluss

Søvnproblemer? Ikke sikkert det skyldes stress

Vi Pluss

Søvnregulering

Spesialist i nevrofysiologi og somnolog Kornelia Beiske er i spissen for utredning av søvnforstyrrelser ved Colosseumklinikken Medisinske Senter AS (ckms.no) i Oslo, en separat del av bedriften med egen EEG-lab. Hun forteller at søvnregulering – samspillet mellom søvnbehov og døgnrytme – er relatert til forskjellige faktorer. Blant annet utskillelsen av nevrotransmittere. Det er signalsubstanser som skapes i nervecellene og som bringer informasjon til nervecellene. Samspillet mellom vår biologiske klokke og hormoner og lys og mørke har stor betydning. Behovet for søvn kalles den homostatiske faktoren, mens rytmen på døgnet kalles den cirkadiane faktoren.

– Søvnbehov har i tillegg sammenheng med vaner og atferd. Faste vaner er nemlig en viktig forutsetning for god søvn, det vil si at du legger deg og står opp til faste tider, uansett om du kjenner deg våken eller trett. Vi har alle en indre klokke som er temmelig stabil. Men vår biologiske klokke er ikke innstilt på 24 timers døgn, og de fleste av oss har en naturlig døgnrytme som er nærmere 25 timer. Det betyr at vi justerer døgnrytmen med cirka en time hver dag, sier hun.

Endelig hjelp mot tørre slimhinner: - Plagene forsvant med en gang

Vi Pluss

Dette må du betale for en sykehjemsplass

Vi Pluss

Mørkets hormon

Melatonin – kroppens eget søvnhormon – regnes som en viktig søvnfaktor. Hormonet reguleres i hypofysen og påvirker hypotalamus i hjernen, kjernepunktet som styrer døgnrytmen vår.

Professor Bjørn Bjorvatn er blant dem som har erfaring med bruk av melatonin for pasienter som sliter med søvnforstyrrelser – spesielt på grunn av nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Han omtaler melatonin som mørkets hormon. Det skilles ut fra hypofysen når det er mørkt – og nivået er høyest om natten, mens på dagtid er det så lavt at det mange ganger er umulig å måle. Leger kan forskrive melatonin på resept, og blant annet finnes et godkjent depotplaster som heter Circadin Neurim (2-3 mg). Ifølge Felleskatalogen er det et preparat til korttidsbehandling til pasienter over 55 år.

Melatonin er likevel omstridt i Norge, selv om det ikke har vært påvist alvorlige bivirkninger. I en artikkel i Dagens Medisin hevder representanter for Statens legemiddelverk at personer som er yngre enn 55 år produserer nok melatonin selv.

Melatonin: Oppskrytt eller vidunderpreparat?

Vi Pluss

Optimisme fra forskerhold

Vanlig sovemedisin som går under betegnelsen hypnotika (reseptbelagte innsovningsmedisiner) anbefales kun i et kortere tidsrom og blir ikke betraktet som varig løsning. De egner seg best når folk har akutte søvnproblemer og bør kun brukes i kortere perioder. Godt nytt er derfor forskning som viser at 80 prosent av de som sliter med søvnproblemer kan få bedre søvn og fungere bedre på dagtid ved andre hjelpemidler. (Kilder: Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer og NHI)

Kari (61) flyttet til Gran Canaria i 1983: - Et bedre liv kan jeg ikke tenke meg

Vi Pluss

Hjernetrim kan lindre søvnvansker

Til tross for de mange som sliter med søvnproblemer, er det veldig få som vil stå frem og fortelle om sine plager, forteller styreleder i Søvnforeningen, Pål Stensaas. Folk kjenner seg stigmatisert, og enkelte føler at de ikke blir tatt på alvor. Ser man bort fra tilfeller hvor det dreier seg om alvorlig søvnsykdom, er de vanligste søvnforstyrrelsene ofte relatert til stress, kvernende bekymringstanker, «overstimulert» hjerne og fysisk og psykisk ubalanse. Enkelte kan oppnå lindring med metoder som mindfulness, meditasjon, avspenningsøvelser og behandling med hypnose.

Et felt det forskes intensivt på er nevrofeedback, forteller NF-terapeut Erik Solberg. Metoden går enkelt forklart ut på å trene på å roe hjernen ved hjelp av datateknikk i kombinasjon med kognitiv terapi.

«Nina» (67) er en av dem som har testet metoden som ofte sammenlignes med en slags fysioterapi for hjernen.

– Søvnvanskene startet i forbindelse med overgangsalderen. Men til tross for hormontilskudd sov jeg dårlig med gjentatte oppvåkninger gjennom natten. Situasjonen forverret seg da jeg mistet mine foreldre. Hos fastlegen fikk jeg forskrevet sovemedisinen Imovane, og jeg ble etter hvert avhengig av pillene, som riktignok hjalp med innsovning, men de hadde bare korttidsvirkning. Nettene kunne til tider være et mareritt. Jeg våknet til stadighet og hjernen spant med bekymringstanker og grubling. Jeg følte meg utslitt av mangel på søvn. I fortvilelse begynte jeg å søke etter hjelp på nettet. Jeg kom blant annet over sidene til Oslo Nevrofeedback Senter og tok kontakt, forteller «Nina».

– Alt i alt har jeg vært gjennom 20 behandlinger der elektroder blir festet på skalpen min, og som observerer hjernebølgeaktiviteten. Det benyttes spesielle dataprogram som viser EEG (hjernebølger) gjennom at jeg ser grafikk på en dataskjerm, et spill eller en film. Ved å synliggjøre EEG på denne måten kan teknologien påvirke tanke- og handlingsmønstre i hjernen ved at man skaper endringer i nervesystemet og ulike kroppsprosesser. Behandlingen har utvilsomt hatt effekt. Jeg har kunnet kutte ned på sovemedisin, og de gangene jeg våkner i løpet av natten, sovner jeg igjen ganske raskt, sier hun.

Uføre-avslag fra Nav? Her kan du likevel få uførestøtte

Vi Pluss