Besteforeldres alkoholbruk:

Barn reagerer på besteforeldres drikking: - De synes det er skummelt

Vinglasset har erstattet kaffekoppen for mange besteforeldre. Ett av ti barn og unge ønsker at besteforeldrene drakk mindre.

GLEDELIG JUL? Mange barnebarn ønsker at julen skal være alkoholfri. Barnebarn i tenårene er de som helst vil at besteforeldrene skal la vinflasken stå. Foto: NTB Scanpix
GLEDELIG JUL? Mange barnebarn ønsker at julen skal være alkoholfri. Barnebarn i tenårene er de som helst vil at besteforeldrene skal la vinflasken stå. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi.no er både en nettavis og en facebookside for alle som er 50+ Er du en av oss? Følg oss her, og tips oss gjerne!

(Vi.no): En fersk spørreundersøkelse blant norske barn og unge viser at 11 prosent skulle ønske at besteforeldrene drakk mindre alkohol når de var sammen med barnebarna.

– Desember er den måneden det kjøpes mest alkohol i Norge. Jeg tror nok mange barn og unge kjenner på ubehag knyttet til voksnes alkoholbruk, også når det gjelder hvordan bestefar eller bestemor drikker. Det kan være ubehagelig å oppleve at det trygge fanget ikke lenger er som det pleier, sier Randi Hagen Eriksrud i Av-og-til.

Hun peker på at det i dag er eldre som drikker oftest alkohol.

– Mens man i tidligere tider inviterte gjester på kaffe og småkaker, er det for dagens seniorer ofte like naturlig å åpne en flaske vin, sier Eriksrud.

Hun oppfordrer besteforeldre til å bytte ut noen av alkoholenhetene med alkoholfrie varianter i julen.

– Jeg tenker det er lurt å se på forbruket sitt av hensyn til de yngste. Å få barnebarn er livets dessert, og den desserten smaker kanskje ikke like godt når man er småbrisen. Mange tilbringer julen sammen med barn og barnebarn, og vi vet at mange barn synes det er ubehagelig og skummelt hvis bestemor eller bestefar blir beruset, sier Eriksrud.

Eldre blir raskere beruset

Hun forteller at barn ofte merker endringen før de voksne selv tenker at de har fått nok.

– Barn reagerer på de små endringene. De synes det er skummelt at bestefar lukter litt annerledes, eller at bestemor klemmer litt for ofte og lenge på dem. Derfor er det viktig å si stopp i tide, sier Eriksrud.

I tillegg peker hun på at man kan bli raskere beruset når man er eldre. Kroppen er rett og slett ikke rustet til å tåle like mye når man blir eldre.

Det betyr imidlertid ikke at man må kutte ut all alkohol, ifølge Eriksrud. Man må se an situasjonen, og gjerne snakke med foreldrene til barnet om hva de tenker om alkoholbruk rundt de små. Det er foreldrene som bør ha siste ord her.

– I samme undersøkelse spør vi barna hvor mye de mener voksne kan drikke når de er sammen med barna. Her svarer de fleste null, ett eller to glass. Det bør være en nyttig pekepinn for oss voksne.

Dobling av alkoholbruken

Folkehelserapporten «Alkohol i Norge», basert på tall fra 2016, viser at eldre drikker oftere enn yngre, og de begrenser ikke drikkingen til helgene. Vinkartongen gjør terskelen for å drikke lavere enn hvis man må åpne en hel flaske. Hverdagsdrikkingen dominerer i aldersgruppen over 65.

Som gruppe hadde menn og kvinner over 60 en dobling i alkoholforbruket i løpet av tiårsperioden fra 1995–97 til 2006–08. Holdningene til alkohol har endret seg, mener forsker Elin K. Bye.

– Å kose seg med litt vin framstilles som sosialt og til og med sunt. Men i sum blir det mye å drikke to glass vin hver dag, særlig hvis man er eldre, sier Bye til Forskning.no

Selv om dagens besteforeldregenerasjon har muligheten til å nyte livet og unne seg det lille ekstra, mener folkehelseekspertene at mye taler for at den godt voksne aldersgruppen bør bremse alkoholforbruket.

Økt forbruk hos kvinner

Det er fortsatt menn som drikker mest. Men kvinnene har økt forbruket betydelig, og andelen stordrikkere har også økt mer blant kvinner enn blant menn. Det at kvinner som gruppe drikker mer, er en utvikling som har pågått jevnt og trutt siden midten av 1970-tallet. Det betyr at de kvinnene som i dag er i alderen 70–80 år er første generasjon kvinner som i sitt voksenliv lever i et samfunn med et relativt liberalt syn på alkohol. Åtte prosent av kvinnene mellom 60 og 69 år drikker ukentlig over anbefalte grenseverdier.

For mange eldre er alkohol viktig, særlig i sosiale sammenhenger. Eldre vurderer ofte seg selv som ansvarlige alkoholkonsumenter, med god kontroll. Samtidig kan enkelte oppleve at drikkemønsteret utvikler seg i negativ retning i denne livsfasen. Mange vet ikke at vi ettersom årene går tåler alkohol dårligere enn før eller hvilke medisiner som ikke bør kombineres med alkohol.

– Med alderen får man for eksempel nedsatt lever- og nyrefunksjon, og noen kan få dårligere balanse, påpeker Bye.

Får ikke sitte barnevakt

Psykolog og professor emerita Fanny Duckert blir kontaktet en økende andel kvinner, ofte godt voksne, som søker hjelp for å redusere forbruket. Hun mener det tyder på at kvinner drikker mer enn før, men det kan også være at man reagerer raskere på bestemor.

– Vi vet at man har en lavere terskel for en beruset kvinne enn en beruset mann, sier Duckert til Dagens Medisin.

Duckert forteller at mange opplever å miste kontrollen når de går ut av yrkeslivet.

– En god del av dem som kommer til meg er nyslåtte pensjonister som opplever at det blitt altfor mye alkohol over tid. Før måtte de møte opp til et bestemt klokkeslett og hadde plikter, men så begynner man å drikke mer fordi man ikke har de ytre styringsmekanismene.

Undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet viser at litt under halvparten av dem som drikker to dager i uken eller oftere, ønsker å endre alkoholvanene sine. Det er en tendens til at det er de eldste som i minst grad ønsker å endre alkoholvanene.

Duckert opplever at det er to hovedgrunner til at de eldre oppsøker hjelp: Egen helse eller forholdet til barna.

– De har enten kjent ulike symptomer og er bekymret for å skade kroppen sin, eller de kommer av hensyn til relasjoner til andre. Da særlig barn og barnebarn. Det mange sier, er at de har fått beskjed om at barna deres er bekymret, at de har fått korrektiver om ikke å drikke med barnebarna og at de ikke får være barnevakt, sier Duckert.

At barn og barnebarn reagerer er likevel ikke mer utslagsgivende enn andre typer motivasjon.

– Det viktigste er at man opplever at endring vil utgjøre en positiv forskjell, at man vil få det bedre. Det andre at man må tro på at man selv kan få til en endring, sier Fanny Duckert.

Kilder: avogtil.no, forskning.no, dagensmedisin.no, fhi.no

Artikkelen er først publisert i Vi over 60.