Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.
– Det som gjør det så spesielt vanskelig og sårt var at misjonen sørget for at barna ikke fikk ha kontakt med foreldrene. Foreldrene fikk ikke vite hvor barna var, forteller Grethe Paulsen Vie, etnolog og konservator ved Haugalandmuseet.
Hun snakker om tida fra slutten av 1800-tallet da misjonsorganisasjonen Norsk misjon blant hjemløse, stiftet av sokneprest Jakob Walnum, fikk «carte blanche» fra regjeringen til å gjennomføre en omfattende og brutal assimileringspolitikk. Misjonen tok romanibarn fra sine foreldre og plasserte dem på barnehjem for at de skulle fornorskes. De skulle tas fra foreldrene så tidlig som mulig for at de skulle lære seg norsk språk og kultur. Målet var at de ikke skulle huske foreldrene eller noe av reisekulturen de var en del av.
Askviknes i Os i Hordaland var det første av seks barnehjem som ble etablert for romanibarn 27. juni 1900. Det var planlagt plass til 25 barn og opptaksalderen skulle være under fire år. Vie forteller om barn som rømte fra barnehjemmet fordi de savnet familien.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
Velkommen til vårt kommentarfelt
Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.