(Vi.no): - I perioder har jeg hatt så fryktelig vondt at jeg bare ville låse døren og ikke se andre mennesker. På det verste sto jeg opp fire-fem ganger hver natt for å bevege meg, smertene var så sterke at jeg ikke kunne ligge i sengen lenge.

Anne Bjørg Evenstad (57) har psoriasis artritt, en revmatisk sykdom som hun må leve med resten av livet.

Men det skulle gå mange år før riktig diagnose ble stilt.

Rammer skjelett og bindevev

Evenstad er en av over 300.000 nordmenn som er diagnostisert med en form for revmatisme. Per i dag finnes det over 200 forskjellige revmatisme diagnoser, ifølge Norsk Revmatikerforbund.

Nina C. Bryhn, indremedisiner og fast ekspert hos Lommelegen.no, forteller at revmatisme er en fellesbetegnelse på sykdommer som rammer muskler, skjelett og bindevev.

De revmatiske sykdommene kan ifølge Bryhn deles inn i fire grupper:

• de inflammatoriske sykdommene
• de degenerative sykdommene
• bløtdelssykdommer
• revmatiske symptomer - manifestasjoner av ikke -revmatiske sykdommer

- Sykdommene er ofte kroniske eller residiverende, det vil si at de kommer og går. Symptomer er ofte smerter i muskler, ledd, skjelett og nedsatt funksjon i større eller mindre grad, sier Bryhn til Vi.no.

- Sykdommene har en tendens til å variere i intensitet, så man kan føle seg fin en dag og veldig syk neste dag, forklarer legen videre.

Ved noen revmatiske diagnoser kan også huden, lungene, slimhinnene og andre organer bli rammet.

Viktig med tidlig diagnose

Bryhn forteller at de vanligste revmatiske sykdommene i dag er artrose, leddgikt, fibromyalgi, Raynauds fenomen og urinsyregikt.

Ifølge Norsk revmatikerforbund kan de ulike revmatiske sykdommene arte seg veldig ulikt, men felles for dem alle er at en tidlig diagnose og tilrettelagt behandling sammen med livsstilsendringer, kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten til den som lever med sykdommen.

Trude (57) og datteren Victoria (25) lider av usynlig sykdom: - Det verste er å ikke bli trodd

For Evenstad skulle det derimot ta hele 25 år før legene fant ut hva som feilte henne:

- Alt startet da jeg var tolv år. Jeg fikk voldsomt vondt i knærne, de hovnet opp, og det ble veldig vondt å gå. Så fikk jeg vondt i hoftene, og til slutt spredte dette seg til hele kroppen. Da skjønte jeg at det var noe som ikke stemte, sier 57-åringen fra Rørvik.

Sjelden sykdom

De neste årene var preget av utallige legebesøk for Evenstad, inn og ut av sykehus, prøver og undersøkelser.

Først da hun var 35 år, henviste en revmatolog på Sykehuset Namsos henne til revmatisk avdeling ved Östersunds Sjukhus i Sverige som Namsos samarbeidet med.

Da ble diagnosen stilt: Psoriasis artritt.

En av årsakene til at det kan ha vært utfordrende å komme frem til diagnosen, er at dette ikke er en vanlig revmatisk sykdom i Norge, ifølge Bryhn.

Boblebad og trening

Evenstad var veldig dårlig på det tidspunktet hun fikk diagnosen.

- Jeg fikk beskjed fra min fysioterapeut at hvis jeg ikke startet med behandling umiddelbart, ville jeg havne i rullestol innen jeg fylte 40 år. Jeg ble også fortalt at jeg hadde muskler lik en 80-åring. Da fikk jeg øynene opp for trening, forteller 57-åringen.

Slik takler Jan livet med Parkinson

I Sverige begynte hun å trene fast, samtidig ble hun av Rikshospitalet innvilget en behandlingstur til Tyrkia for en måned. Oppholdet bestod av å trene i varmebasseng, styrketrening og massasje for musklene.

- Da ble smertene mindre, jeg fikk et mye bedre liv. Jeg begynte også på medisiner som virket godt i ni år. Etter dette responderte ikke kroppen min på denne medisinen mer.

Evenstad fikk vondt igjen og opplevde da perioder hvor hun nesten ikke kunne gjøre noe som helst. Hjemme måtte mannen, Tor Arne, pusse opp badet slik at de kunne få plass til et boblebad.

- Jeg bodde nærmest i boblebadet fordi varmt vann og bobler for massasje var det eneste som lindret smertene og hjalp meg til å fungere, sier hun.

Nytt liv etter medisin

Etter ett år med intense smerter, ble Evenstad innvilget en biologisk medisin som heter Benepali. Dette er en svært dyr medisin som kun gis pasienter som har forsøkt det aller meste uten å ha merket noen bedring. Medisinen settes med sprøyte en gang i uken, og den skal bremse utviklingen av revmatismen samtidig som den virker smertelindrende.

- Historien til Unni er helt spesiell. Hun er et levende eksempel på at det aldri er for sent å begynne

- Jeg opplevde full virkning av medisinen allerede første natten, jeg fikk et nytt liv, og det var helt vidunderlig! Så jeg håper bare at den vil fortsette å fungere i mange, mange år til, smiler Evenstad.

Hun har fortsatt med trening i varmebasseng tre ganger i uken i tillegg til å være jevnlig i bevegelse med turer i skog og mark.

- Men jeg kan ikke gå på lange fjellturer sammen med mannen min som er veldig glad i det. Det kan jeg bare glemme. Ellers fungerer hverdagen greit slik at jeg kan være med på det aller meste, forteller 57-åringen.

Evenstad ble ufør da hun var 35 år, men i dag jobber hun som frivillig tillitsvalgt i barne- og ungdomsgruppen til NRF.

- Jeg elsker å jobbe med revmatikersaken, særlig rettet mot barn og ungdom. Jeg tenker på hvor mye jeg slet selv da jeg var 12 år, og hvor lang tid det tok for legene å finne ut av dette. Det vi jobber mest mot er tidlig diagnostisering slik at unge skal få et så godt liv som mulig, sier Evenstad.

Rammer i voksen alder

Ifølge Bryhn blir de fleste revmatiske sykdommer mer vanlige med årene, særlig de degenerative sykdommene. Artrose og urinsyregikt er ofte mer vanlige jo eldre vi blir.

- Vi kan ikke si helt sikkert hvem som kommer til å bli rammet av revmatisme, men noen av syndromene er mer arvelig enn andre, og de fleste er antageligvis genetisk betinget på et vis, sier Bryhn.

- Ankyloserende spondylitt har gener som kan videreføres til barn, og det har også leddgikt. Lupus er mer vanlig hos folk som har fått mange skader eller har gjort gjentatte aktiviteter gjennom hele livet.

Ifølge Nina C. Bryhn har forskere også funnet at hormoner kan påvirke revmatisme, og også diett og hvilket kjønn man er.

- Hvis man har symptomer, bør man snakke med legen sin da tidlig diagnose og behandling er viktig og forbedrer livskvaliteten i disse sykdommene, understreker legen.

Revmatiker-familie

Anne Bjørg er ikke den eneste i familien som sliter med revmatisme. Også hennes tre barn på 29, 37 og 38 år har fått revmatiske diagnoser, i likhet med Anne Bjørgs søsken.

- Alle sammen sliter med muskler og ledd. Barna har litt ulike diagnoser, men utfordringen er å få helt riktig diagnose. Nå er det faktisk noen av barnebarna som mine som har begynt å slite med muskler og ledd også, de er under utredning. Revmatisme ligger i genene, forteller Anne Bjørg.

Ikke nok med det; mannen hennes, Tor Arne (60), har også revmatisme av typen Bekhterev.

- Det var rett og slett helt tilfeldig. Vi hadde vært sammen i mange, mange år før han fikk diagnosen i godt voksen alder. Så han skjønner meg godt, jeg kan nesten si at jeg var så heldig som fant meg en mann som også har revmatisme, ler Anne Bjørg.

For hun kan spøke om sykdommen sin, da blir alt lettere å takle. Hun må tross alt leve med det.

- Ja, jeg har tunge perioder, men nå går det veldig greit. Jeg kjenner at behandlingen funker, og da er jeg positiv til fremtiden.

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement