Aortaaneurisme

Aneurisme på hovedpulsåren: Hva er det?

Den amerikanske sportsjournalisten Grant Wahl (49) kollapset og døde mens han rapporterte fra kvartfinalen i fotball-VM i Qatar. Dødsårsaken var en aneurisme på hovedpulsåren. Hva i all verden er det?

DØDE BRÅTT UNDER VM: Den amerikanske sportsjournalisten Grant Wahl døde brått av en sprukket aneurisme på hovedpulsåren, mens han dekket kvartfinalen mellom Argentina og Nederland i fotball-VM. Foto: NTB/AP Photo/Graham Dunbar
DØDE BRÅTT UNDER VM: Den amerikanske sportsjournalisten Grant Wahl døde brått av en sprukket aneurisme på hovedpulsåren, mens han dekket kvartfinalen mellom Argentina og Nederland i fotball-VM. Foto: NTB/AP Photo/Graham Dunbar Vis mer
Publisert

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Det er ikke til å komme bort fra: Årets fotball-VM skapte ikke bare glede og jubelscener, verken før, under eller etter selve turneringen.

Men en av de triste VM-nyhetene hadde verken noe med menneskerettighetsbrudd, regnbueforbud eller korrupsjon å gjøre, men gjaldt en amerikansk sportsjournalist: 49 år gamle Grant Wahl kollapset i kommentatorboksen og døde nærmest momentant mens han rapporterte fra kvartfinalen mellom Argentina og Nederland.

Dødsårsaken var en såkalt aortaaneurisme. Men hva er det egentlig?

Utposning på hovedpulsåren

En aneurisme er en utposning i åreveggen til en pulsåre, som regel hovedpulsåren (aorta). Dersom åreveggen er svekket kan den gi etter og bule utover i et avgrenset område, slik at det oppstår en utposning på pulsåren.

Tilstanden bygger seg opp over flere år, og er i seg selv ufarlig så lenge utposningen ikke blir så stor at åreveggen sprekker. Dersom dette skjer, vil pasienten få store indre blødninger, og dødeligheten er på nærmere 90 prosent. Det var dette som skjedde med Grant Wahl. Sportsjournalisten fikk raskt førstehjelp av helsepersonell som var på stedet, men var død før han ankom sykehuset 20 minutter etter at han kollapset.

Økt risiko for menn

Langt flere menn enn kvinner rammes av slike utposninger på hovedpulsåren. Ifølge Store medisinske leksikon forekommer aortaaneurisme fire til fem ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner, og hos menn over 65 år forekommer det fem til ti ganger hyppigere. Aneurismer hos personer yngre enn 55 år er relativt uvanlig, men risikoen øker med alderen, også for kvinner.

Viktige risikofaktorer er røyking, alder, kjønn (mann) og høyt blodtrykk. Arv har også stor betydning, og du har to til fem ganger økt risiko dersom du har nære slektninger med aneurisme.

Kan oppstå i alle pulsårer

Ifølge Store medisinske leksikon kan aneurisme oppstå i alle pulsårer, men er mest vanlig i hovedpulsårens nedre del, i buken nedenfor avgangen av nyrepulsårene. Det kalles da abdominalt aortaaneurisme, ofte forkortet til AAA. Aneurisme kan også forekomme nærmere hjertet, på hovedpulsåren i brysthulen. Det er langt mer sjelden, men det er denne typen Grant Wahl hadde. 20 prosent av alle som har aneurisme i brysthulen har en nær slektning med samme tilstand.

Hovedpulsåren i buken er normalt om lag to centimeter i diameter. Små aneurismer med en diameter på opptil fem centimeter gir som regel ingen komplikasjoner, og behandlingen består av jevnlige undersøkelser med ultralyd for å følge med på om den vokser. Som regel vokser de langsomt, og for enkelte kan det være nok å gå til kontroll annet hvert år.

Slik kan du forebygge

Har du oppdaget at du har en utposning på hovedpulsåren, er det mye du kan gjøre selv for å forebygge at den vokser. Å slutte å røyke er avgjørende, ettersom røyking fører til hurtigere vekst. I tillegg bør du ha kontroll på blodtrykket ditt, og bruke blodtrykksmedisiner dersom det er for høyt.

Høyt kolesterol er heller ikke gunstig. Aneurisme har ofte sammenheng med aterosklerose, også kalt åreforkalkning. Dette er ansamlinger av fett i mellomstore og store arterier, som fører til at blodet får trangere eller nesten ingen passasje, samt at årene blir stivere på grunn av kalk åreveggen. Ved å senke kolesterolet kan du redusere og forebygge åreforkalkning, noe som igjen kan bidra til å holde aneurismen i sjakk.

Risikoen for at aneurismen skal sprekke er relatert til størrelsen. Er aneurismen større enn 5,5 centimeter for menn og 5 centimeter for kvinner, øker risikoen for komplikasjoner og forebyggende kirurgi anbefales.

Symptomer

Små aneurismer gir vanligvis ingen symptomer, og blir ofte oppdaget helt tilfeldig etter ultralyd, MR eller CT foretatt av andre årsaker. Den amerikanske sportsjournalisten Grant Wahl var ikke selv klar over at han hadde det, og dødsårsaken ble fastslått etter en obduksjon.

Store aneurismer gir som regel heller ingen symptomer, men enkelte får smerter i magen, lysken eller ryggen. Dette kan være et tegn på at aneurismen snart kan briste. I så fall vil operasjon tilrådes så snart som mulig.

Behandling

Dersom aneurismen er veldig stor eller det er fare for at den kan briste, vil pasienten bli anbefalt kirurgisk behandling.

Inngrepet kan enten foretas ved åpen operasjon, der man åpner bukveggen eller brystkassen og erstatter den rammede delen av hovedpulsåren med en kunstig blodåre, eller ved såkalt endovaskulær tilnærming, som er blitt stadig mer vanlig. Da fører man inn ett eller flere stentgraft - et rør bestående av et metallskjelett dekket med en vanntett duk - via blodårene i lysken, og plasserer dem slik at aneurismen blir utelukket fra blodsirkulasjonen. Ifølge Store medisinske leksikon er resultatene av en slik forebyggende operasjon svært gode.

Fordi aneurisme ikke gir symptomer og kan være vanskelig å oppdage, har flere land innført screening for å oppdage det, deriblant Sverige, Storbritannia og deler av USA. I Norge er dette ikke systematisk innført.

Vi bryr oss om ditt personvern

Vi er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer

Velkommen til vårt kommentarfelt

Vi setter pris på kommentarer til artiklene på vi.no. Husk at mange vil lese det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig. Vi gjør oppmerksom på at alle innlegg kan bli redigert eller fjernet av redaksjonen.