Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

- Når den ene i et parforhold blir alvorlig syk, påvirker det begge to, og på mange flere måter enn det rent helsemessige, sier Siri Dalsmo Berge.

Hun er utdannet lege fra NTNU, spesialist i allmennmedisin og har videreutdanning i parterapi. Ved siden av fastlegejobben i Arendal er hun doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) og forsker på hvordan fastleger håndterer pasienters samlivsproblemer i konsultasjonene.

Nå har hun skrevet boka «Bruksanvisning for parforholdet» - en slags guide til hvordan bevare gnisten og få forholdet til å vare gjennom både småbarnsperioden, overgangsalderen, pensjonisttilværelsen - og alvorlig sykdom.

- Rollene endrer seg når den ene blir syk. Kanskje har den som nå er syk tidligere vært den sterkeste, mens den andre har vært vant til å få god støtte av partneren sin. Med alvorlig sykdom vil det kunne forsvinne litt, og den andre vil kanskje føle seg mer alene, sier hun.

Gitte (60) sluttet i jobben, solgte huset - og kjøpte bobil

Vi Pluss

Halsplager kan avsløre sykdom

Vi Pluss

Sex og sårbarhet

Det er lett å forstå at i et parforhold der den ene er alvorlig syk, kan sexlivet bli vanskelig. Men det er ikke bare her mange strever, mener Dalsmo Berge.

- Sex og fysisk nærhet er viktig, men det å være kjærester handler om mye mer enn det. Også det å være der for hverandre vil endre seg når den ene er syk, sier hun.

Klarer man å snakke sammen så åpent og ærlig som mulig om hvordan sykdommen påvirker begge to, kan det hjelpe, mener hun. Men hun erkjenner at det ikke nødvendigvis er bare enkelt.

- Ikke alle har ord for akkurat dette, det kan være så sårbart. Men hvis man klarer å snakke sammen uten å være anklagende eller bitter, kan det gjøre situasjonen lettere å håndtere.

Pensjonsretten kan forsvinne: Dette må du vite om ektefellepensjon

Vi Pluss

Ytre fiende

Sykdom er en kjent belastende faktor for et parforhold som ofte gjør parforholdet mer krevende. Hennes råd er å tenke på sykdommen som en utenforstående ting, som en ytre fiende som truer begge to.

- Det hjelper å tenke at det ikke den som er syk som er problemet, men sykdommen i seg selv. Hvordan kan dere ta vare på parforholdet og hverandre oppi dette?

Det er ingen fasit på hvor mye av pleiebehovet partneren skal stå for, og hvor mye for eksempel hjemmetjenesten skal gjøre. Noen synes det er bra å få hjelp utenfra, andre synes det er invaderende å få fremmede inn i huset hver dag. Også her må man snakke sammen og bli enige om noe som passer for begge, råder hun.

Gift i 60 år: - Vi har aldri forsøkt å eie hverandre

Vi Pluss

Nøkkelen til å finne kjærligheten som voksen

Vi Pluss

Demens er ekstra krevende

Demens er en sykdom som stadig flere av oss rammes av. I dag lever 100 000 nordmenn med demens, og tallet er forventet å dobles i løpet av de neste tjue årene.

- Demens kan være krevende for parforholdet. I starten vil ofte begge oppleve at det er vanskelig, men etter hvert som sykdommen øker på, vil den som er syk sjeldnere legge merke til hvordan det påvirker partneren. Jeg har snakket med mange par der den som har demens ikke helt ser problemet og synes det går greit. Men det er ofte ikke like greit for partneren, sier hun.

Dalsmo Berges erfaring er at de parene som har hatt et godt samliv tidligere, oftere klarer å finne nye måter å ha det godt sammen på når den ene blir syk. Men om det har vært vanskelig før, blir det ikke lettere av at den ene blir syk.

- Hvis man har med seg mange sår fra tidligere i parforholdet, kan de blusse opp igjen. For eksempel hvis den som blir syk ikke har stilt opp så mye for partneren sin tidligere: Kan man da forvente at partneren skal stille opp nå? spør hun.

- Det var vondt å se at den du var mest knyttet til, sakte mistet kontrollen over sitt eget liv

- Gjør ting sammen

Det kan også være vanskelig dersom egenskaper du satte stor pris på hos partneren, for eksempel fysisk eller mental styrke, forsvinner med sykdommen. Eller hvis personligheten forandrer seg mye, slik det kan skje ved demens.

- Det blir vanskelig å snakke sammen når den ene ikke husker noe fra gang til gang. Da kan det være lettere å gjøre ting sammen, eller mimre tilbake gjennom å se på gamle bilder eller snakke om tidligere opplevelser, sier hun.

- Og husk at det er lov å ha pause. Si ja til avlastning og hjelp, og gjør hyggelige ting på egen hånd. Det er veldig slitsomt å være den som passer på hele tiden.

Utfordringene som oftest tærer på forholdet

Ukjent arving: Besøker fortsatt gravene til de som døde alene

Ventesorg

Generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen bruker ordet «ventesorg» om det å leve med en som har demens. Ordet kan beskrive både sorgen over at den du er sammen med endrer seg underveis i sykdommen, og sorgen over alle drømmer og framtidsplaner som må legges bort på grunn av sykdommen, mener hun.

- Demens endrer alt. Man går fra å være et par og et team, kjærester, foreldre og besteforeldre, til å ha en relasjon som blir stadig mer skjev etter hvert som den ene blir mer hjelpetrengende og den andre må gi stadig mer hjelp. Det er krevende å være nærmeste pårørende til noen med demens, i antall timer som kreves til innsats for å ivareta den syke og i følelser som er tunge å bære. Parforhold og partnerskap blir borte, selv om de sterke og gode følelsene fortsatt finnes hos begge. Det blir noe helt annet, sier hun.

- Hvilke grep kan man ta for å ta vare på parforholdet når man går fra å være kjærester til å bli pasient og pleier?

- Med demens handler det om å jakte på de gode øyeblikkene når sykdommen har kommet dit at vi ikke lenger kan skape gode minner. Det finnes fortsatt mange gode fellesopplevelser igjen, fra en konsert, en tur eller en kveld med gode venner, sier Gerhardsen.

Glemskheten du bør ta på alvor

- Pappa følte at han bare var en byrde

- Trenger andre mennesker

En utfordring mange tar opp med Nasjonalforeningen er savnet etter en samtalepartner, når både ord og tanker blir borte. Både støttespilleren og diskusjonspartneren forsvinner.

- I en slik relasjon er det mye frustrasjon og savn. Å ha andre mennesker rundt seg hjelper. For ofte opplever folk at nettverket trekker seg unna ved en slik diagnose, mens det som trengs er at mange er med og slår ring om par og familier som berøres av demens. Det trengs mennesker som kan stille med tid, som kan løse praktiske oppgaver og som bare kan bli til kaffe for å fylle det tause tomrommet som kan bli når en har langt framskreden demens, sier Gerhardsen, og utdyper:

- Venner og familie som stiller og som kan fylle tomrommet gir også påfyll og krefter til å stå i en vanskelig hverdag med en som har demens. Å gi pårørende pauser og tid til å lade, er også en omsorg for den som er syk, fordi den pårørende da får hentet seg inn og kan orke å stå i situasjonen med den innsatsen, omsorgen og tålmodigheten som trengs, sier hun.