Kostråd

Alt om de nye kostholdsrådene

Mer grønt og mindre kjøtt er hovedbudskapet i forslaget til nye fellesnordiske kostråd som nå er sendt på høring. Og ja, ikke minst: Unngå alkohol. Selv om helse er hovedfokus, er klima, miljø og bærekraft vektlagt i de nye anbefalingene.

KOSTRÅD: De norske kostholdsrådene skal oppdateres - og da vil de nordiske anbefalingene som nå er ute på første høring være viktige. Mer frukt, grønt og belgfrukter - og mindre rødt kjøtt, er hovedbudskapet. Men vi bør likevel ikke spise mer hvitt kjøtt selv om vi kutter det røde. Da er det heller en helt annen matvare du bør putte inn i menyen: Belgfrukter. Foto: NTB/Shutterstock Vis mer

Kristin Sørdal

Publisert onsdag 12. april 2023 - 11:54

Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

Dagens norske kostråd, altså myndighetenes anbefalinger om hva vi bør spise, er basert på nordiske anbefalinger fra 2014. Disse anbefalingene oppdateres med jevne mellomrom og nå er førsteutkastet til nye nordiske råd klare - og sendt på første offentlige høring.

Det som er helt nytt med disse nye kostholdsanbefalingene er at bærekraftsaspektet i kosthold også skal spille inn.

Dermed er det ikke kun menneskets helse og næringsbehov som vektlegges i de nye anbefalingene, men hvordan vi bør spise for å holde oss friske - uten å påvirke klima og miljø unødvendig.

Og det betyr mindre kjøtt og mer grønt:

– Forskningen er tydelig på at det beste for klima og miljø er å minske kjøttforbruket og i stedet spise mer belgvekster, grønnsaker og fullkornsprodukter. Det vil også være det beste for helsa, sier Hanna Eneroth, ernæringsfysiolog på Livsmedelsverket, som er tilsvarende det norske Mattilsynet.

Tre kvinner om livet med sine «tabusykdommer»: - Kan ikke gjemme den

Vi Pluss

- Balansen kan trenes opp, uansett alder

Vi Pluss

Eneroth er også med i arbeidsgruppen som jobber med de nye fellesnordiske anbefalingene. Det er Norge som leder arbeidet hvor mer enn 350 eksperter innenfor ernæring, helse og klima/miljø deltar.

Annonsørinnhold

Slik finner du billigste mobilabonnement

Førsteutkastet er på høring fram til siste halvdel av mai - og den endelige rapporten med de nye anbefalingene skal være klar i juni 2023.

I den ferske Folkehelsemeldinga som ble presentert rett før påske, skriver departementet at de nye anbefalingene vil bli en viktig del av grunnlaget for en revidering av de norske kostrådene fra Helsedirektoratet.

Du kan lese førsteutkastet med anbefalingene her, hos Helsedirektoratet (kun på engelsk).

Enkel yoga for rygg, nakke og skuldre

Vi Pluss

De største «Nav-lønningene» går til Thailand: Alt om utenlands-pensjonene

Vi Pluss

Dette skal vi spise nå

Overordnet er dette de nye NNR-anbefalingene for kostråd (NNR, Nordic Nutrition Recommendations):

- Det anbefales å konsumere overveiende plantebasert kosthold med høyt innhold av grønnsaker, frukt, hele korn, fisk, meieriprodukter med lite fett, belgfrukter, og lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, sukkersøtede drikkevarer, sukkerholdig mat, salt og raffinerte korn, skriver arbeidsgruppen i den ferske rapporten.

Det er nærmere definerte råd for matvarer som egg, meieriprodukter, kjøtt, fettsyrer, frukt, grønt og mer, som du kan lese om litt mer i detalj nedenfor.

Mindre kjøtt - og mer enn fem om dagen

Ut fra en samlet vurdering av effekten på helse, klima og miljø anbefaler nå de nordiske kostholdsrådene at forbruket av kjøtt og kjøttprodukter er høyst 350 gram per uke.

Dette vil i så fall bety en vesentlig reduksjon fra dagens anbefaling:

Ifølge de norske kostrådene fra Helsedirektoratet vi har per i dag, er anbefalingen å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt til 500 gram per uke.

- Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe, sau og geit, skriver Helsedirektoratet i dagens kostråd, der de også påpeker at man bør velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter.

I de nye NNR-anbefalingene presiserer de at reduksjonen i rødt kjøtt ikke bør erstattes av hvitt kjøtt - men heller med belgfrukter. Dette for å minimere miljøpåvirkningen. NNR-gruppen understreker at det ikke er ønskelig med en økning av forbruket av hvitt kjøtt - men at det heller er ønskelig med en reduksjon.

Et bedre alternativ enn potet, ris og pasta?

Vi Pluss

Bør du styre unna søtstoffer? Dette sier ny forskningsgjennomgang

Vi Pluss

Dersom anbefalingene i de nye nordiske NNR-rådene blir stående, vil det også bety en vesentlig endring i anbefalingen om inntak av frukt og grønt:

Med dagens kostråd fra Helsedirektoratet er anbefalingen at du spiser fem porsjoner om dagen med frukt og grønt. Hver porsjon er beregnet til 100 gram - slik at totalinntaket bør ligge på 500 gram om dagen.

I de nye NNR-rådene er anbefalingen økt til mellom 500 og 800 gram per dag. I tillegg anbefales det å erstatte endel av kjøttforbruket med plantebasert kost som belgfrukter.

Dette er de nye nordiske kostholdsanbefalingene

Drikke: Moderat forbruk av kaffe og te kan være en del av et sunt kosthold. Forbruket skal være begrenset til maksimalt inntak tilsvarende 400 mg koffein/dag. Forbruk av energidrikker, ufiltrert kaffe, drikke med søtningsstoffer og sukkerholdig drikke bør begrenses.

Frokostblandinger: Inntak tilsvarende 90 g fullkorn/dag. Noen ytterligere fordeler ved inntak opptil 210 gram/dag. Fullkorn bør fortrinnsvis brukes, fremfor ris. Korn kan bidra til redusere klimapåvirkning av dagens dietter fordi de har lave klimagassutslipp.

Frukt, grønnsaker, bær: For voksne anbefales det å konsumere en rekke grønnsaker, frukt og bær, minst 500-800 gram/dag. Minst halvparten bør være grønnsaker. Grønnsaker, frukt og bær kan bidra til å redusere klimapåvirkning fra dagens dietter fordi de har lave klimagassutslipp.

Poteter: Poteter kan være en del av en sunt og miljøvennlig kosthold. Poteter kan inkluderes som en betydelig del i det vanlige kostholdsmønsteret i nordiske og baltiske land. Potet-produkter med tilsatt salt og fett bør begrenses. Poteter kan bidra med å redusere klimapåvirkningen av dagens dietter pga lave klimagassutslipp.

Fruktjuice: Fruktjuice kan være en del av anbefalingen for frukt og grønnsaker. Frukt juice bør bidra til maksimalt 100 g/dag.

Belgvekster/belgfrukter: Belgvekster/belgfrukter skal være del av et sunt og miljøvennlig kosthold. Belgvekster/ belgfrukter bør inkluderes som en betydelig del i kostholdsmønsteret i nordiske og baltiske land. I dietter med begrensede mengder kjøtt, er belgvekster/belgfrukter viktige tilbydere av næringsstoffer som protein, jern og sink.

Nøtter og frø: Det anbefales å konsumere en daglig porsjon 20-30 gram eller mer, usaltede nøtter og frø. Nøtter og frø kan evt bidra til å redusere klimapåvirkning fra dagens dietter fordi de har lave klimagassutslipp og høy næringstetthet.

Fisk: Det anbefales å spise 300-450 g/uke, og minst 200 g/uke bør være fet fisk. Det er anbefalt å konsumere fisk fra bærekraftig forvaltede fiskebestander.

Rødt kjøtt: Av helsemessige årsaker, bør inntak av rødt kjøtt være lavt og ikke over 350 gram/uke (spiseklar vekt). Bearbeidet rødt kjøtt bør være så lavt som mulig. Av miljømessige årsaker, bør forbruket av rødt kjøtt være betydelig lavere enn 350 gram/uke (spiseklart). Reduksjonen av rødt kjøttforbruk bør ikke resultere i en økning i forbruk av hvitt kjøtt. For å minimere miljøpåvirkningen, bør kjøttforbruk erstattes med økt forbruk av planter og andre matvarer som belgfrukter.

Hvitt kjøtt: For å minimere miljøpåvirkningen, bør ikke forbruk av hvitt kjøtt økes fra nåværende nivåer, og fortrinnsvis være lavere. Inntak av bearbeidet hvitt kjøtt bør være så lavt som mulig. For å minimere miljøpåvirkningen bør kjøttforbruket erstattes med økt forbruk av planter og matvarer som belgfrukter.

Melk og meieriprodukter: 250-500 gram/dag av hovedsakelig lettmelk og andre lette meieriprodukter (10 g ost er lik 100 g melk). Hvis forbruk av melk og meieriprodukter er lavere enn 250 gram/dag, kan produkter byttes ut med andre matvarer eller berikede matekvivalenter.

Egg: 0-1 egg/dag

Fett og oljer: Det anbefales å konsumere vegetabilske oljer tilsvarende minimum 25 g/dag og begrense forbruk av smør og tropiske oljer.

Søtt: Det anbefales å begrense forbruket av søtsaker og annen sukkerholdig mat.

Kilde: NNR2023, Helsedirektoratet

Bør du eie eller leie bolig når du blir eldre? Svaret kan overraske deg

Vi Pluss

De som drikker mest er de som tåler det dårligst

Vi Pluss

- Unngå alkohol

- Basert på det som finnes av bevis, anbefales det å unngå inntak av alkohol, skriver arbeidsgruppen i rapporten om de nye NNR-rådene.

De poengterer at alkohol ikke er et nødvendig næringsstoff og at energiinntaket påvirker kvaliteten på kostholdet negativt, ut fra et ernæringsmessig synspunkt.

- Basert på dette og ny systematisk forskning og anbefalinger - og at det per nå ikke har vært mulig å fastsette et trygt nivå for alkoholforbruk, anbefaler NNR2023 at man unngår alkohol, ifølge rapporten.

De understreker at anbefalingen er avholdenhet for barn, ungdom, gravide og ammende mødre.

- Inntak av alkoholholdige drikkevarer bidrar til negativ miljøpåvirkning, legger de til.

I dagens anbefalinger om alkohol fra Helsedirektoratet heter det at fra et ernæringsmessig synspunkt, bør inntaket av alkohol begrenses og ikke overstige omtrent 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g per dag for menn. De skriver også at ut fra en samlet vurdering av helsemessige og sosiale konsekvenser av bruk av alkohol, anbefaler Helsedirektoratet at man ikke drikker alkohol for helsens skyld, at man unngår beruselse, og tenker over de situasjonene der man inntar alkohol.

Skal tilpasses norske forhold

De nordiske NNR-anbefalingene skal tilpasses forholdene i de enkelte land.

- Når de oppdaterte NNR-anbefalingene er ferdigstilt sommeren 2023 vil det deretter utarbeides nye/reviderte kostråd i de enkelte land, der også nasjonale hensyn tas. Altså er grunnlaget for rådene det samme i de nordiske og baltiske landene, men de enkelte nasjonale rådene kan likevel ha ulikheter, forteller divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet i denne artikkelen på Vi.no.

Hun understreker at de nasjonale kostrådene i stor grad baserer seg på NNR, med lokale justeringer der det er behov for dette. Dermed kan man for eksempel få forskjeller i rådene i de enkelte nordiske landene, som eksempelvis danskenes råd om å spise maks to egg i uka.

I de nye NNR-rådene som nå er presentert, står det at anbefalingen er 0-1 egg per dag.